Advokatmat for 7 millioner kroner
LO, Fellesforbundet og staten må ut med over sju millioner kroner til verftenes advokater, hvis det blir tap i Høyesterett.
frode.ronning@lomedia.no
Et rettsmaraton over fire år går nå mot slutten. Verftenes kamp mot likebehandling av norske og utenlandske arbeidere ved verftene har kostet, og på siste dag i Høyesterett ble prisen lagt fram.
På tiltalebenken var staten, som har allmenngjort tariffavtalen ved verftene.
De tre advokatene som har jobbet med saken for NHO, Norsk Industri og verftene krever dekt saksomkostninger på 7,4 millioner kroner for arbeid med saken i Høyesterett og lagmannsretten.
Staten: – For dyrt
Ketil Bøe Moen ved Regjeringsadvokaten reagerte negativt på den høye prislappet fra de tre advokatene Tarjei Thorkildsen fra Bahr, Ingvald Falch fra Schjødt og Kurt Weltzien fra NHO.
– Jeg har respekt for at det private markedet er dyrt. Men omkostningene, når en ser det samlet, er noe høyere enn vi hadde ventet, sa Bøe Moen til Høyesteretts dommere.
Han ba retten sette omkostningene lavere.
Rettens formann ba advokat Ingvald Falch i Schjødt forsvare nivået på regninga:
– Dette har vært en meget arbeidskrevende sak som har krevd mye over lang tid, i realiteten over fire instanser, sa Falch.
Falch viser til behandling i tingretten, lagmannsretten, Efta-domstolen og nå Høyesterett.
Kamp om reise, kost og losji
Verftene har bedt Høyesterett avskaffe allmenngjøring av tariffavtalen ved verftene, fordi det er i strid med norske EØS-forpliktelser. Vinner verftene fram, vil det bety at utenlandske arbeidstakere mister følgende rettigheter:
– Dekning av reise, kost og losji.
– Utenbystillegg på 20 prosent, for den som må overnatte utenfor hjemmet.
– Arbeidsuke 37,5 timer (verftene krever 40 timer).
– Overtidsbetaling på 50 prosent, samt 100 prosent om natta (verftene krever 40 prosent flatt, etter 40 timers jobb).
Verftene påsto tidligere denne uka at utenbystillegget, samt reise, kost og losji vil gjøre det vanskeligere for utsendte arbeidstakere å få jobb i Norge, fordi allmenngjøring gjør dem for dyre.
På dette grunnlaget ber verftene retten avskaffe tilleggene, fordi de utsendte blir diskriminert ut av det norske arbeidsmarkedet.
– Race to the bottom
Regjeringsadvokaten avviste dette fullstendig, og mener det kan gå helt galt om retten skal ta hensyn til et krav om at de utenlandske ansatte skal være billig nok for det norske markedet.
– Dersom retten skal vurdere om rettigheter for arbeidstakeren er så gode at de kanskje kan svekke jobbmuligheten, ja, da blir det et «race to the bottom», sa Pål Wennerås fra Regjeringsadvokaten.
Han mener dette betyr at verftene vil snu EU-retten på hodet. EUs utsendingsdirektiv legger opp til et prinsipp om at vertslandets lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde, med visse restriksjoner. Regjeringsadvokaten mener verftene med dette legger opp til det motsatte, nemlig at vilkårene i hjemlandet, for eksempel Romania, skal legges til grunn.
Hvem blir utkonkurrert?
Regjeringsavokaten mener det er absurd av verftene å hevde at utsendte arbeidstakere som får dekt reise, kost og losji, samt utenbystillegg, blir utkonkurrert av norske arbeidstakere.
– En Fafo-rapport sier at de utenlandske selskapene konkurrerer med hverandre i et lavprismarked. De konkurrerer ikke med norske selskaper som har reisende ansatte, hevdet Wennerås.
Han sammenlignet hva norske bedrifter betaler sine reisende ansatte med hva utenlandske bedrifter betaler ansatte som jobber ved norske verft.
– I gjennomsnitt betaler norske bedrifter 195 kroner timen til sine reisende arbeidere, sa han.
De allmenngjorte minstesatsene i tariffavtalen, som de utsendte arbeiderne mottar, er på 135-148 kroner, avhengig av om de er ufaglærte eller faglærte.
– Hvem er det som blir utkonkurrert? Det er i hvertfall ikke utsendingsbedriftene [fra utlandet]. De har jo vesentlig lavere kostnadsnivå etter allmenngjøring. De norske reisende bedriftene er nærmest ikke konkurransedyktige, for de har så mye høyere lønnskostnader, påpekte regjeringsadvokaten.
Verftene antyder høyere minstelønn
Verftenes advokat Ingvald Falch kom i retten med uttalelser som kan tolkes som om verftene kunne tenke seg å kjøpe seg ut av striden.
Verftenes advokat peker på ei heving av minstelønna som et alternativ til at de utsendte skal få reise, kost og losji, og utenbystillegg på 20 prosent.
Regjeringsadvokaten avviser dette fordi resultatet for de utsendte arbeiderne blir mindre penger i pungen enn med dagens nivå på allmenngjøringa, som inkluderer reise, kost og losji, samt utenbystillegg
Omgåelse av regelverket?
Verftene har argumentert for at allmenngjøring er urettferdig, fordi det diskriminerer dem som jobber for utenlandske selskaper i Norge. Argumentet er at dekning av reise, kost og losji gjør utsendte arbeidere i utenlandske selskaper dyrere enn utlendinger som tar arbeid i et selskap med adresse rett ved verftsporten.
Regjeringsadvokaten mener verftene her avslører en omgåelse av regelverket i bransjen. Flere utenlandske selskaper har etter Fellesforbundets syn opprettet rene «postkasseselskaper» rett utenfor verftsporten, og leid ut arbeidere som bor i Polen og Romania til verftet. På denne måten slipper utleieselskapet og verftet å betale for reise, kost og losji. Arbeidstilsynet har forsøkt å slå ned på denne metoden, når det er åpenbart at formålet er å spare utgifter til reise, kost og losji – og arbeiderne er hjemmehørende i utlandet.
– Lov med likeverdige vilkår
Verftenes advokat Ingvald Falch gikk tidligere i uka til angrep på et av formålene i lov om allmenngjøring, nemlig at det skal være likeverdige vilkår mellom norske og utenlandske arbeidere. Falch mener EØS-avtalen stenger for ei målsetting om «likeverdige» vilkår.
Men også dette ble imøtegått av Ketil Bøe Moen fra regjeringsadvokaten.
– Formålet om likeverdighet er ikke et utenforliggende hensyn, sa Bøe Moen.
Han avviste også verftenes påstand om at det var så grove saksbehandlingsfeil i Tariffnemnda, at allmenngjøringa må kjennes ugyldig.
De fem dommerne går nå i tenkeboksen, og en dom forventes om to-tre uker. Dommerne skal også ta stilling til saksomkostningene.
Regjeringsadvokaten har bedt om å få dekt 1,3 millioner kroner for arbeidet i Høyesterett og lagmannsretten, mens LO krever dekt 1.150.000 kroner for arbeidet i de to øverste rettsinstansene.
Mest lest
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.
CRYSTALWEED cannabis/Unslpash
– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Colourbox
Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.
Bjørn A. Grimstad
Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp
SAS
Tormod Ytrehus
Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes
«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»
I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.
Ingerid Jordal
Å stå opp om morgenen for å gå på jobb, føltes til tider umulig for Stine. Så fikk hun hjelp
KONKURRANSEUTSATT: Dag-Arne Johansen sier de som rengjør og vedlikeholder togene er glemt i debatten om konkurranseutsettingen. – Vi er like mye konkurranseutsatt som før, sier han.
Morten Hansen
Debatt om regjeringens togpolitikk: – Vi som jobber med vedlikehold og renhold, er usynlige
Fire nye år i statsministerstolen. Det er Erna Solbergs langsiktige mål.
Jan-Erik Østlie
Erna ønsker å bli statsminister igjen
MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,
Arkivbilde: Petter Pettersen
Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) hadde mandag møte med de parlamentariske lederne på Stortinget.
Martin Guttormsen Slørdal