AV TERJE I. OLSSON

For første gang ble det lagt fram en undersøkelse som viser om de store tyske selskapene lever opp til sine mål om å engasjere flere kvinner i bedriftenes styrende organer. Resultatet som ble offentliggjort av lobbyorganisasjonen FidAR i Berlin i går, var nedslående.

Totalt er det bare 6,5 % kvinner i styrer og representantskap i de 160 største selskapene som er undersøkt. Verst ser det ut i bedriftsstyrene, der bare 3 % er kvinner. I representantskapene ligger kvoten på 10 %, men hovedårsaken til det er ikke en bevisst linje fra bedriftene om å få med flere kvinner. Årsaken er i all hovedsak at det er en brukbar kvinneandel blant ansatterepresentantene.

Frivillig ordning

I 2001 vedtok tyske næringslivsorganisasjoner en frivillig forpliktelse om å øke antallet kvinnelige medlemmer i bedriftenes styrende organer. Lederen for FidAR (Frauen in die Aufsichtsräte – Kvinner inn i representanskapene), Monika Schulz-Strelow, sier at denne frivillige målsettingen over hodet ikke har fungert.

– Det er bare blitt verre, sier Schulz-Strelow.

FidARs kvinnebarometer lister bedriftene fra plass 1 til 160 etter hvor mange kvinnelige medlemmer de har i styre og representantskap til sammen, og gir så en samlet poengsum ut fra bestemte kriterier. Barometeret viser at det ikke er flere enn 20 kvinnelige styremedlemmer totalt i de 160 undersøkte bedriftene.

Tyske konsern med titusentalls ansatte som for eksempel Deutsche Bank, Deutsche Post, Telekom, Commerzbank, BMW, Lufthansa, ThyssenKrupp, Volkswagen, Bilfinger Berger, Hochtief, Air Berlin eller Salzgitter kan ikke framvise ett eneste kvinnelig styremedlem.

Fra 83. til 36. plass

Kvinnebarometeret er så tynt besatt med kvinner at når bilkonsernet Daimler nylig valgte et kvinnelig styremedlem, så rykker de opp fra plass 83 til 36 på listen.

Kvinnekvotering har vært et hett tema de siste ukene i tysk offentlig debatt, men både ledende regjeringspolitikere og framtredende næringslivstopper avviser kravet om å innføre en lovbestemt kvinnekvote, slik vi har i Norge. Et av hovedargumentene framførte lederen for representantskapet for den tyske børsen (Deutsche Börse), dr. Manfred Gentz. Han er også medlem av en regjeringsoppnevnt kommisjon som skal utarbeide forslag til en «corporate governance kodex», der blant annet likestillingsspørsmål kommer opp.

Kvinnene takker nei

– Vi spør utrolig mange kvinner om de vil påta seg toppverv i næringslivet, men veldig mange sier nei, hevdet Gentz. Og ba kvinnene være tålmodige og gi næringslivet litt mer tid.

Hovedårsaken hevdet han ligger i at kvinnene ikke tror de kan kombinere oppgaver som hustru og mor med tunge styreverv i næringslivet. Den slags argumenter kan man fremdeles trygt bruke i et land, der man i seriøse tv-debatter også kan møte krav om kvinnekvote med retoriske spørsmål om det ikke også bør være kvoter for keivhendte homser uten å bli skandalisert.

Norske kvotemotstandere snur

Tyskland har altså et stykke igjen når det gjelder likestilling. I Norge har flere tidligere motstandere av kvoteregelen snudd og uttaler seg nå positivt om kvotering. Det gjelder blant annet Åse Aulie Michelet som i januar ble tildelt den såkalte Gabrielsen-prisen for 2011, oppkalt etter nettopp tidligere industriminister Ansgar med samme navn.

Også Elisabeth Grieg, deleier i Grieg Group og styreleder i Garantiinstituttet for eksportkreditt, har snudd i saken. Mandag sa hun til Dagens Næringsliv:

Mild tvang bra

– Jeg ser enda bedre enn jeg gjorde den gangen, at mild tvang kan være et godt virkemiddel. Frivillighet er ikke alltid det beste, sier Grieg til avisen.

Før kvoteringsloven kom var kvinneandelen i norske ASA-selskaper om lag seks prosent. Gjennomsnittlig 40 prosent ble nådd i 2009, men fortsatt er over 90 prosent av alle styreledere i ASA-selskaper menn, skriver DN.