Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

– Jeg så med en gang at noe var feil da jeg så bildene av bremsesporene og væskeansamlingen i veibanen på ulykkesstedet, forteller Morten Hagen, faglig sekretær i Fellesforbundet.

Han bestemte seg for å undersøke saken selv, siden han mente bussjåførens rettssikkerhet sto på spill grunnet elendig etterforskning.

Uenige om bremsespor

Vegvesenet og politiet mente at to lange sammenhengende bremsespor, og en væskelekkasje de hevdet var fra bussen, viste at bussen hadde kommet over i motgående kjørefelt, og dermed var skyld i dødsulykken.

Hagen har selv lang erfaring som lastebilsjåfør.

Til behandlingen i tingretten i januar i år, lagde han en rapport som stilte en rekke spørsmål ved etterforskningen.

Hvorfor var det ikke bremsespor fra trekkvogna på vogntoget, kun fra hengeren, hvis sjåføren hadde bremset opp før ulykken?

Dessuten var bremsesporene sammenhengende, noe som rimer dårlig med hvordan bremsene fungerer med ABS-systemet som alle biler, lastebiler og busser har vært utstyrt med de siste 20–30 årene. At så mye væske skulle komme fra fronten på en buss som har motoren bak, fikk Hagen heller ikke til å gå opp.

– På meg virker det som etterforskerne har sett seg blind på bremsesporene. De har trukket en feilaktig konklusjon om hva som var årsaken til ulykken, og deretter lagt opp etterforskningen etter det som bekrefter førsteinntrykket deres, sier Hagen.

Se svar fra statsadvokat og Statens vegvesen lenger nede i saken.

Lekebiler mot PC-simulering

Til hans store overraskelse ble den svært klare dommen i tingretten som frifant bussjåføren for skyld i ulykken, anket til lagmannsretten. At lagmannsretten valgte å behandle anken var enda mer overraskende.

– Men de kjente vel på et press siden både politiet og Statens vegvesen mente at dødsulykken var bussjåførens feil, sier han oppgitt.

Under behandlingen i lagmannsretten, stilte Hagen med mer enn bare en rapport. Mens aktoratet hadde en datasimulert rekonstruksjon av ulykken basert på sine teser om hva som hadde skjedd, hadde Morten Hagen gått i leketøyskassa til sønnen og tatt med seg en lastebil og en buss. I tillegg hadde han fått printet ut veien der ulykken skjedde i riktig størrelsesforhold, sammenlignet med bilene han hadde med. Dermed kunne Hagen vise retten hvorfor han mente at ulykken ikke kunne skjedd slik aktoratet påsto.

– Det var stor interesse for den fremstillingen, smiler Hagen.

LEKENDE LETT: Med sønnens lekebiler kunne faglig sekretær Morten Hagen enkelt vise lagmannsrettens medlemmer hvordan en dødsulykke trolig skjedde. Det gjorde at en bussjåfør ble frikjent for uaktsomt drap.

Roy Ervin Solstad

Ble aldri undersøkt

Hagen viste nemlig at de lange bremsesporene fra hengeren ikke kunne skyldes aktiv nedbremsing fra lastebilsjåføren, men at hengerens luftbremser hadde blitt kuttet, og dermed låst seg som bremsene gjør ved katastrofebremsing. At det som så ut som væsken som havnet i veibanen også var sølt utover siden på bussen, mente Hagen også svekket aktoratets påstand.

– Bussens kjølevæske kan det ikke ha vært, siden bussens motor og kjølevæske er bakerst i bussen, forklarer Hagen.

Men om væsken kom fra bussen eller fra lastebilen ble aldri undersøkt av politiet og veivesenet står det å lese i dommen fra Eidsivating lagmannsrett.

Ville ha en syndebukk

Det mener Hagen viser at både politiet og Statens vegvesen sin etterforskning er slett arbeid.

– De har kommet til en dødsulykke, og lett etter en syndebukk.

– Siden bussjåføren overlevde, har de pekt på ham. For rettssikkerheten til sjåfører er slik etterforskning som politiet og Statens vegvesen har foretatt her, helt krise, tordner Hagen.

Det samme sier ulykkesekspert Harald Klemmetsen. Den pensjonerte politimannen har etterforsket mer enn 600 ulykker i nesten 40 år, og ble hentet inn som ekspert av LO og Fellesforbundet for å bistå i forsvaret av bussjåføren.

– Det jeg reagerer mest på er det faktum at to etater som skal sikre rettssikkerheten gjennom å foreta en korrekt åstedsundersøkelse, har bommet. I ettertid har de ikke kommet med noen erkjennelse av at det finnes andre muligheter enn deres egen påstand. Det virker som de er villige til å være lettvinte, sier Klemmetsen.

Mangler kompetanse

Han sier Folldalulykken ikke er noe enestående eksempel på dårlig etterforskning.

– Jeg satt i et utvalg som skulle se på kvaliteten på etterforskningen i trafikkulykker. Vi sjekket samtlige ulykker i 2012 og fant flere titalls ulykker som ikke var etterforsket forsvarlig, sier han.

Han mener det er mangel på kompetanse som gjør at det svikter.

– Tidligere hadde man trafikketterforskning som eget studium på Politihøgskolen, men det er lagt ned. Det er også færre som har sertifikat for tyngre kjøretøy, og en politimann som ikke forstår tungbiler, sliter når man skal etterforske slike ulykker som den i Folldal, påpeker han.

– Systemsvikt

Klemmetsen mener løsningen i bedre etterforskning ligger både hos Statens vegvesen og Politiet.

– Dette er en systemsvikt, så kompetansen både i politiet og Statens vegvesen må økes. I tillegg må det en rolleavklaring til. I Folldal-saken innrømmet Politiet at man hadde overlatt etterforskningen til Statens vegvesen, så her må det bedre retningslinjer til, sier han.

Når det gjelder innhenting av dokumentasjon og bilder, mener han det ikke burde være så vanskelig.

– Det kan jo fint gjøres uten at man har gjort seg opp noen mening om årsaksforholdet først. Jeg skulle ønske at man brukte krimteknikerne i politiet mer til slik dokumentasjon, enn det man gjør i dag, avslutter Harald Klemmetsen. 

Advokat-skryt og kritikk

Bussjåføren er medlem i Fellesforbundet, og saken ble i begge rettsinstanser ført av LO-advokat Fredrik Wildhagen.

I en kommentar til et Facebook-innlegg fra Hagen om dommen i lagmannsretten, gir advokaten Morten Hagen mye av æren for utfallet i saken.

– Min klient er svært glad og lettet for den fullstendige frifinnelsen, men det er vanskelig å skjønne at denne saken kom så langt som til lagmannsretten. Saken vitner om hvor galt det kan gå om man bestemmer seg på forhånd og ikke etterforsker bredt, grundig og objektivt. Jeg håper inderlig at politi og Statens vegvesen tar lærdom. Dette handler om rettssikkerheten og arbeidsmiljøet for yrkessjåfører. Er uhellet først ute må det være et system som etterforsker både bredt og objektivt, sier Wildhagen i en kommentar til dommen.

Svarer ikke på kritikken

Statsadvokat Thorbjørn Klundeseter i Hedmark og Oppland, vil ikke kommentere kritikken mot Politiet og påtalemyndigheten direkte. I en e-post til Magasinet for fagorganiserte skriver han følgende:

«Skyldspørsmålet er avgjort i lagmannsretten basert på strafferettens strenge beviskrav. Påtalemyndigheten tar derfor dommen til etterretning. Dødsulykker i trafikken har høy prioritet og etterforskning er undergitt de de kvalitetskrav som er stilt fra riksadvokaten. Fagledelse av politiets straffesaksbehandling er et høyt prioritert område innenfor for Den høyere påtalemyndighets virksomhet. Som ansvarlig statsadvokat i denne saken er det ikke naturlig å kommentere generelle utsagn basert på utfallet av en enkeltsak.»

Heller ikke Statens vegvesen vil kommentere kritikken direkte.

– Statens vegvesen bistår politiet med tekniske undersøkelser i etterkant av ulykker. Opplysningene vi gir i våre rapporter må kunne dokumenteres. I denne saken, som i alle, har retten på selvstendig grunnlag vurdert de bevisene og vitneprov som har blitt fremlagt. Statens vegvesen tar dommen til etterretning, skriver Håkon Rosendal i Statens vegvesen på e-post.

Tøffe år

Gjennom Morten Hagen har Magasinet for fagorganiserte vært i kontakt med den frikjente bussjåføren.

Han formidler via Hagen at han ikke ønsker å la seg intervjue i etterkant av dommen.

Det forstår Hagen godt.

– Han kommer fra et lite sted, og han har hatt denne saken hengende over seg i mer enn to år. Folk har jo kikket rart på ham, bare han har kjørt bil til butikken, og tenkt «kjører han bil, etter den ulykken». Han har hatt det tøft, men nå kan han endelig se framover, sier Morten Hagen.