Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Torstein Dahle fra Rødt, Heikki Holmås fra SV og Else May Botn fra Arbeiderpartiet innledet til den ene store diskusjonen på Trondheimskonferansens andre dag. Temaet var å utforme en krisepolitikk som ivaretar arbeidsfolks behov.

Dahle som er Rødts partlieder, mente at finanskrisa nå var et uttrykk for systemkrisa i kapitalismen. Han trodde ikke at problemene ville være løst selv om statene nå bruker store ressurser for å motvirke virkningene av finanskrisa.

– Hva vil skje når statene slutter å pøse inn penger, spurte han retorisk og pekte på at da vil de underliggende problemene, kapitalismens krav til vekst, fortsatt være der.

Han mente at det er viktig å vri norske industribedrifter vekk fra oljeinvesteringer og over på for eksempel jernbaneutbygging.

Dahle høstet applaus da han foreslo en litt utradisjonell finansiering av likelønnspotten på tre milliarder kroner. 940 partnere i de største advokatfirmaene tok i fjor ut 3,83 milliarder kroner i utbytte. Hvis en brukte tre milliarder av denne summen til likelønnspott, ville advokatene likevel sitte igjen med et utbytte på nesten 900.000 kroner.

Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV, brukte en del av innlegget sitt til å skryte av det den norske regjeringa hadde gjort for å motvirke virkningene av finanskrisa.

Men hans viktigste budskap var at finanskrisa var høyresidas krise. Det var deregulering av markedene som hadde ført til finanskrisa, og det var den rødgrønne politikken som hadde sørget for at virkningene i Norge ikke hadde blitt verre.

Han trakk også fram Oslo Høyres leder, stortingsrepresentant Michael Tetzschner.

– Tetzschner er for å fjerne fomueskatten, han er for å kutte i arveavgiften, han er for å kutte i skatten til de rikeste og for å kutte i sykelønna. Slike høyrefolk vil vi gjerne ha, sa Holmås.

Han kritiserte forslaget til hoveduttalelse fra konferansen fordi den ikke gikk langt nok. Han ville ha inn krav om å endre allmenngjøringsloven slik at det er fagbevegelsen som forhandler fram nivået uten å måtte vente på at en statlig myndighet skal avgjøre. Han etterlyste også krav om rett til heltid for deltidsansatte.

Holmås fikk god støtte i salen da han tok til orde for at årets tariffoppgjør skal være et likelønnsoppgjør. Men da er det viktig at det ikke fører til nye krav om kompensasjon neste år.

Else May Botn var siste taler. Hennes antikrisemedisin er den norske modellen - med en sterk velferdsstat og en sterk fagbevegelse. Botn er tidligere LO-sekretær, men sitter nå på Stortinget for Arbeiderpartiet i Møre og Romsdal. Hun roste også regjeringas politikk.

Konkret ville hun styrke maritim sektor. Verftene står foran en svært vanskelig tid, og selv om finanskrisa ser ut til å være over, er ikke krisa i verftsindustrien det på noen måte. Hun hadde tre konkrete krav:

For det første at tida nå inne for å heve kompetansen for de ansatte i verftsnæringen.

For det andre at GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) må bli mer fleksibel slik at det er mulig for næringen å komme inn på nye markeder, som for eksempel vindmølleproduksjon.

For det tredje å stille miljøkrav til nye ordre slik at de nye oppdragene ikke forsvinner ut av landet.