Dette er blant hovedpunktene i regjeringens klimamelding. Oppskriften på hvordan de norske klimamålene skal nås ble presentert onsdag, etter å ha vært utsatt flere ganger som følge av rødgrønn uenighet.

– Vi er blant de land i verden med mest ambisiøse mål for klimapolitikken. Nå vil vi forsterke innsatsen, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Målsettingen fra klimaforliket om at to tredeler av alle norske utslippsreduksjoner skal tas i Norge, står ved lag. Dette regnes som en av SVs viktigste seire i meldingen.

– Vi vil gjennomføre en langsiktig og framtidsrettet omstilling av Norge til et samfunn med lave klimagassutslipp. En slik omstilling innebærer også at vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).

– Les også: – Klimakutt på hjemmebane

For å gi selskapene økte insentiver for elektrifisering vil regjeringen øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med 200 kroner per tonn. Det er nesten en dobling fra dagens nivå på 209 kroner. Dersom kvoteprisen øker over tid, gir det grunnlag for å redusere CO2-avgiften slik at samlet karbonpris forblir om lag på samme nivå.

SVs og Senterpartiets lange kamp for et klima- og energifond er også kronet med seier. Med utgangspunkt i Enova skal fondet brukes til teknologiutvikling i industrien.

Fondet styrkes med 5 milliarder kroner i 2013 slik at det får en kapital på til sammen 30 milliarder kroner. Det skal gradvis økes til 50 milliarder kroner i 2020.

Senterpartiet har ellers fått gjennomslag for sitt krav om at nyplanting og drift av skog skal inngå i klimaregnskapet. Regjeringen skal utarbeide en strategi for økt skogplanting samt bidra til utvikling av biogass i Norge.

– Aktiv og ansvarlig bruk av naturen kan gi viktige klimabidrag. Jeg er derfor ekstra glad for at vi nå skal ta i bruk det store klimapotensialet som finnes i skogen gjennom en aktiv skogpolitikk, sier Senterparti-leder Liv Signe Navarsete.

– Les også: Skal ta veksten i byene

Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, til sykkel og fots. Investeringene i jernbanen økes, særlig rundt de største byene.

Bevilgningen til gang- og sykkelveier skal fordobles innen 2017. Bilavgiftene skal fortsatt brukes som virkemiddel for en omlegging til en mer miljøvennlig bilpark. Plug-in hybridbiler skal få tilgang til parkering med lademulighet.

– Jeg er særlig fornøyd med at det skal tas et krafttak for kollektivtransport i de store byene og at bevilgningene til gang- og sykkelveier skal dobles. Sammen med høyere CO2-avgift i petroleumssektoren og satsing på teknologiutvikling gir det en offensiv politikk for et mer klimavennlig Norge, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Regjeringen skal også legge fram en handlingsplan for energieffektivisering, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020.

Arbeidet for å få på plass en klimaavtale fortsetter også, med en mulig styrking av klima- og skogprosjektet utover 3 milliarder kroner årlig. Regjeringen lover også å trappe opp klimaforskningen og vil vurdere å utarbeide en egen klimalov. (ANB-NTB)