– Innføring av valgfag er en milepæl i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) da hun tirsdag presenterte de viktigste nyhetene foran høstens skolestart. Åtte ny valgfag er meislet ut, og ambisjonen er at hver enkelt skole skal kunne tilby minst to av valgfagene til sine elever.

– Skoledagen skal bli mer praktisk og variert og mindre akademisk. Vi er nødt til å heve statusen for yrkesfagene og sørge for at flere får læreplass. Målsettingen er å øke gjennomføringen i videregående opplæring fra 70 til 75 prosent innen 2015, fortsatte hun.

Lykkes dette, vil 30.000 flere ungdommer i løpet av ti år ha eksamen fra videregående skole. Årlige besparelser for storsamfunnet beregnes til 2,7 milliarder kroner.

– Les også: – Klarer ikke ansvaret

– Kristin Halvorsen jobber med mange gode tiltak for å gjøre skolen bedre, men det viktigste for skolen er at elevene har nok kvalifiserte lærere, sier Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand til NTB.

Hun slår fast at tiden er i ferd med å renne ut for det rødgrønne løftet om en egen norm for lærertetthet. I Soria Moria II står det at opplæringsloven skal endres for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer ved hver enkelt skole.

– De rødgrønne ødelegger for skolen hvis de bryter løftet de har gitt elever og lærere. Nok lærere på hver skole er det viktigste tiltaket for å få en mer praktisk og variert skoledag, sier Bjerkestrand.

Kunnskapsministeren sier forslaget om en minstenorm har vært ute på høring og at regjeringen nå jobber med å oppsummere høringsuttalelsene.

– Kommunene protesterer, men foreldre, lærere og elever er positive. En minstenorm har regjeringen lovet - og den skal på plass, sier hun.

– Les også: Krangler om «lat» ungdom

Den tidligere maksgrensen på 28 elever per klasse ble opphevet i 2003, med støtte fra SV. En like rigid modell er ikke aktuell nå.

I stedet diskuterer regjeringen om minstenormen for lærertetthet skal gjelde den enkelte skole eller heves til kommunenivå, slik Senterpartiet primært ønsker.

– Vi vil også ha flere lærere i skolen og er ikke motstandere av en minstenorm. Men det lokale selvstyret er også viktig for oss. Systemet må gjøres fleksibelt slik at en minstenorm ikke blir en maksgrense, sier Senterpartiets utdanningspolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien til NTB.

Kommuneorganisasjonen KS motsetter seg forslaget om en minstenorm for lærertetthet.

– Detaljstyringen innskrenker kommunenes og skolenes mulighet til å gi likeverdig og tilpasset opplæring innenfor et lokalt og profesjonelt skjønn, heter det i en uttalelse fra hovedstyret i KS.

– Les også: Varsler tiltak for skolebarn

Nærmere 850.000 elever tar plass i norske klasserom de nærmeste dagene. Lærerne som tradisjonelt skulle gjøre elevene til gagns mennesker, fordeler seg på 78.644 årsverk.

– Det er ingen tvil om at vi trenger flere lærere i norsk skole. Men utviklingen går i riktig retning. Søkningen til lærerutdanningene har økt med 54 prosent fra 2008 til 2012. Flere lærere vender dessuten tilbake til skolen etter å ha jobbet i andre bransjer, og statusen til yrket er i bedring, sier Halvorsen.

Ved siden av å gjeninnføre valgfag på ungdomsskolen, skal lærere ved alle norske ungdomsskoler i løpet av fem år få tilbud om etterutdanning i klasseledelse, lesing, skriving og regning. Ordningen skal fra og med i høst prøves ut i 22 utvalgte kommuner.

Halvorsen legger også opp til at flere elever i ungdomsskolen skal få mulighet til å ta fag på videregående nivå.

– Alle skal ha tilpasset opplæring, også de som presterer best. Nå gir vi flere elever noe å strekke seg etter. Det øker både motivasjon og læring, sier kunnskapsministeren. (ANB-NTB)