Ungdomsfengsel på vent

Tegningene er klare, men dørene er låst og ingenting er gjort der ungdomsfengselet i Bergen etter planen skal flytte inn neste år.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Det eneste ungdomsfengselet i landet har holdt hus i midlertidige lokaler ved den åpne avdelingen til Bergen fengsel siden starten i 2009. Det er ingen optimal løsning, verken for de innsatte ungdommene i alderen 15-18 år eller for de ansatte.

Ungdomsenheten skal ifølge regjeringen ha fire plasser. Men i de midlertidige lokalene er det bare plass til to ungdommer. De to andre må sone i fellesskap med voksne fanger, et brudd på FNs barnekonvensjon, eller i isolasjon, også et brudd på barnekonvensjonen. Fengselets administrasjon ligger nå i en brakke.

Ungdom i voksenfengsel

Når NFF-magasinet besøker Bergen, sitter seksten mindreårige i norske fengsler. Én av dem soner dom i ungdomsfengselet i Bergen.

En gutt er akkurat løslatt fra ungdomsfengselet, og tilbakeført til barnevernets omsorg. I løpet av noen dager vil prosedyrene med å overføre én gutt til inn i ungdomsfengselet være ferdige.

Til enhver tid soner ti mindreårige i norske fengsler, ifølge Barneombudet.

Venter på Sigbjørn

Ledelse og ansatte i ungdomsfengselet venter spent på statsbudsjettet for 2013 som legges fram i oktober. De setter sin lit til at finansminister Sigbjørn Johnsen bevilger pengene som skal til for at Statsbygg kan begynne renoveringen av avdeling E i Bjørgvin fengsel.

– Vi har ventet lenge. Da vi flyttet inn her i 2009, ble vi forespeilet at vi skulle få eget bygg i 2010 eller 2011. Nå håper vi det vil gå i orden tidligst neste år, sier Per Omdal som leder det Justisdepartementet kaller Ungdomsenheten, men som er underlagt kriminalomsorgen og er et fengsel – med omfattende rehabilitering.

Selv foretrekker Omdal «ungdomstiltaket», med forkortelsen «UT», som de forsøker å forberede de unge straffedømte på, en annen og bedre tilværelse etter soning.

Ungdomsfengselet er formelt en avdeling i Bjørgvin fengsel under ledelse av fengselslederen der, men i praksis fungerer det som en egen enhet. Det har eget budsjett, tar egne beslutninger, har personalansvar og økonomiansvar, og administrerer tvangsmidler selv.

– Hvis det kommer tilstrekkelige bevilgninger over statsbudsjettet for 2013, er forventet ferdigstilling satt til første halvdel 2014, sier Omdal.

Kan deles opp

Statsbyggs tegninger over avdeling E viser et bygg på to etasjer med fire celler og én observasjonscelle. Der vil bli mulig å «dele» fengselet i fire avdelinger.

– Hvis det er flere ungdommer fra samme kriminelle miljø eller som kjenner hverandre fra barnevernsinstitusjoner, som vi har opplevd, kan det bli veldig krevende å ha dem i samme avdeling. Derfor skal bygningen bygges om slik at vi kan dele opp avdelingen i fire avstengte avdelinger, forteller Omdal.

Det nye fengselet skal inneholde flere store oppholdsrom, besøks- og vennerom, multimediarom, besøksleilighet med soverom, botreningsleilighet for ungdommer på vei mot løslatelse, hvilerom med massasjestol, og – håper Omdal – et treningsrom.

Barnevernet inn

Fra begynnelsen har enheten hatt 18 ansatte i turnus, halvparten av dem miljøarbeidere og halvparten fengselsbetjenter. I tillegg kommer psykolog.

Fra mai i år er også barnevernet kommet inn i fengselet, på prosjektstilling foreløpig, fram til slutten av året. Det er Endre Blindheim i BUF-etat region vest.

Han er i gang med å kartlegge akkurat hva han skal gjøre, men mandatet er å jobbe med forberedelsene til livet etter soning og tilbakeføring til barnevernet.

– Jeg skal også jobbe med ungdommer som soner i fengsler med voksne og være med på å tilrettelegge for dem der de er. Jeg skal også være med på å gjøre ungdomsenheten kjent i BUF-etat, kriminalomsorgen, kommunene og skolene, forteller Blindheim som har lang erfaring fra barnevernsinstitusjoner.

Minoritetsbakgrunn

De fleste av de til sammen 30 ungdommene som har sonet i ungdomsfengselet siden startet, har minoritetsbakgrunn. Alle ansatte er etnisk norske, bortsett fra noen få vikarer.

– Vi ser det som en fordel for ansatte å ha minoritetsbakgrunn, sier Omdal. De ansatte sier de opplever at mange av ungdommene er veldig opptatt av sin etniske bakgrunn.

– Vi prøver å rekruttere ansatte med minoritetsbakgrunn som har lignende erfaringer og bakgrunn som ungdommene her, kanskje som flyktninger, folk som ungdommene kan kjenne seg igjen i og se opp til, sier Omdal.

– Bemanningen ble bestemt ut fra det eksisterende budsjettet, og var ikke behovsprøvd. Vi vil vurdere framover om det er behov for mer bemanning, avslutter han.

Powered by Labrador CMS