Unio håper på gevinst
Frivillig lønnsnemnd ble løsningen på den fastlåste Unio-streiken i staten. Arbeidstakerne håper på uttelling i nemnda.
Saken oppsummert
– Historien peker i retning av at man sjelden får store gevinster i Rikslønnsnemnda når andre organisasjoner har akseptert et tilbud fra arbeidsgiver, erkjenner Unio-leder Anders Folkestad.
Han har likevel tro på at nemndbehandlingen som starter på tirsdag, vil bære frukter - om ikke denne gang, så ved kommende lønnsoppgjør.
– Prosessen vil kunne styrke forståelsen for våre krav i framtidige oppgjør, sier Folkestad.
– Les også: Flåthen varsler endringer
– Justeringer
Det er første gang Unio går til frivillig lønnsnemnd, en ordning som i seg selv er lite brukt i norsk arbeidsliv. Hensikten er å få på plass en hovedtariffavtale, en oppgave partene denne gang ikke klarte på egen hånd.
– Det blir ingen ny forhandlingsrunde, men vi håper jo på enkelte justeringer. Vi avslo det opprinnelige tilbudet fordi utdanningsprofilen var for svak. Utdanningsgruppene fikk ikke nok uttelling etter vår mening, sier Folkestad.
Unio mener å ha identifisert flere kritikkverdige forhold, som organisasjonen håper blir rettet opp i Rikslønnsnemnda.
– Blant annet er det store lønnsforskjeller mellom lektorer som jobber i grunnskolen og lektorer og amanuensiser som jobber på høyskole og universitet. Forskjellen er 50.000 i startlønn og 70.000 etter noen års ansiennitet. Det gir ikke mening at ekstra utdanning og kompetanse ikke lønner seg, sier Folkestad.
– Les også: – Bakkes kritikk bommer
Sa nei
Bakgrunnen for at streiken gikk til frivillig tvisteløsning, var den fastlåste situasjonen som oppsto da Unio Stat valgte å si nei til et tilbud som ble akseptert av de andre hovedsammenslutningene i staten. Først 7. juni ble streiken blant 3.500 Unio-organiserte i staten avblåst.
Saksbehandlingen i Rikslønnsnemnda innledes som regel med en åpen hovedforhandling der partene får legge fram sitt syn. Deretter møtes nemnda på egen hånd for å diskutere saken. Unios forhandlingsleder Arne Johannessen sitter selv i nemnda, i likhet med en representant for arbeidsgiveren staten, tre faste medlemmer samt en observatør fra arbeidstakersiden og en fra arbeidsgiversiden.
Sorenskriver Stein Husby leder nemnda som skal avgjøre arbeidstvisten mellom Unio og staten. En kjennelse er ventet et stykke ut i september. (ANB-NTB)
* Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes for tre år av gangen. Nemnda fatter beslutninger når regjeringen vedtar tvungen lønnsnemnd for å stanse streiker som vurderes å være til fare for liv og helse eller har store samfunnsmessige konsekvenser.
* Nemnda kan også benyttes ved frivillig lønnsnemnd, noe som har skjedd rundt 70 ganger i så vel kommunal og statlig som privat sektor.
* I tvister i kommunal og privat sektor skal nemnda ha ni medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd for tre år av gangen, mens fire utpekes av partene i den konkrete tvisten, to fra hver part. Ett av medlemmene fra hver side skal ha rådgivende status, mens ett medlem har stemmerett. Partene må bestemme ved utpekingen hvilket av deres to medlemmer som skal ha stemmerett.
* I tvister i statlig sektor skal nemnda ha sju medlemmer. Også her skal det være fem medlemmer som oppnevnes av Kongen for tre år, mens to utpekes av partene i den konkrete tvisten, et medlem fra hver side. Partsrepresentantene vil som hovedregel ha stemmerett.
(Kilde: Arbeidsdepartementet) (ANB-NTB)


Nå: 0 stillingsannonser
Flere saker
* Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes for tre år av gangen. Nemnda fatter beslutninger når regjeringen vedtar tvungen lønnsnemnd for å stanse streiker som vurderes å være til fare for liv og helse eller har store samfunnsmessige konsekvenser.
* Nemnda kan også benyttes ved frivillig lønnsnemnd, noe som har skjedd rundt 70 ganger i så vel kommunal og statlig som privat sektor.
* I tvister i kommunal og privat sektor skal nemnda ha ni medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd for tre år av gangen, mens fire utpekes av partene i den konkrete tvisten, to fra hver part. Ett av medlemmene fra hver side skal ha rådgivende status, mens ett medlem har stemmerett. Partene må bestemme ved utpekingen hvilket av deres to medlemmer som skal ha stemmerett.
* I tvister i statlig sektor skal nemnda ha sju medlemmer. Også her skal det være fem medlemmer som oppnevnes av Kongen for tre år, mens to utpekes av partene i den konkrete tvisten, et medlem fra hver side. Partsrepresentantene vil som hovedregel ha stemmerett.
(Kilde: Arbeidsdepartementet) (ANB-NTB)