Han redegjorde også grundig om arbeidet med å få stengt Grubbegata.

Ifølge intervjureferatet som ble lagt ut på regjeringens hjemmesider tirsdag, viser statsministeren til ordbruken i vurderingene. Det brukes uttrykk som «fare for», «vanskelig å si», «et uklart bilde», «kan ikke utelukke». Stoltenberg sier han har forståelse for at vurderingene er formulert på denne måten, ettersom virkeligheten er komplisert.

– Men da blir også oppfølgingen vanskelig, hva som må til for å møte trusselen på en adekvat måte, sier statsministeren.

Politifaglig vurdering

Han ga overfor kommisjonen også en omfattende redegjørelse for diskusjonene rundt stengning av Grubbegata og sa at motstanderne av stengning hadde legitime argumenter for sin holdning. Han sier til kommisjonen at bystyret i Oslo og Aftenposten var i sin fulle rett til å mene at dette var et uforholdsmessig tiltak, og at Oslo som by lett kunne blitt preget av mørklagte og stengte gater - og dermed redusert sikkerhet.

Uansett mente statsministeren det var en politifaglig vurdering å bestemme hvilke gater som måtte stenges, og at han ikke hadde kompetanse til å overprøve slike vurderinger.

Dessuten tilføyde Stoltenberg at da han i 2005 ble informert om sikkerhetsprosjektet for regjeringskvartalet, var ideen i politiets vurderinger at det ville komme et varsel som gjorde at man kunne høyne beredskapen ved økt trusselnivå. Med det kunne man stenge gatene rundt regjeringskvartalet midlertidig.

Han fortalte også kommisjonen at hans inntrykk i den videre prosessen var at Fornyings- og administrasjonsdepartementet var i gang med prosjektet. Først etter 22. juli har han blitt kjent med at departementet slet med gjennomføringen av flere store prosjekter.

Misfornøyd med informasjonen

I forklaringen til kommisjonen sier Stoltenberg at han var misfornøyd med informasjonen han fikk i timene etter terrorangrepet den 22. juli i fjor. Han fryktet at al-Qaida sto bak og ville ikke si ordet «bombe».

I intervjuet pekte statsministeren blant annet på at han bevisst brukte begrepet eksplosjon og ikke bombe lenge etter at de fleste «visste» at det var en bombe.

Da kommisjonen spurte hvilke tanker statsministeren gjorde seg da han skjønte at det var en bombe, svarer Stoltenberg at han «tok høyde for at det kunne være en utenlandsk organisasjon, terror knyttet til al-Qaida eller terrororganisasjoner man har sett gjøre angrep i vestlige land før.»

Treg informasjon

Samtidig var han veldig bevisst på ikke å svare på spørsmål eller delta i spekulasjoner som kunne oppfattes som beskyldninger.

Stoltenberg sier at en utfordring de første timene var at de følte de ikke fikk raskt nok detaljert informasjon opp fra de underliggende etatene. Han sier problemet med dette er at han kan kommunisere feil. Stoltenberg opplevde imidlertid ikke at det gikk galt i hans kommunikasjon den 22 juli, men at det kunne ha gått galt.

Når det gjelder sin egen rolle sier Stoltenberg i intervjuet med kommisjonen at beredskap er noe han har vært opptatt av og tar på alvor, og at han håper han har klart å formidle dette til sine statsråder. (ANB-NTB)