Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Jan Inge Haga (foto)

Kirsti Steinsvåg hadde 24 år bak seg i Skatteetaten da hun pensjonerte seg som 69-åring.

Hun hadde stort sett jobbet full tid siden hun var 19 år gammel, bare avbrutt av to barnefødsler og noen få perioder med redusert arbeid.

Da samboeren gjennom 40 år døde for to år siden, fikk Steinsvåg virkelig merke hvor mye mindre hun hadde å leve for.

Det gikk etter hvert opp for 75-åringen på Jørpeland utenfor Stavanger at hun nå tilhørte gruppen av enslige minstepensjonister.

De mottar i utgangspunktet 279.933 kroner i året, men med et tillegg dersom man også får tjenestepensjon. For Steinsvåg sin del utgjør tillegget ca. 3500 kroner i måneden.

Glede ble til sjokk

Så da nyheten kom i vår om at denne gruppen skulle få en årlig økning i inntekten på 6000 kroner, ble hun skikkelige glad.

Men gleden varte ikke lenge.

– Sjokket kom da jeg logget meg inn på Statens pensjonskasse (SPK). Der så jeg at pensjonen jeg skulle få fra dem 1. mai, var en god del lavere enn mine tidligere utbetalinger.

Steinsvåg ringte SPK og fikk vite at når minstetillegget fra Nav øker, reduseres pensjonen fra SPK tilsvarende.

– De samordner pensjonene, fikk jeg til svar. Derfor får jeg 405 kr mindre fra SPK hver måned, istedenfor 554 kr brutto ekstra pr. måned totalt sett.

Kirsti Steinsvåg sitter igjen med en økning på 49 kroner måneden, når den årlige justeringen av alderspensjonen er regnet inn.

75-åringen merker godt at hun ikke kan unne seg like mye som tidligere i livet, men vil ikke klage for mye.

– Alle vet at de får mindre når de pensjonerer seg, og det er mange som er i samme situasjon som meg. Men det er uansett skuffende når man tror man skal få noe ekstra og så får man det ikke likevel. Det kom nærmest som er sjokk.

Jan Inge Haga

Steinsvåg sier at hun klarer seg greit. Foreløpig i hvert fall. Snart stiger renten på boliglånet, da blir økonomien trangere.

– Vi var så lure å binde renten for fem år siden. Når den avtalen snart går ut, blir det helt andre betingelser.

Tar en ny kamp om pensjon: – Norge trenger en langtidsplan

Pensjonistforbundet jobber for endring

Pensjonistforbundet har blitt kontaktet av flere som er i samme situasjon som Steinsvåg, forteller forbundsleder Jan Davidsen.

– Vi har fått flere henvendelser fra eldre som har gledet seg til en kjærkommen og nødvendig økning i pensjonen sin, og som lurer på hvor den har blitt av.

– Skuffelsen er selvsagt stor når vi må forklare at de dessverre er utelatt, simpelthen fordi de har opptjent tjenestepensjon.

Pensjonistforbundet synes det er både uheldig og urettferdig at enslige minstepensjonister, som samtidig mottar offentlig tjenestepensjon, får samordnet bort den ekstraordinære økningen i minstenivåtillegget.

Davidsen forteller at de har prøvd å få til en endring.

– Vi har vært påpasselige med å kreve at når minstepensjonen økes, må denne gruppen ikke få en reduksjon i disse ytelsene. Dessverre har vi ikke fått gjennomslag for dette.

Pensjonistforbundets bekymring deles av blant andre stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt).

Han brukte Stortingets spørretime for å få svar på hvor mange som rammes av reglene om samordning mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Der svarte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna at om lag 85.000 personer vil bli berørt av endringen gjort i satsene 1. mai.

«Av disse mottar drøyt 5400 personer en bruttoberegnet alderspensjon fra Statens pensjonskasse, og vil få redusert tjenestepensjonen tilsvarende økningen i folketrygden. Det er omtrent samme tall i kommunal sektor.»

Regjeringen fornøyd med ordningen

Statssekretær Edvin Søvik i Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser til NTL-magasinet at de ikke har noen planer om å gjøre slik Pensjonistforbundet ønsker.

Han viser til at det for personer født før 1963, gjelder et såkalt bruttoprinsipp for tjenestepensjonene.

– Målsettingen med den tidligere ordningen var å sikre alle en lik andel av tidligere lønn i samlet pensjon. Det er ulike hensyn sett i helhet, som ligger bak den gradvise innføringen av endringene i offentlig tjenestepensjon.

– Vi har ingen planer om å endre på dette, skriver han.

Søvik påpeker at partiet har økt minstepensjonen med 10.000 kroner i løpet av siste regjeringstid, i tillegg til den ordinære reguleringen som skjer i forbindelse med lønnsoppgjøret for ansatte.

På spørsmål om hvor mye av dette som spises opp av samordning med folketrygden, svarer Søvik:

– Det aller meste av økningen av minstepensjonen fører til økt utbetaling til pensjonistene. Når minstepensjonen øker med 6000 kroner fra 1. mai 2025, forventer vi å øke utbetalingen av alderspensjon fra folketrygden med rundt 285 millioner kroner i 2025.

– Bare 9 millioner kroner, altså om lag 3 prosent, forventes i mindre utbetalinger fra Statens pensjonskasse som følge av økningen i folketrygden.

På Jørpeland er Kirsti Steinsvåg skuffet over Arbeiderpartiet. Hennes eget parti, som hun sier.

– Man blir lovet ekstra penger, men så kommer det ikke noe likevel. De må jo vite at dette blir nullet ut, slår hun fast.