Undersøkelsen er gjennomført av Holocaust-senteret i Oslo på oppdrag fra norske myndigheter.

– Samlet sett har 12,5 prosent av befolkningen utpregede fordommer mot jøder. I europeisk sammenheng er utbredelsen av antisemittiske forestillinger dermed relativt liten i Norge, på nivå med Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige, heter det i et sammendrag av rapporten.

– Les også: Advarsel fra Gud

På enkelte områder står antisemittismen likevel sterkere. Hele 19 prosent sier seg enige i at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Nesten hver femte nordmann tror altså på en slags jødisk, verdensomspennende konspirasjon.

Og hver fjerde nordmann, 26 prosent, mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Undersøkelsen viser at hver tiende nordmann, eller 9,7 prosent, viser antipati mot jøder, mens 8 prosent sier de ikke vil ha jøder som nabo eller venner. Det er noe mindre forekomst av jødefiendtlige holdninger hos kvinner, unge og dem med høyere utdannelse enn hos menn, eldre og dem med lav utdanning.

– Skremmende

Koordinator for undersøkelsen, forsker Øivind Kopperud ved HL-senteret, understreker overfor NTB at man ikke kan slå seg til tåls med at det generelle omfanget av antisemittiske holdninger er relativt begrenset. 12,5 prosent av befolkningen tilsvarer for øvrig over 600.000 personer.

– Flere av enkelttallene er direkte skremmende, sier Kopperud, og understreker at det er det politisk og økonomisk stabile Norge vi snakker om.

Han viser i tillegg til tallene nevnt ovenfor også til at 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig, at en av fire mener at jøder i dag utnytter minnet om holocaust til sin egen fordel, og at 12 prosent gir jødene selv skylden for at de er blitt forfulgt. I Sverige er tilsvarende tall 2 prosent, i Tyskland 10 prosent.

Jødemyten

Et særlig poeng for å forstå omfanget er at den jødiske minoriteten i Norge er så liten, rundt 1.500 personer. Få har jødiske venner eller jøder som kolleger på skoler, universitet eller arbeidsplass.

– Så når de snakker om jøder og sitt syn på jøder, snakker de om den mytiske «jøden», og dette er helt forskjellig fra holdningen til andre minoriteter som er ganske synlige, sier Kopperud.

– Når skjellsordet «jævla jøde» får utbredelse, så er det dessuten et skjellsord som viser til antisemittisk tradisjon, tilføyer han.

Israel-kritikk

Rapporten fastslår at det ikke er entydig sammenfall mellom kritikk av staten Israels politikk og antisemittiske holdninger.

Analysen viser at halvparten av dem som støtter radikale, palestinskvennlige standpunkter, ikke har antisemittiske holdninger. Blant dem som støtter moderate, propalestinske holdninger er det 75 prosent som ikke viser noen antisemittisme.

– Sammenhengen mellom antisemittiske og antiisraelske holdninger er altså mer kompleks enn en ofte polarisert offentlig debatt iblant vil ha det til, selv om det opplagt ikke kan løsrives fra hverandre, sier Kopperud.

Undersøkelsen viser også at nordmenn er mer negative til andre minoriteter enn jødene. Mest negative er nordmenn til muslimer, somaliere og romfolk (sigøynere). De mest antisemittiske er også mest negative til andre folkegrupper.

Følges opp

Undersøkelsen kommer med fire anbefalinger til oppfølging av rapporten. Blant disse er å styrke kunnskapen om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot andre minoriteter i skolen. Rapporten foreslår også å gjenta undersøkelsen hvert 5. år, og å gjøre tilsvarende undersøkelser for andre minoriteter.

Forskerne mener også at politiet bør registrere hatkriminalitet motivert av antisemittisme. (ANB-NTB)