Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

– EØS-avtalen står ikke i veien for å føre den arbeidslivspolitikken vi ønsker. Det er hva slags regjering vi har som er avgjørende for det spørsmålet, mener stortingsrepresentant Truls Wickholm fra Arbeiderpartiet.

Wickholm ønsker å kommentere debatten som har pågått i fagbevegelsen i det siste om det er mulig å trekke arbeidslivspolitikken ut av EØS-avtalen.

– Jeg kan ikke se at EØS-avtalen har vært til hinder for at vi for eksempel har kunnet innføre de tiltakene vi ønsker for eksempel mot sosial dumping eller har begrenset streikeretten, sier Wickholm.

– Men hva med for eksempel dommen i Laval-saken, som har gjort livet svært vanskeligere for svensk fagbevegelse?

– Laval-dommen gjelder spesielle svenske forhold, og er alvorlig for fagbevegelsen, men har ikke truffet oss på samme måte. Vi har med EØS-avtalen hat mulighet til å gjennomføre allmengjøring av tariffavtaler og å implementere ILO-konvensjon 94, sier Wickholm.

Laval-dommen er en dom i EU-domstolen som begrenser svensk fagbevegelses mulighet for blokade for å få et uorganisert firma til å inngå tariffavtale. ILO-konvensjon 94 krever at når det offentlige setter bort arbeid kreves det at kontraktene inneholder klausuler som sikrer arbeidstakerne lønns- og arbeidsvilkår omtrent som tarifflønn. EFTAs overvåkingsorgan ESA mener den norske regjeringas fortolkning av ILO 94 strider mot EØS-avtalen.

Wickholm innrømmer at det har vært tvil og uenighet om noen saker, men mener at det avgjørende er hvem som styrer, ikke EØS-avtalen.

– Den rødgrønne regjeringa har flyttet makt til den enkelte tillitsvalgt og fagbevegelsen på en måte som ikke en borgerlig regjering ville ha gjort, mener stortingsrepresentanten.

Han mener at forskjellen mellom svensk og norsk LO viser dette.

– I Sverige har de en borgerlig regjering, der stuper medlemstallet i LO. I Norge er det en rødgrønn regjering her passerer snart LO 900 000 medlemmer. I Norge har fagbevegelsen en regjering som arbeider med dem, ikke mot dem. Et eksempel er skattefradraget for fagforeningskontingenten. I Norge er det nesten fordoblet. I Sverige minker. Det er slike saker som skaper en forskjell, sier Wickholm. Han ønsker seg en skikkelig EØS-debatt hvor de reelle konsekvensene vises.

– Det holder ikke å vise til at arbeidsløsheten i Spania er skyhøy. Vi må se på hvordan EØS-avtalen virker her.

Han peker igjen på forskjellen mellom utviklingen i Norge og i Sverige. I Norge har vi lav arbeidsløshet, den svenske er mye høyere, i tillegg har de borgerlig gjort reformer i trygdesystemet har gjort at rundt 140 000 av de arbeidsløse svenskene ikke har rett til dagpenger ved arbeidsløshet.

– Vi har det samme regelverket over oss, men det er hvilken politikk vi velger som avgjør slår Wickholm fast.

Han viser til de tiltakene regjeringa har gjort mot sosial dumping. Det har kommet to tiltakspakker.

– Folk sa at det var umulig å innføre påseplikt og solidaransvar, men vi gjorde det og i dag praktiseres det, sier han

Påseplikt innebærer at oppdragsgivere har plikt til å påse at også underentreprenører i bransjer som er allmengjort følger de allmenngjorte satsene. Solidaransvar betyr at oppdragsgiver er solidarisk ansvarlig og skal betale hvis en underentreprenør unndrar seg sine forpliktelser.

– Det er mye bra som er gjort, men vi skal ikke underslå at det fortsatt er problemer. Bemanningsbransjen er en utfordring. I det hele tatt problemer knyttet til bort setting av arbeid. Det neste vi bør vurdere i forbindelse med en ny tiltakspakke III er å få på plass kollektiv søksmålsrett, sier han.

Kollektiv søksmålsrett innebærer at fagforeningen eller forbundet kan stevne arbeidsgiver ved ulovlig innleie av arbeidskraft, eller andre brudd på arbeidsmiljøloven. I dag er det bare den som er midlertidig ansatt som har denne retten. Departementet har satt i gang en ekstern utredning av spørsmålet.

Fredag i forrige uke la regjeringa fram en stortingsmelding om Norge og EØS-avtalen. Den kommer som en følge av Europautredningen som Sejerstedsutvalget leverte i januar. Det er et vedtak på LO-kongressen i 2009 som gjorde at regjeringa satte i gang denne prosessen.

– Bør LO være fornøyd med dette?

Wickholm som selv har en bakgrunn som tillitsvalgt i EL & IT Forbundet drar litt på smilebåndet når han ser dokumenthaugen på til sammen nesten 1100 sider og sier:

– I hvert fall når det gjelder papirmengden.

– Men først og fremst bør fagbevegelsen være fornøyd med at de har en regjering som har evne og vilje til å regulere norsk arbeidsliv på en måte som fagbevegelsen er tjent med, avslutter Wickholm.