Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Fylkesmannen i Hordaland har levert et kanonbra forslag til hvordan vi skal samordne oss bedre for å lykkes med tilbakeføringsgarantien. Et løft på 182 millioner kroner for å samle ressursbruken, er en god investering som NFF gjerne stiller seg bak. 2+2 = 5, sier Bjørkli ivrig bakerst i salen i auditoriet N 116 på Løvebakken.

Dårlig koordinering

Bjørkli mener det i dag er en dårlig koordinering mellom livet innenfor og utenfor murene.

– Vi må samarbeide mer og få til en mer sømløs overgang, sier han.

NFF-lederen er glad for at utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde tar dette initiativet overfor politikerne. Det er hun som, gjennom Fylkesmannen i Hordaland, har ansvaret for opplæringa som skjer innenfor kriminalomsorgen.

– Jeg syns jo at kriminalomsorgen selv burde ha kommet med dette forslaget, men uansett er det bra, sier Bjørkli.

Alle bør ha samme rett

Et tyvetalls politikere, byråkrater, eksperter og tillitsvalgte var samlet på fagsamlingen om opplæringen innenfor kriminalomsorgen på Stortinget 22.mai.

Det er nærmere syv år siden St.meld.nr.27 Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår” ble vedtatt. Men nå håper mange på enda en ny vår.

Den pensjonerte seniorrådgiveren Torfinn Langelid, som sammen med Terje Manger har skrevet boka «Læring bak murene», slo fast at alle har rett til utdanning, jamfør flere lovverk og internasjonale konvensjoner.

– Ingen kan nektes retten til utdanning. Heller ikke utenlandske statsborgere uten oppholdstillatelse i fengsel. De skal ha den samme opplæringen som de øvrige, slo Langelid fast.

Bør prioritere hardt

Men det var ikke alle deltakerne som var helt enige i at de som er i Norge uten oppholdstillatelse bør ha samme rett til utdanning. Bjørkli synes det blir litt merkelig om myndighetene bruker masse ressurser på det han kaller «forbipasserende», de som skal til sine hjemland etter endt soning i norske fengsel.

– Jeg mener vi må prioritere de som faktisk skal tilbake i det norske samfunnet. Hvis vi hadde hatt masse penger, så kunne vi ha gitt også de uten oppholdstillatelse opplæring, men når det er knappe ressurser, bør vi prioritere hardt, sier Bjørkli.

Utdanning gir håp

Men Bjørkli er i likhet med de andre deltakerne på fagsamlingen opptatt av at det skal være skikkelig opplæringstilbud i fengslene. Også at det skal være mulig for de innsatte og skaffe seg digital kompetanse gjennom et begrenset utvalg av websider som er åpent.

– Det er både naturlig og nødvendig at den opplæringen de får i fengslene er så lik som mulig den undervisningen som elever har utenfor murene. Men sikkerheten må være på plass. Det har tidligere vært oppdaget hull i IKT-brannmurer , men nå er dette i orden igjen. Det er bra, sier han.

For forbundslederen er også overbevist om at opplæringen i kriminalomsorgen har en egenverdi i seg selv - og at dette understøtter tilbakeføringsarbeidet.

– For mange er den utdanningen og praksisen de får mens de sitter inne, svært verdifull når de skal ut på det vanlige arbeidsmarkedet etter soningen, sier han. Utdanning gir fremtidstro.

Ulikt utdanningsnivå

Terje Manger, som til daglig jobber ved Institutt for samfunnspsykologi ved universitetet i Bergen, minnet forsamlingen om at de innsatte ikke er en homogen gruppe når det gjelder utdanningsbakgrunn. Her er det store variasjoner.

En kartlegging av den norske fangebefolkningen som ble gjennomført i 2009, viste at en av ti ikke hadde fullført grunnskole.

– Det er de yngste som har minst utdanning. Nesten ni av ti innsatte under 25 år har fullført videregående opplæring. Men på den positive siden ønsker hele 71 prosent av de innsatte å få opplæring i fengselet. De opplever utdanning som nyttig

– Å endre og mestre framtiden, er den klart viktigste motivasjonen. I dag deltar rundt 46 prosent i utdanning i fengselet, forteller han.

Vil ha løft nå

I forslaget som Lunde presenterte, ønsker man at regjeringen går inn for å styrke tilbakeføringsarbeidet for straffedømte/løslatte med 182 millioner kroner over fem år.

Fylkesmannen i Hordaland ønsker fortsatt å lede dette arbeidet, men vil samarbeide tettere med Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og andre sentrale samarbeidsparter.

I forslaget ligger det blant annet et ønske om å få til en mer fleksibel ressursbruk mellom skolene og åpne for fjernundervisning på tvers av institusjonene. Da må man også få til en IKT-løsning som åpner for mer fjernundervisning.

I Stortingsmelding 27 fra 2007 sto det at man ønsket å vurdere å etablere TAFU (tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (www.tafu.no) over hele landet.

Fylkesmannen mener dette er en god idé, da dette vil kunne fungere som «oppfølgingsklasser» i overgangen mellom opplæring og andre tilbud gitt i fengslene og det ordinære skoletilbudet i samfunnet.

Bedre oppfølging

En av initiativtagerne til fagsamlingen, stortingsrepresentant Tove Lise Torve (AP) mener at en av de største utfordringene er at innsatte som har startet en utdanning bak murene sliter med å få fullført når de kommer ut.

Hun mener myndighetene bør bli flinkere til å følge opp mennesker slik at overgangen fra fengsel tilbake til samfunnet blir bedre for mange.