JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fagbevegelsen viktig i fredsprisprosessen:

Derfor får de nobelprisen

Da grunnlovsprosessen i Tunisia holdt på å bryte sammen grep de store organisasjonen inn, og reddet landet fra borgerkrig.
Utdeling av fredsprisen 2015.
Foto: UGTT

Utdeling av fredsprisen 2015. Foto: UGTT

UGTT

torgny@lomedia

Årets fredspris deles ut til den tunisiske dialogkvartetten. Kvartetten består av den tunisiske arbeidsgiverforeningen UTICA, advokatforeningen, menneskerettighetsorganisasjonen LTDH og tunisisk fagbevegelse UGTT.

• Tunisias fagbevegelse feirer fredsprisen

De får fredsprisen for sin innsats for å ta vare på resultatene av Jasmin-revolusjonen, oppstarten til den arabiske våren.

17. desember 2010 satte gateselgeren Mohamed Bouazizi fyr på seg selv i protest mot at frukt- og grønnsaksvognen hans ble konfiskert. Dette utløste en flom av protester som rettet seg mot arbeidsledighet, korrupsjon, økte matpriser og manglende ytringsfrihet.

Mafiastat

Protestene rettet seg presidentfamilien som av de fleste tunisiere ble oppfattet som å utvikle en mafiastat. Det som skjedde med Bouazizi ble av mange oppfattet som et symbol på dette da vognen hans ble konfiskert og livsgrunnlaget for ham og familien ble tatt fra ham, uten lovlig hjemmel.

Protestene utviklet seg til det som i Europa har blitt kalt Jasmin-revolusjonen. I slutten av desember 2010 økte protestene og i januar 2011 flyktet president Ben Ali. Minst 78 mennesker ble drept i revolusjonen.

Etter hvert spredte protestene seg til flere arabiske land, og ble kalt den arabiske våren. I fire land ble det gjennomført revolusjoner, Libya, Egypt, Jemen og Tunisia. Men bare i Tunisia har resultatene ført til varige forandringer. Ikke minst takket være dialogkvartetten som i dag får fredsprisen.

• Stor delegasjon følger UGTT-lederen til nobelprisutdelingen

Randen av borgerkrig

I begrunnelsen fra Nobelkomiteen heter det: «Kvartetten kom i stand sommeren 2013 da demokratiseringsprosessen sto i fare for å bryte sammen som følge av politiske drap og omfattende sosial uro. Den etablerte en alternativ og fredelig politisk prosess da landet sto på randen av borgerkrig. Slik bidro den til at Tunisia på få år har kunnet etablere et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro.»

FÅ NYHETSBREV FRA FRIFAGBEVEGELSE

Sentralt i denne prosessen sto fagbevegelsen som på fransk heter Union Générale Tunisienne du Travail, UGTT.

UGTT ble stiftet i 1946 og var en viktig faktor både i frigjøringa fra Frankrike og i å organisere arbeidslivet i landet. UGTT var alliert med Tunisias første president Habib Bourguiba i frigjøringskampen.

• Fredsprisen til fagbevegelsen

Kamp mot islamistene

Men utover på 70-tallet ble UGTT i opposisjon mot Bourguiba og var på vei til å danne et opposisjonsparti til regjeringspartiet. Dette arbeidet ble det satt en brå stopp for. Etter en generalstreik i 1978 brøt det ut opprør og 51 personer ble drept. Hele ledelsen i fagbevegelsen ble arrestert. Myndighetene gjorde UGTT til en marionettebevegelse, men da Ben Ali overtok etter Bourgiba som president i 1987. Ben Ali trengte UGTT som alliert i kampen mot islamistene.

Da Ben Ali ble kastet etter Jasmin-revolusjonen, var det viktig for UGTT å skape avstand til det gamle regimet. De kvittet seg derfor med de i ledelsen som var kjent for å ha tette bånd til det gamle regimet.

Det politiske landskapet i Tunis besto da av tre ulike grupperinger. På venstresida spilte UGTT en avgjørende rolle, i sentrum-høyre var islamistene i Ennahda-partiet en avgjørende rolle og på høyrefløyen var arbeidsgiverorganisasjonen UTICA den politiske motpolen.

• – Jeg er så glad

Grunnlovskollaps

Tunisia trengte en ny grunnlov, men hele prosessen holdt på å kollapse i 2012. Islamistene og de sekulære partiene klarte ikke å bli enige om hvilken rolle islam skulle ha i den nye tunisiske grunnloven. Det var også uenighet om kvinner og menn skulle være likestilte. Tunisias tidligere diktator, Ben Ali, hadde gjennomført en sekulær stat. Hatet mot Ben Ali ga islamistene økt oppslutning, og de blokkerte for en sekulær grunnlov.

Det var i denne situasjonen kvartetten kom på banen og spilte en avgjørende rolle i å presse de politiske partiene til å gå i dialog med hverandre og utarbeide et kompromiss.

Følg FriFagbevegelse på Facebook og Twitter

Det tunisiske folket har ikke tillit til politikerne, men de har tillit til fagbevegelsen og de andre bevegelsene i kvartetten. I begrunnelsen for tildeling skriver nobelkomiteenat kvertetten lyktes blant annet fordi den hadde «stor moralsk autoritet i sin rolle som mekler og pådriver til fordel for en fredelig og demokratisk utvikling i Tunisia»

• LO, NHO og Norsk Industri støtter fredsprisutstillingen sammen

517 000 medlemmer

Nobelkomiteen sier også: «En viktig forutsetning for at revolusjonen i Tunisia munnet ut i fredelige og demokratiske valg i fjor høst, var den innsats Kvartetten gjorde for å støtte opp om arbeidet til den grunnlovgivende forsamlingen og forankre grunnlovsprosessen i brede lag av det tunisiske folk. Kvartetten la til rette for en fredelig dialog mellom folket, de politiske partiene og myndighetene og bidro til å finne samlende løsninger på en rekke utfordringer på tvers av politiske og religiøse skillelinjer. Den brede nasjonale dialogen som Kvartetten fikk i stand, motvirket en voldelig utvikling i Tunisia»

Ifølge den internasjonale faglige samorganisasjonen (ITUC) har UGTT 517 000 medlemmer. I hele Tunisia bor det 11 millioner mennesker.

Kilder: Klassekampen, Dag og Tid, LO, Wikipedia, UGTT og ITUCs hjemmesider

Annonse
Annonse