JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Oppvaskmøte hos Jens

Det er duket for et durabelig oppvaskmøte hos statsminister Jens Stoltenberg om kaoset rundt vårens lønnsoppgjør.

bjorn.erik.dahl@anb.no

Det ble et svært så turbulent lønnsoppgjør i vår, ikke minst med den første streiken i staten på hele 28 år. Streiken i kommunene fulgte som en naturlig konsekvens, og også i andre områder av lønnsoppgjøret ble det heftige runder og streik. Da partene i arbeidslivet tok sommerferie etter at konfliktene var over, var det fortsatt sterke følelser i sving og tøffe tak om hvem som hadde skylden.

Mandag 27. august er det derfor duket for oppvaskmøte om lønnsoppgjøret hos statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Alle de sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er representert. Etter det Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) erfarer, er det noen få hovedspørsmål som vil dominere på møtet. For både LO og Stoltenberg er det ansett som viktig å få ryddet opp i uenighetene før de sammen skal ta fatt på den lange valgkampen fram mot neste høst.

– Les også: Betente temaer til LO-kongressen

– Vårens konflikt i staten og følgekonflikt i kommunene setter et stort spørsmålstegn ved hele forhandlingsstrukturen i offentlig sektor. Det må noen sette seg ned og snakke sammen om, slo LO-leder Roar Flåthen i sommer fast overfor ANB. Det er også en utbredt oppfatning i LO at årets lønnsoppgjør avslørte utfordringer i forhandlingssystemet i offentlig sektor. Flåthen spår blant annet en større debatt om hvorvidt det kun skal være én offentlig arbeidsgiverorganisasjon.

LO-lederen mener at staten har en soleklar utfordring på arbeidsgiversiden. Han etterspør derfor en mer synlig arbeidsgiverrolle. I kommunene har det vært bedre dialog mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne, mener Flåthen.

Et annet hovedtema blir frontfagsmodellen, som ble heftig debattert i vår. LO-lederen vil på møtet med statsministeren gi klar beskjed om at frontfagsmodellen og en felles forståelse av den skal styrkes. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri setter rammene for også andre grupper i norske lønnsoppgjør.

– Det er en ting som står helt klart for meg, og som blir vårt klare budskap på møtet med Jens, og det er at frontfaget som modell står seg. Den skal vi videreføre, og frontfaget skal ikke diskuteres på arbeidsgivernes premisser. Vi skal heller styrke frontfaget, for det er vårt verktøy for å samordne lønnsdannelsen, sier Flåthen.

– Les også: LOs nye kampsak

– Frontfaget er en fordel også for gruppene som kommer etter, og for offentlig sektor, som kan dra nytte av lønnsreferansen fra frontfaget. Da kan også de være med på den produktivitetsutviklingen som finner sted i industrien, legger han til.

Og om ikke administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) har nok å tenke på etter 22.juli-rapporten, blir også hennes krangel med arbeidstakerorganisasjonene i staten i vår et tema som må ryddes opp i på møtet.

Arbeidsgiver Aasrud pekte nemlig direkte på arbeidstakerorganisasjonene som de skyldige etter årets storkonflikt i offentlig sektor.

– Det har vært tradisjon i staten at man først jobber med tekstene og de mer verbale tingene, så kommer lønnskravene. Lønnskravene kom på torsdagen, fem dager før fristen, og da la de jo bruddprotokollen oppå. Staten som arbeidsgiver rakk ikke å legge et tilbud på bordet, sa Aasrud til ANB etter oppgjøret.

– Les også: Pappaperm som gulrot

– Aasrud forsøker seg med en bortforklaring om at hun ikke fikk anledning til å presentere et tilbud. Det er ikke troverdig. Hun hadde en ny sjanse i meklingen, men forskuslet også den, kontret Unio-leder Anders Folkestad, som fikk støtte fra leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

– Vi som satt midt oppi forhandlingene kjenner oss ikke igjen i beskrivelsene hennes, og dette må sies å være en særs dårlig inngang til møtet om lønnsoppgjøret som partene skal ha med statsministeren, sa Leirvaag.

Aasrud konkluderte også med at frontfagsmodellen ikke betyr at frontfaget skal være et gulv i offentlig sektor, snarere et tak.

Unio-leder Anders Folkestad mener Aasrud dermed legger opp til at lønnsgapet vil øke, særlig til funksjonærene i industrien.

– Resultatet i frontfaget ble så bra at det ikke falt inn i moderasjonsbildet til Jens. Derfor ble det for fristende for dem å bruke først og fremst staten og offentlig sektor til å vise moderasjon, mener Folkestad.

Neste mandag skal det altså «ryddes opp». (ANB)

Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene. De siste ti årene har modellen ført til en relativt lik lønnsutvikling for både industrien, staten og kommunene. Kjøpekraftsforbedringen i Norge i dette århundret har for øvrig passert 30 prosent.

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal forhandles fram, er det lønnsveksten til både arbeiderne og funksjonærene i frontfaget som skal telle med. Mye av debatten rundt frontfaget de siste årene har dreid seg om at funksjonærene sitter igjen med mer enn den opprinnelige rammen fra frontfaget når høstens lokale forhandlinger er unnagjort. Spesielt i Unio vekker dette harme.

En av hovedårsakene til at staten gikk i streik i år, var at regjeringen forventet en lavere lønnsvekst i frontfaget når man også tar med de kommende lokale forhandlingene, enn nær sagt de fleste andre forventet. Derfor har arbeidstakerne i år fått inn en klausul som sier at det industrien får i lønnsvekst til høsten, skal også de offentlig ansatte nyte godt av til mellomoppgjøret neste vår. (ANB)

Annonse
Annonse

Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene. De siste ti årene har modellen ført til en relativt lik lønnsutvikling for både industrien, staten og kommunene. Kjøpekraftsforbedringen i Norge i dette århundret har for øvrig passert 30 prosent.

Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal forhandles fram, er det lønnsveksten til både arbeiderne og funksjonærene i frontfaget som skal telle med. Mye av debatten rundt frontfaget de siste årene har dreid seg om at funksjonærene sitter igjen med mer enn den opprinnelige rammen fra frontfaget når høstens lokale forhandlinger er unnagjort. Spesielt i Unio vekker dette harme.

En av hovedårsakene til at staten gikk i streik i år, var at regjeringen forventet en lavere lønnsvekst i frontfaget når man også tar med de kommende lokale forhandlingene, enn nær sagt de fleste andre forventet. Derfor har arbeidstakerne i år fått inn en klausul som sier at det industrien får i lønnsvekst til høsten, skal også de offentlig ansatte nyte godt av til mellomoppgjøret neste vår. (ANB)