Albert H. Collett

Historiker Harald Berntsen slo an tonen:

– Den beste måten å feire jubileet på, er å holde ånden fra 1911 i hevd. LO i Trondheim har gjort nettopp det, ved å etablere en ny opposisjon.

Før denne oppsummeringen hadde Berntsen trukket linjene tilbake til årene før fagopposisjonen ble dannet. Han fortalte om streiken på Løkken Verk i 1910, som ble svekket av at LO-sekretariatet påla arbeiderne ved Trondhjems Mekaniske Verksted å levere til bedriften under streiken, og om Martin Tranmæls agitasjon for industriforbund. Denne solidariteten på tvers ble et av fundamentene for Trondhjemsresolusjonen af 1911 (se faktaboks) og dannelsen av Fagopposisjonen.

Fornyet aktualitet

Berntsen minnet også om streiken på Piene Mølle i Buvika i 1913, der en streikebryter skjøt og drepte sekretæren i fagforeninga:

– Buvik-konflikten ble et gjennombrudd for boikott som kampmiddel, poengterte han, og trakk linjene til de ferske seirene på Bekken & Strøm og på Rockefeller.

Harald Berntsen understreket fagopposisjonens fornyede aktualitet ved å vise til den interne organisasjonskampen på grunn av outsourcing i offentlig sektor.

– Når LO-ledelsen aksepterer at innleie av arbeidstakere fra andre firma ikke er streikebryteri, er det en nøyaktig parallell til Løkken Verk, slo han fast, og advarte:

– Den som glemmer og fortrenger egen historie, gjenopplever den.

Uten bevegelse

Distriktssekretær Torstein Johansen i EL & IT Trøndelag fulgte opp der Berntsen slapp:

– En fagbevegelse uten opposisjon er en fagbevegelse uten bevegelse. Da er halve ordet borte og lite igjen, slo han fast. Johansen gikk raskt til 1988 og frustrasjonen som spredte seg da LO godtok lønnsloven fra regjeringen Brundtland.

Opposisjonen samlet seg først til konferanse i Kristiansand. Alt samme høst gikk den første Trondheimskonferansen av stabelen. Den ble forberedt i EL & ITs lokaler i Nygaardsvoldheimen, for, som Johansen sa:

– Det var nok av motstand i Folkets Hus.

Ingen Heidi Larsen

Starten bød på stor dugnadsinnsats og mye improvisasjon, blant annet fra ansatte i Televerket som måtte skaffe samband til det lett usentrale hovedkvarteret.

– Vi hadde ingen Heidi Larsen den gangen som styrte alt, tilsto Johansen. Konferanse ble det likevel, med 280 deltakere fra 150 fagforeninger. Flere ville nok ha deltatt om de ikke hadde blitt truet med eksklusjon.

– Jeg tror vi må kunne oppsummere at Trondheimskonferansen ikke hadde blitt noe av uten lokalt initiativ, og at dette ikke kunne ha skjedd andre steder, fortsatte han.

Stuerein ble konferansen først i 1996, da LO-nestleder Esther Kostøl deltok. Det samme gjorde en annen venn av konferansen, Gerd-Liv Valla.

Bedre rusta

Oppslutningen har svingt gjennom årene, men er nå oppe i 600. Etter hvert har kunnskapsformidling blitt viktigere. Delegatene kommer heim bedre rusta til å føre den faglige kampen videre.

– Når det gjelder politikken, har vi satt dagsorden, og ofte blitt enige om aksjoner, konstaterte Torstein Johansen, og viste til sentrale tema som arbeidsmiljøloven, AFP, sykelønn, pensjonsreform og uførepensjon, og de til dels oppsiktsvekkende seirene på LO-kongressen.

Trondheimsmodellen

Johansen oppsummerte at arbeidet har styrket fagbevegelsen i Trondheim. Det illustreres blant annet ved at 26 tillitsvalgte med 18 faner tok veien til Bekken & Strøm for å vise solidaritet:

– Ved sånne anledninger føler vi at vi har vært med på noe viktig!

Og ikke minst gjennom utviklingen av Trondheimsmodellen, der fagbevegelsen stiller krav til partiene og gir støtte i retur.

– Det er en stolt 100-åring vi har med å gjøre, slo Torstein Johansen fast.

Forlenget arm

Etter de to hovedinnledningene flyttet forsamlingen seg til den historiske Herresalen. Der ventet tapas og hilsninger, blant annet fra moderorganisasjonen. Seremonimester Arne Byrkjeflot introduserte LO-sekretær Kristian Tangen på følgende vis:

– Vår forlengede arm i sekretariatet.

Tangen tok karakteristikken med et smil («Jeg lurer på hva de sier på Youngstorget når de får høre dette…»), og roste jubilanten. Ikke minst sa han seg mye enig i jubileumskronikken fra Arne Byrkjeflot (ligger her på nettsiden), med advarselen mot vikarbyråene. Tangen berømmet også debattiveren og det internasjonale engasjementet, og hadde meg seg gave: LO-sekretariatet har besluttet å dekke reiseutgiftene for en delegasjon fra fagorganisasjonen CTC på Cuba.

LES OGSÅ: I 100 i Trondheim

Eksport

– I disse finanskrisetider vil jeg også berømme jubilanten for en gullkanta eksportvare, fortsatte Tangen:

– Både her til lands og i utlandet hører jeg ofte om Trondheimsmodellen. LO i Trondheim har gjerne vært der før meg, og har gitt inspirasjon til andre lokale organisasjoner. Suksessen her i Trondheim i 2003 har også gitt lærdom til LO sentralt. Vi var med og sikret seieren ved stortingsvalget i 2005.

LO skårer høyt i omdømmedebatten, og solidaritetsfanen må holdes høyt. Uten LO i Trondheims kamp ville andre ha entret arenaen. Debatt er bra, og der har vi i LO sentralt noe å takke for. Jeg innrømmer gjerne at det tar litt tid å lese alle uttalelsene fra Trondheimskonferansen, og jeg er ikke enig i alle, men vi på Youngstorget trenger litt ekstra drahjelp, oppsummerte Tangen.

Skal vinne

Jubilantleder Arne Byrkjeflot inntok den litt tilbaketrukne rollen som seremonimester under mottakelsen. Han fikk likevel flettet inn flere poeng i løpet av kvelden.

– LO i Trondheim hviler på giganters skuldre. Martin Tranmæl ville kanskje ikke ha vært enig med oss politisk, men han ville ha likt måten vi arbeider på. Vi er en opposisjon i fagbevegelsen, vi jobber på tvers av fagfelt og forbund. Slik har vi oppnådd mye.

Viktigst i jubileumsåret blir kampen for fast ansettelse, mot vikarbyråene, kampen for uførepensjon, og valget. Disse kampene skal vi vinne, slo Byrkjeflot fast.

Historisk sus

Herresalen i Erkebispegården ble bygget på 1100-tallet, og er en av Europas eldste representasjonssaler i bruk. Det hvilte mye symbolikk i at den opposisjonelle jubilanten var invitert av Trondheims politiske ledelse til å holde sin mottakelse i det ærverdige lokalet.

– Vanligvis er jeg forsiktig med å være alt for politisk når jeg er vert i dette lokalet, sa fungerende ordfører Knut Fagerbakke. Fredagskvelden var åpenbart et velkomment unntak:

– Fagbevegelsen var avgjørende for valgseirene i 2003 og 2007. Mye derfor har vi unngått privatisering, slo han fast.

– Vi føler oss beæret over invitasjonen, kvitterte Arne Byrkjeflot.

Stående applaus

Sosialistisk Kor og «super-tenor» Tore Johansen vakte stor begeistring med sine flotte framføringer. De eneste som fikk stående applaus jubileumskvelden, var likevel Piratkvartetten fra Trondheim kommunale musikkskole. Joakim Røbergshagen, Jens Ngyen, Kristian Ye og Sigrud Skogmo høstet ovasjoner etter sin framføring av Gånglåt från Dalarna i svensk, østerriksk, kinesisk, arabisk og USAnsk versjon.