Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Fredag ble det omstridte vikarbyrådirektivet innlemmet i EØS-avtalen under et møte i EØS-komiteen i Brüssel. Direktivet blir nå en del av norsk lov. Dermed er en av de bitreste stridene på mange år mellom regjeringen, med Arbeiderpartiet som pådriver, og fagbevegelsen, med LO i front, endelig over.

I mai i fjor publiserte Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) et intervju med Fellesforbundets leder Arve Bakke, som advarte mot EUs vikarbyrådirektiv og varslet en ny direktivstrid like etter dramaet rundt Ap-landsmøtets grasrot-nei til EUs postdirektiv.

– Les den saken her: Varsler ny direktivkamp

Bakke fikk rett. Det ble utover høsten og vinteren en tøff kamp som skulle inneholde massemønstringer på både Youngstorget, utenfor Stortinget og landet rundt. Det var ikke akkurat hverdagskost med røde faner og harde ord fra fagbevegelsen mot en rødgrønn regjering.

Det første store slaget om direktivet, som faktisk hadde fått et ja med forbehold fra LO vinteren før, skulle komme under det mektige Fellesforbundets landsmøte sist oktober. Statsminister og Ap-leder Jens Stoltenbergs tale til landsmøtet, og ledelsens innstilling om nok et ja med forbehold, var til ingen nytte. Det ble et massivt nei, og for første gang ble det smertelig klart for alle hvor dype følelser direktivet vakte.

– Les også: Her får Jens nei

– Les også: Massivt nei til direktiv

– Les også: Ap-opprør mot EU-direktiv

Stemningen i fagbevegelsen snudde altså i løpet av 2012 fra et forsiktig ja til et unisont og kraftfullt nei. Men ikke før i januar i år forandret LOs sekretariat sitt endelige standpunkt. Da var det for lengst klart at Ap ikke kom til å snu. SV og Sp endte på nei til direktivet, men tapte også den kampen i regjeringen.

– Les også: Flåthen under sterkt press

– Les også: Ap sa ja til omstridt direktiv

Temperaturen i debatten mellom de hardeste nei-folkene i LO og direktivforkjemperne i Ap vekslet i vinter mellom å være på nullpunktet og kokepunktet. Aps Anette Trettebergstuen ble møtt med buing på Youngstorget, og i etterkant ble det store kontroverser rundt om hvorvidt noen hadde ropt hore eller ikke til henne der.

Nei-folkene i fagbevegelsen ble beskyldt for å drive skjult kamp mot både EU- og EØS-medlemsskap, mens Ap-folkene ble mistenkt for å være vaksinert mot å si nei til et hvilket som helst EU-direktiv. Kanskje spesielt etter det lett traumatiske slaget om EUs postdirektiv på Aps landsmøte.

Mange i fagbevegelsen har, etter at det ble klart at direktivkampen var tapt, pekt på at det kan bli lite entusiasme å hente fram for neste års valgkamp. Både direktivstrid, storstreik i offentlig sektor og lønnsnemnd i Nordsjøen kan peke i den retning. Men både Jens Stoltenberg og LO-leder Roar Flåthen stoler på at forholdet mellom fagbevegelsen og Ap vil bli reparert, ikke minst når det borgerlige alternativet er så mye verre å svelge for fagbevegelsen.

– Les også: Røde faner foran Stortinget

– Les også: Flåthens krevende år

– Jeg mener det er fullt mulig å mobilisere fagbevegelsen for en fortsatt rødgrønn regjering, sa Stoltenberg til ANB nylig.

– Det har aldri vært slik at vi er enige i alle enkeltsaker, men vi deler synet på de grunnleggende valgene og retningen på samfunnsutviklingen. Skal vi velge fellesskap eller privatisering, skattelette eller investering i framtiden, velferden og skolen. Skal vi ha en regjering som styrker eller svekker arbeidstakernes rettigheter. Det er store politiske forskjeller i alle disse spørsmålene, men vi og fagbevegelsen står sammen om dem. Uenighet i enkeltsaker kan vi leve med, både håper og tror altså Stoltenberg.

Fredag ble direktivet innlemmet i EØS-avtalen, men med sterke tilleggspakker nasjonalt omkring vikarbruk og sosial dumping, samt en tilleggsuttalelse fra Norge til EU, har fagbevegelsen også fått plaster på såret.

– Les også: LO tar æren

– Norge understreker sitt sterke engasjement for å utvikle nasjonal politikk for å verne om akseptable og rimelige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i vikarbyråer, sa EU-ambassadør Atle Leikvoll fredag ifølge NTB.

– Faste ansettelser skal være hovedregelen. Det er ingen motstrid mellom direktivet og norsk lovgiving knyttet til bruk av midlertidige ansettelser. Dette gjelder også for restriksjonene på bruk av tilsatte i vikarbyråer, heter det i uttalelsen Leikvoll leste opp. (ANB)

EUs vikarbyrådirektiv slår blant annet fast at arbeidstakere som leies inn fra vikarbyråer, skal ha like gode lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om de var fast ansatt i bedriften. Dette hersker det liten strid om i debatten.