Helge Rønning Birkelund

helge.birkelund@anb.no

Det viser en ny, nordisk forskningsrapport.

Tirsdag gjestet professor i sosialt arbeid ved Universitet i Stockholm, Marta Szebehely, den helsepolitiske fraksjonen i Arbeiderpartiet. Der ga hun et innblikk i hvilke konsekvenser konkurranseutsetting av eldreomsorgen har ført med seg i den svenske hovedstaden. Det er egentlig kun multinasjonale selskap som har tjent på reformen.

– Les også: Nok en privat helseaktør avslørt

Etter at eldreomsorgen ble konkurranseutsatt i Sverige på begynnelsen av 90-tallet, er 20 prosent av tjenesten privatisert. Det er en voksende «industri». Men det er ikke de ideelle organisasjonene og de små tilbyderne som står for den største veksten. Store deler av den private eldreomsorgen drives av store profittbaserte selskaper med adresse i skatteparadiser. To giganter står alene for halvparten av den private virksomheten.

– Dermed er det blitt en veldig turbulent sektor, hvor til og med selskap kjøper hverandre opp gjennom anbudskonkurransen. Og avkastningen for selskapene er stor – opp til 20 prosent, forteller Marta Szebehely.

Det siste året har 34 av 100 private tilbydere innenfor eldreomsorg forsvunnet i Stockholm – mens 52 nye har kommet til.

– Det er ikke like enkelt å bytte tilbyder innenfor helsetjenesten som å bytte frisør. Er du ikke fornøyd med din nye look, kan du bytte frisør. Bytte av hjemmehjelp er noe helt annet. Feilvalg får store konsekvenser, sier Marta Szebehely.

– Les også: – La syke og eldre bo på hotell

I begynnelsen førte konkurranseutsettingen i Sverige til lavere kostnader, men dårligere kvalitet. Etter hvert førte det til høyere kostnader både i kommunal og privat regi, men de senere år er ikke konsekvensene en gang blitt målt. Ifølge den svenske professoren viser det at konkurranseutsettingen er mer en politisk målsetning enn et økonomisk middel.

Forskning viser at de private selskapene har lavere personaltetthet, flere avvikelser og flere trykksår hos de eldre. Det viser seg å være vanskelig å «bytte» privat tilbyder, og de private aktørene har fortrinn i forhold til de kommunale.

– Den svenske lovgivningen gjør at de private kan ha tilleggstjenester, men det kan ikke de kommunale. I tillegg får de som kjøper tilleggstjenester for 100.000 kroner skrive av halve beløpet på skatten. Det betyr en omfordeling til de rike. De som har råd til å kjøpe ekstra tjenester blir subsidiert gjennom skatteseddelen, sier Szebehely.

– Les også: Skeptisk til privat drift

Bakgrunnen for at den svenske professoren ble hyret inn av helsefraksjonen i Arbeiderpartiet, er at privatisering garantert blir et svært sentralt tema i den norske valgkampen neste høst.

Helsepolisk talsmann i Ap, Thomas Breen, er ikke overrasket over forskningsresultatet.

– Alt som vi frykter vil skje i Norge, har inntruffet i Sverige. Men det mest skremmende er at man ikke engang har ønsket å gå i dybden på effektene og hvilke virkninger privatiseringen har ført med seg. For de som har økonomi til det og har den riktige geografiske beliggenheten, kan konkurranseutsetting virke. Men det bryter fullstendig med den nordiske modellen for eldreomsorg hvor alle skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av hvor du bor og hvilken privat økonomi du har. Alle skal våge å bli gamle, sier Thomas Breen. (ANB)