Forbundsleder og forhandlingsleder Erna Hagensen så ingen grunn til å fortsette forhandlingene fram til fristen klokka 24:00 i natt.

– Tilbudet var 1,25 - som i frontfaget - og 75 øre i tillegg. Noe som gir 2 kroner. NHO Service regnet inn 3,50 som ble gitt i januar-forhandlingene, og sier at tilbudet er på 5,50. Men det reelle tilbudet er på 2 kroner, slår forhandlingslederen fast.

Opp mot industriarbeiderlønn

Kravet fra vekterne var at lønningene må heves opp mot en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og at ubekvemstillegg (UB-tillegg) og fagbrevtillegg reguleres opp. NHO Service gikk ikke med på dette.

– Vi vil opp til 95 prosent av industriarbeiderlønna. Men vi trenger ikke ta alt i samme oppgjør. Og vi vil ha med arbeidsgiverne på at vi skal jobbe sammen for å heve lønna, sier Hagensen.

Vekterne har en minstelønnsgaranti i overenskomsten som garanterer 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og ifølge tall fra Arbeidsmandsfrorbundet er i lønna i dag på 85,1 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Protokollen fra 2010 innfridd?

I protokollen etter meklingen i 2010, da vekterne var i streik for første gang på egen overenskomst, står det at «Partene er enige om at lønnsutviklingen i bransjen skal bedres» og «Målet er å komme nærmere gjennomsnittlig industriarbeiderlønn». Hagensen slår fast at Arbeidsmandsforbundet og NHO Service er uenige i hvordan dette skal tolkes.

– Vekterne ligger nå på 85,1prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og målet vårt fra 2010 er ikke innfridd, slår hun fast.

Ifølge Hagensen opererer NHO Service med et tall på 87 prosent, fordi de også regner med overtid i sine tall.

– De mener de har innfridd det som står i protokollen, og det er vi uenige i, slår hun fast.

Hun innrømmer gjerne at forrige oppgjør for vekterne var bra, men:

– Det holder ikke bare med ett bra oppgjør. Det må følges opp. Gapet mellom en vekterlønn og en industriarbeiderlønn bare øker og øker. Og vekterne må betale like mye for brød og melk som alle andre.

Hovedavtale og lønnsutbetalinger

Andre krav som ikke NHO Service gikk med på var at hele Hovedavtalen skulle gjøres gjeldene, samt en endring av utbetalingsdato for lønn.

– I dag er det kun del A av hovedavtalen som gjelder i vakt, forklarer Hagensen.

Kravet om at del B og C også skal gjøres gjeldene ble ifølge forhandlingslederen avvist fordi det ville koste penger. Heller ikke å flytte lønnsutbetalingene ble akseptert.

– Jeg kjenner jeg blir veldig provosert når de argumenterer med at det vil bli for dyrt. I dag utbetales lønningene etterskuddsvis, og mange får ikke lønn før den 20. i måneden etter at de har utført jobben. Det er klart det blir dyrt for arbeidsgiverne å flytte dette. De sitter jo på pengene til vekterne og får inn rentene selv, sier hun.

Innleie

Heller ikke innleiebestemmelsene fra Frontfaget gikk NHO Service med på å ta inn i overenskomsten.

– Det er helt uakseptabelt for oss å gå med på dette, slår Hagensen fast.

Mekling

Neste gang partene møtes blir det hos Riksmekleren. Dato er ikke fastsatt.

– Tror du dere klarer å komme til enighet ved meklingsbordet?

– Dersom vi får en flink og dyktig mekler kan det jo hende. Men vedkommende skal være flink. Men dersom vi ikke kommer til enighet er vekterne minst like tent på å ta kampen som forrige gang, avslutter Hagensen.