Av Hans Henrik Fafner

Det er rolig på Mahane Yehuda, det store grønnsaksmarkedet midt i Jerusalem. Det er litt over lunsj, og de handlende venter på det store innrykket av kunder som pleier å komme utpå dagen.

Shlomo Cohen retter litt på de store dunkene med oliven i mange forskjellige varianter som han selger. Han slapper av med å lytte til radioen imens, og fiskehandleren i boden overfor ser ut til å ta seg en blund.

Det går ikke en eneste israelsk valgkamp uten at toppolitikerne legger veien forbi Mahane Yehuda. Nettopp markedet her i det jødiske Vest-Jerusalem går for å være det beste barometeret, hvis man gjerne vil vite hvilken vei de politiske vindene blåser.

Kanskje er dette også grunnen til at det vakte en helt særlig oppsikt her på markedet, da jødiske høyreaktivister i høst innledet en kampanje for å få alle palestinske arbeidere fjernet, ikke bare fra Mahane Yehuda, men fra alle virksomheter i Jerusalem. Og det er også forklaringen på at uroen ulmer like under den tilsynelatende harmoniske hverdagsstemningen.

Hebraisk Arbeid

– Et par unge fyrer kom bort til meg en dag. De spurte meg rett ut om jeg hadde arabiske ansatte, forteller Shlomo, som foretrekker å være uformell ved å droppe etternavnet.

– Jeg spurte dem hvorfor de ville vite det, og så sa jeg at det ikke angikk dem om jeg har arabiske ansatte eller ei.

Det kom raskt fram hva de unge mennene drev med. De har gjennom en måned eller mer forsøkt å samle opplysninger om alle israelske virksomheter i Jerusalem, både store og små. Det skal bli til en komplett oversikt med en oppfordring til forbrukerboikott av dem som har arabiske ansatte.

– Noen her på markedet meldte dem til politiet, som først nektet å gripe inn, sier Shlomo. – Vi fikk vite at det ikke i seg selv er forbudt å samle inn slike opplysninger, og heller ikke å offentliggjøre dem. Det høres underlig ut.

Men en juridisk finte gjorde at politiet allikevel måtte ta tak i det. En av de unge mennene ble stanset i en rutinesjekk, og det viste seg at han kom fra bosettingen Yitzhar, som ligger umiddelbart sør for den palestinske byen Nablus på Vestbredden.

Akkurat Yitzhar har gjort seg bemerket ved en spesiell radikalisme, og mannen var en av flere som hadde deltatt i voldelige angrep på lokale palestinere og derfor hadde fått rettslig forbud mot å oppholde seg på Vestbredden i noen måneder.

Dette er en vanlig prosedyre overfor ytterliggående bosettere, og mannen hadde også gjort noe som er vanlig, nemlig å ta midlertidig opphold i Jerusalem.

– Rettens avgjørelse inneholdt også en klausul om at mannen ikke måtte drive med politisk arbeid så lenge oppholdet varte. Men det hadde han overtrådt og ble derfor anholdt, forteller Hanna Zohar, som er direktør for Kav LaOved – eller Workers’ Hotline – en privat organisasjon som yter juridisk og annen assistanse til arbeidere i nød.

– Her er man spesielt blitt oppmerksom på problemet etter at det er kommet fram, at den anholdte har forbindelse til Lehava. Det er en ekstrem høyregruppe, som legger seg ideologisk opp til den rasistiske rabbineren, Meir Kahane, som ble drept i et attentat i 1990 etter å ha oppfordret til etnisk rensning av palestinerne i en årrekke.

Gruppen har i de siste par årene kjørt en kampanje med tittelen Avoda Ivrit – Hebraisk Arbeide. Det er et uttrykk som stammer fra de første kibbutzene i begynnelsen av det 20. århundre, hvor det var et ideologisk mål å gjøre jødene til et «normalt» folk ved å skape en jødisk arbeiderklasse i det nye landet.

– I dag har en gruppe som Lehava kidnappet denne ideen og misbruker den i sin kampanje for å kaste palestinerne ut av landet, forklarer Hanna Zohar.

– Og han som ble tatt er ikke alene. Det er flere der ute.

Ifølge politiets vurderinger omfatter nettverket minst 20 høyreaktivister, men Hanna Zohar mener at dette er for lavt.

Juridisk gråsone

– Vi er oppmerksomme på problemet, sier Barak Granot, som er talsmann for den spesielle avdelingen i Departementet for industri, handel og arbeid, som overvåker diskriminering på det israelske arbeidsmarkedet.

Denne saken er et klart tilfelle av diskriminering, men han tilføyer beklagende at det hele befinner seg i en juridisk gråsone, for dels er det ikke klare regler for hvilke opplysninger privatpersoner på denne måten får samle inn og offentliggjøre om enkeltvirksomheter, og dels er det vanskelig å gripe inn uten at man har en veldig konkret sak.

– Der er tale om en politisk minoritet, men en veldig synlig minoritet, og vi vet at det er flere lignende grupper som er ideologisk beslektet, tilføyer Granot.

Han peker på at det de siste årene har vært en rekke bemerkelsesverdige tilfeller. I september sparket et supermarked i Jerusalem uren varsel samtlige palestinske ansatte. Butikken hadde fått ny bestyrer, og han mente at de jødiske kundene ikke ønsket å handle et sted der det var arabere i personalet.

Barak Granot er overbevist om at saken oppstod etter press fra høyreaktivister og kan notere seg at saken fikk en lykkelig utgang, fordi der var noe konkret. De 19 avskjedigede palestinere klaget og fikk rettens dom for at oppsigelsene var ulovlige.

Tidligere på året kom cafekjeden Aroma i vanskeligheter, da de utstedte et direktiv til sine ansatte om at alt skulle foregå på hebraisk. Det betydde, at de mange palestinerne i personalgruppen skulle snakke hebraisk innbyrdes, og at de var tvunget til å svare en kunde på hebraisk, selv om vedkommende henvendte seg på arabisk. Også dette anså domstolen som et klart tilfelle av diskriminering.

Ser tiden an

Hanna Zohar ser alt dette som del av et større bilde. Konflikten har ført partene lengre fra hverandre og den brede israelske offentligheten har fått lettere for å akseptere diskriminering mot palestinere. Radikale høyregrupper har fått lettere spill, og de første ofrene er palestinere som i forveien er en utsatt gruppe på det israelske arbeidsmarked. Og mens hun verdsetter at myndighetene griper inn overfor radikal bosetterungdom på Vestbredden, beklager hun at man har «importert» problemet til Jerusalem ved å forvise aktivistene.

– Selvfølgelig tilhører disse menneskene en minoritet, men aktivitetene deres er veldig synlige, og trusselen om boikott av virksomheter er nok til å få israelske arbeidsgivere til å tenke seg om en ekstra gang, før de ansetter en palestiner, vurderer hun.

– Derfor er en operasjon som denne ikke bare en ubetydelig krusning på overflaten av den ekstreme høyrefløyen, men noe som stikker dypt og i høy grad kan få innvirkning på palestinernes stilling på det israelske arbeidsmarked.

På hovedgaten som passerer rett forbi Mahane Yehuda-markedet gir en kommunal oppslagstavle et ganske godt inntrykk av stemningen i byen. De fleste av meldingene gjelder kommende kulturarrangementer, men side om side med en reklame for smurfefilmen, som nå kan kjøpes på dvd, har noen satt opp et bilde av den rasistiske Meir Kahane. «Rabbiner Kahane hadde rett» lyder teksten, noe som er en utilslørt henvisning til hans hovedtanke, at palestinerne skal ut.

Inne ved boden sin nikker Shlomo Cohen gjenkjennende til problematikken.

– Motsetningsforholdet til palestinerne er voksende, sier han og søker bevisst utenom ordet rasisme.

– Og det kan merkes på arbeidsmarkedet.

Ikke desto mindre har Kav LaOved besluttet å se tiden an. Organisasjonens talsmann, Roy Wagner, har sagt til FriFagbevegelse.no at taktikken i den konkrete saken ikke er å gi Hebraisk Arbeid-kampanjen for mye oppmerksomhet ved å reise saken offentlig. Men man holder bestemt fingeren på pulsen og er klar til at gripe inn.

En palestiner som bare presenterte seg som Muhammed og ber journalisten om å holde kameraet vekk, har sluttet seg til Shlomo Cohen.

– Jeg har arbeidet her på markedet i 17 år, sier han. – Jeg hjelper også en gang imellom Shlomo med å stable varer, og vi har et godt forhold til hverandre. Her på markedet er vi som en familie, men jeg er helt klar over, at det fins krefter som vil ødelegge det.

Shlomo nikker bekreftende. Mørket er i ferd med å falle på og kundene er i ferd med å innfinne seg. En religiøs mann kommer for å kjøpe oliven og sludrer ubesvært med Muhammed mens Shlomo veier opp. Situasjonen virker nesten surrealistisk. For like utenfor markedet ser rabbiner Kahane på de forbipasserende med sitt rasistiske budskap, og det er ikke godt å vide, om de unge høyreaktivistene er her og i gang med sin kampanje, som til slutt dreier seg om palestinske arbeidsplasser.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen