Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Det har blitt formiddag søndag 15. april. Stein Lier Hansen fra Norsk Industri og forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet smiler. Tolv timer på overtid har partene blitt enige om løsningen for frontfaget. Nå er det bare ett hinder igjen. Den nye Industrioverenskomsten som avløser Verkstedsoverenskomsten skal ut på uravstemning. Medlemmene skal gis anledning til å uttale seg om resultatet.

På arbeidsplassene skal de stille seg i kø, merkes av i protokoll, og legge sin stemmeseddel med ja eller nei i urna. Hvis flere enn halvparten av de som jobber på overenskomsten sier ja er forslaget vedtatt. Avstemningen er også bindende hvis deltagelsen er over 67 prosent.

50 000 i demonstrasjon

Sommeren 1934 var dramatiske dager for fagbevegelsen i Norge. 8. juni samlet over 50?000 personer seg utenfor Stortinget. Martin Tranmæl holdt en av sine mest berømte taler: «Borgerskapet er redd arbeiderklassens frammarsj. Derfor gjelder det å stanse den ved disse unntagelseslover […]Veien frem går over de borgerlige partiers lik», tordnet han.

Det som hadde fått Tranmæl, i mange år Arbeiderpartiets mektigste mann, til å ta fram storslegga, var lovene for uravstemninger. Og det var ikke bare borgerskapet Tranmæl tordnet mot. Han sto i spissen for kampen mot sin egen LO-leder.

LO-leder Halvard Olsen var med i Foreningslovskommisjonen. Kommisjonen skulle revidere arbeidstvistloven og foreslo blant annet at det ikke var tilstrekkelig med simpelt nei-flertall ved uravstemningen for at det skulle bli streik. Bondepartiregjeringen grep forslaget med begge hender og fremmet saken for Stortinget.

Fra å være et av de mest kontroversielle temaene i fagbevegelsen har uravstemninger blitt et vanskelig tema. Valgdeltakelsen har etter hvert sunket.

Avslag fra NHO

– 9. mai blir en felles avstemningsdag for de av våre overenskomster som er ferdige, sier Fellesforbundets 1. nestleder, Anders Skattkjær.

Det er et omfattende informasjonsopplegg som settes i verk. Alle medlemmer får tilsendt sitt eget stemmemateriell. På forsida står resultatet, baksida er stemmeseddelen.

– Selv om ikke alle leser informasjonsmateriellet, så har de i alle fall fått det, sier Skattkjær.

– Dere har spurt om å få gjennomføre uravstemning på andre måter, blir det noen endringer?

– Nei, vi har tatt det opp den formelle veien og spurt NHO om det er mulig med elektronisk stemmegivning eller med sms, men fått avslag, sier han. Han vet at det er andre forbund innenfor NHO-området som gjennomfører stemmegivningen på alternative måter, så han er ganske oppbrakt over NHOs avslag. NHO mener det bryter med Hovedavtalen.

– Er det fordi dere har problemer med oppslutningen om uravstemningen dere vil forsøke andre alternativer?

– Nei, men det er et problem å få informert de som er på reiseoppdrag, spesielt hvis det er korte tidsfrister. Noen faller dessverre mellom to stoler. Dessuten går verden videre så det bør være mulig å gjennomføre uravstemningen på en mer moderne måte, sier Skattkjær. Han lover å ta opp reglene for uravstemning ved neste revisjon av Hovedavtalen.

– På de store overenskomstene er det god og til dels svært god deltakelse, sier han.

Ingen uravstemning

Den av Fellesforbundets overenskomster som hadde best oppslutning ved uravstemningen etter oppgjøret i 2010 var Verkstedsoverenskomsten i Forsvaret med nesten 75 prosent valgdeltakelse. Byggeindustrien hadde 72 prosent deltakelse og byggfagene 71 prosent.

Frontfaget hadde imidlertid bare en oppslutning på 66 prosent. Men siden 80 prosent av stemmene var ja-stemmer, holdt det innenfor LOs krav.

Industri Energi har ikke for vane å sende tarifforslagene ut på uravstemning.

– Vi gjør det litt som det passer seg. Gjør ikke alle forbund det, spør forbundsleder Leif Sande.

– Vi har så store forhandlingsdelegasjoner, at hvis det er enighet i forhandlingsdelegasjonen, så godtar vi det over bordet, sier Sande.

– Men er det lov etter LOs vedtekter?

– Ja, LOs vedtekter er bare veiledende på dette punktet. LO-kongressen i 1934 vedtok de vedtektene som vi følger i dag, men i virkeligheten hadde de blitt enige om avstemningsreglene på forhånd med arbeidsgiverne, forklarer Sande.

Og Sande har rett. Da Tranmæl og Bondepartiregjeringa hadde gjort seg ferdig, var det tid for LO-kongress. Lovene, inkludert avstemningsreglene, var vedtatt av Stortinget 18. juni. I november skulle LO avholde sin kongress. Dagen før LO-kongressen hadde en LO-delegasjon vært og diskutert med regjeringen. Regjeringen gikk med på å fjerne loven mot at LO og arbeidsgiverne ble enige om avstemningsregler. Kongressen ble gjennomført uten at de fleste av delegatene visste om denne hestehandelen. Mistilliten mot LO-leder Halvard Olsen var så stor at han ble kastet. Man forhandler ikke bort uravstemningsreglene. Tranmæl ble stående igjen som vinner og fikk sin mann, Olav Hindal, som ny LO-leder.

LOs vedtekter er ikke absolutte: «Tarifforslaget skal som regel legges fram for de medlemmer interessetvisten gjelder», heter det i vedtektenes paragraf 15.1.

«Quick-fix»

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip har fått i oppdrag av LO Stat å gjennomføre en undersøkelse om bruk av uravstemninger.

Det er den lave valgdeltakelsen som bekymrer LO Stat. Undersøkelsen skal ikke være ferdig ennå på et par måneder og det er for tidlig å trekke noen bastante konklusjoner, men noe er det mulig å si:

– Det finnes ikke noen «quick-fix» for å få opp valgdeltakelsen ved uravstemning. Og det er verdt å merke seg at dette er en generell tendens i samfunnet. Når valgdeltakelsen ved kommunevalg er på vei ned mot 60 prosent, så er det kanskje ikke så dårlig når deltakelsen ved uravstemning ligger på det samme nivået, sier han til LO-Aktuelt.

Innen LO Stat har Norsk Tjenestemannslag (NTL) forsøkt å gå nye veier med bruk av elektronisk avstemning uten at det har vært mulig å spore store utslag. Norsk Jernbaneforbund gjennomfører avstemninger på gamlemåten og har bra valgdeltagelse.

Du kan stemme på tre ulike måter, i tradisjonelt brev, elektronisk eller via sms.

– Du kan avgi din stemme via NTLs medlemsportal. Der trenger du medlemsnummeret ditt for å stemme. Hvis du i tillegg prøver å stemme via sms eller brev, blir de stemmene forkastet. Dette skal være så sikkert som det er mulig å få til, sier Geirmund Jor, vikarierende informasjonsmedarbeider i NTL.

– Men uravstemningsmetoden er ikke avgjørende. Det er mobiliseringsarbeidet, møter og informasjonsmateriellet som er avgjørende for deltakelsen, sier Jor.

Norsk Transportarbeiderforbund sliter med oppslutningen om uravstemning innen noen områder.

– Det gjelder først og fremst de områdene som ikke har en fast arbeidsplass hvor det ikke kan være uravstemning på jobben, sier nestleder Lars Johnsen. Kun én av fire langtransport- og taxisjåfører stemmer ved uravstemningen.

– Dette er for lavt, og vi skal nå forsøke om det hjelper med elektronisk uravstemning, sier Johnsen.