Ryddet i vikarkaos

Vikarene utfører samme type jobb som fast ansatte, jobber like mye, men får lavere lønn og dårligere betingelser. Dette fordi vikarbyråenes vilkår er dårligere enn bedriftens tariffavtaler. Mari Hermansen var en av dem ved Telenor Kundeservice på Gjøvik som syntes dette var bloldig urettferdig. Hun begynte i bedriften sommeren 2003, og har jobbet fullt stilling siden. Høsten 2005 gikk hun likevel fortsatt på tremåneders vikarkontrakter. Da satte hun seg ned med EL & IT-klubben og skrev et brev til ledelsen med krav om fast jobb. – Det hele var en lang prosess og jeg fikk heldigvis mye hjelp av klubben. Saken endte i retten og jeg ble ansatt først på våren i 2006, forteller Hermansen. Der og da forsto hun verdien med å ha fagforeningen i ryggen og det var en sto lettelse for henne å få fast jobb og sikre inntekter. – Å vinne den kampen var en lettelse og ansettelsen en stor glede. Endelig kunne jeg få samme rettigheter som mine kollegaer. Jeg fikk bedre lønn og følte meg mer inkludert, sier hun.

Vanskelig å være vikar

Å være vikar kan være en vei inn i en bedrift. Men i lengden er det uholdbart å leve i en vikartilværelse. Man mangler trygghet, har vanskeligere for å få lån, får ikke pensjonsordning, og på Gjøvik tjener vikarene også nesten hundre tusen mindre enn de faste ansatte. Vikarene på Gjøvik blir satt i team sammen med fast ansatte, og blir tatt godt vare på av klubben. Sosialt er de likestilt med de faste, men likevel er det forskjellsbehandling. Og da 100 av 350 ansatte for noen år siden gikk på vikarkontrakter, måtte noe gjøres. – Jeg ser på det som en viktig oppgave å gi vikarene en god opplevelse av Telenor. EL & IT er imot den høye vikarbruken som vi ser på som en brutalisering av arbeidslivet. Dette er utnytting, særlig av unge folk som gjerne er nye på arbeidsmarkedet, sier klubbleder Ronny Paulsen.

Snøballeffekt

– Vi opplevde at mange vikarer forble vikarer langt over akseptabel tid. I de verste tilfellene ett til to år. Dette fikk oss i klubben til å reagere. Vi brukte alle mulige fora til å fremme EL & ITs syn på vikarbruk, men fikk også vikarene selv til å ta affære, forteller Ronny Paulsen. Da Mari Hermansen gikk rettens vei, ble det vei i vellinga. Rundt 40 vikarer fikk fast jobb på Gjøvik – en stor milepæl for klubben. Nå er klubben er veldig påpasselig med å verve nyankomne vikarer. Dette er viktig, særlig for at vikarene skal vite om sine rettigheter, og ikke minst få hjelp til for eksempel be om fast ansettelse. I dagens Telenor-verden er det fremdeles høy vikarbruk, rundt 50 bare på Gjøvik. Forskjellen fra tidligere er at det nå er bedre forhold og utsikter for disse vikarene, og vikarene ikke skal jobbe mer enn seks måneder før de får tilbud om å søke på fast stilling. – Vi bruker alle møter med ledelsen til å påpeke at vi ønsker fast jobb for vikarene og kommer ikke til å gi oss med dette så lenge det finnes ufrivillige vikarer i kundeservice, forteller Paulsen.

– Følger reglene

I Telenor mener de å ha full kontroll over vikarbruken. Erik Helset, Direktør Kundeservice Privat, sier at Telenor forholder seg til de lover og regler som gjelder vikarbruk. – Vi har vikarer inne for å sikre en god ferieavvikling, dekke opp for sesongmessige svingninger og dekke opp for medarbeidere i permisjon, sier han, og understreker at Telenor har en overordnet målsetning om å bruke færrest mulig vikarer innenfor disse rammene. – Det er høy turnover på vikarer, og Telenor ønsker stabil arbeidskraft. Vi har systematisk redusert vikarbruken over tid, og den er nå nede på et minimum, sier han. Han er enig med Paulsen i at flest mulig av dem som snakker med kundene skal være faste ansatte. – Så snart en medarbeider slutter, ønsker vi å erstatte denne med en ny fast ansatt medarbeider, sier Helset. Den uttalelsen er Ronny Paulsen godt fornøyd med.