Ordningen ble innført i 1978, mens Anker Jørgensen var statsminister. Den skulle dels tillate nedslitte å forlate arbeidsmarkedet før tid, dels gjøre plass for unge på arbeidsmarkedet.
Ordningen ble straks en langt større suksess enn ventet. I 1986 søkte over 100 000 om å få gå på efterlønn. Siden har tallet vært fallende. I 2007 var i alt 140 000 på efterlønn. Regjeringens forslag forutsetter at 100 000 vil være på efterlønn i 2020, mens LO på bakgrunn av offisiell statistikk har beregnet at tallet kan være så lavt som 65 000.
Ordningen har vært gjenstand for flere reformer, senest ved Velferdsreformen i 2006 som Socialdemokraterne deltok i. Regjeringens nåværende plan om å avskaffe efterlønnen krever enten tilslutning fra Socialdemokraterne eller at regjeringen kan skaffe flertall for det etter det kommende valget.
Efterlønnen er 100% brukerfinansiert gjennom frivillige innbetalinger og ekstraskatter. I fagbevegelsens øyne halter det, når regjeringen hevder at samfunnsøkonomien ikke kan bære efterlønnen. Dessuten at efterlønnerne er en gedigen arbeidskraftreserve, når mange opplever å få sparken den dagen de kan gå på efterlønn.