Bruker oljemilliardene
Regjeringa bruker rekordmange oljemilliarder for å holde hjulene igang og arbeidsløsheten nede neste år. Samtidig strammer den skatteskruen for de aller rikeste.
einar.fjellvik@lomedia.no
Finansminister Kristin Halvorsen (SV) mener regjeringen har greid å finne en god balanse mellom de to viktigste hensynene i norsk økonomi nå:
– Vårt forslag til budsjett balanserer to hensyn: På den ene siden å sikre gevinstene vi har høstet i form av økt sysselsetting og lav arbeidsledighet. På den annen side å gi rom for lavere rente, sa hun da hun i formiddag holdt sin finanstale i Stortinget.
Rekordmange oljemilliarder
For første gang i sin karriere som finansminister foreslår Kristin Halvorsen å bruke utnytte handlingsregelen fullt ut. 92 milliarder oljekroner skal brukes til å styrke statsbudsjettet neste år. Det er 14 milliarder mer enn i år, men oljeinntektene neste år ventes å bli store nok til at det likevel blir 359 milliarder «til overs», som kan settes inn i oljefondet – eller Statens pensjonsfond – utland, som er det offisielle navnet.
Alt i alt vil regjeringen bruke 821 milliarder kroner på ulike tiltak som finansieres over statsbudsjettet neste år.
Mest til kommunene
Størst påplussing vil kommunene og fylkene få. Bevilgningene økes med 8,4 milliarder kroner. 4,7 milliarder av dette er frie inntekter.
Ifølge Kommunaldepartementet betyr det 2 000 nye barnehageplasser i 2009 og uendret foreldrebetaling.
Som varslet på forhånd blir det satt av to milliarder for å kunne tilby kommunene rentefrie lån til oppussing av skoler og svømmehaller. Regjeringen foreslår også å sette av 800 millioner kroner i en tilsvarende ordning for oppussing av kirkebygg i 2009.
Fattigdom
Innsatsen for å bekjempe fattigdom trappes opp med 1,25 milliarder kroner neste år. Ifølge regjeringens egne tall betyr dette at den rødgrønne regjeringen har brukt i alt 3,2 milliarder kroner på fattigdomsbekjempelse, eller godt og vel dobbelt så mye som forgjengerne.
De veiledende sosialhjelpssatsene økes med fem prosent – ut over prisstigningen neste år. 160 millioner av kommunenes økte frie inntekter er knyttet opp til dette tiltaket.
Kvalifiseringsprogrammet som skal få flere sosialhjelpsmottakere ut i arbeid, styrkes med 330 millioner kroner.
Regjeringen foreslår også en ny og utvidet bostøtteordning. Ifølge Kommunal- og regionaldepartementet vil om lag 50 000 nye husholdninger med lav inntekt få redusert boutgiftene sine som følge av nyordningen, som gjennomføres fra 1. juli neste år. Prislappen for 2009 er 303 millioner kroner.
Bevilgningen til fri rettshjelp strykes med 36 millioner kroner og innsatsen overfor rusavhengige økes med 228 millioner kroner.
Pensjonsmilliarder til sykehusene
Bevilgningene til helseforetakene økes med om lag 6,5 milliarder kroner neste år. 3,9 milliarder av dette er kompensasjon for økte pensjonsutgifter.
En milliard skal sikre en vekst i pasientbehandlingen på 1,5 prosent, mens 600 millioner skal brukes til å sikre en jevnere fordeling av ressursene mellom helseregionene. Helseforetakene får også en halv milliard ekstra for å lette omstillingsutfordringene.
Samferdselsløftet
Det lenge varslede samferdselsløftet består for 2009 i 1,3 milliarder ekstra til jernbaneformål og 1,6 milliarder ekstra til veiformål.
For jernbanens del betyr det styrket vedlikehold, samt at man kommer i gang med planlegging og utbygging av diverse strekninger med dobbeltsport i områdene rundt hovedstaden.
På veisektoren vil det bli satt i gang seks større riksveiutbygginger neste år, vi får 1 500 km nyasfaltert vei og det vil bli brukt vel en halv milliard på rassikring og trafikksikkerhetstiltak.
Bistand og miljø
Også Erik Solheims to departementer, bistands- og miljøverndepartmentene, er blant årets budsjettvinnere. På bistandsfronten vil vi neste år nå det som gjennom mange år har vært målet alle politiske partier unntatt Fremsirittspartiet: at en prosent av bruttonasjonainntekten brukes til bistand. En vesentlig del av økning skyldes regjeringens milliardsatsing på tiltak for å bevare regnskogen.
Miljøverndepartementet får, etter flere års sulteforing, økt sitt budsjett med nesten 25 prosent. Det meste av økningen går til nye verneområdet og bedre forvaltning av de eksisterende.
De rike får blø
Regjeringen holder seg til løftet fra Soria Moria om å holde det samlede skattetrykket på 2004-nivå, men fordelingen av skattebyrden endres.
De største endringene kommer i arveavgiften og på formuesskatten. Arveavgiften reduseres med 1,4 milliarder kroner gjennom høyere fribeløp og lavere avgiftssatser.
Formuesskatten økes med 1,2 milliarder kroner, men økt bunnfradrag gjør at 110 000 færre personer vil betale formuesskatt neste år.
Når det gjelder inntektsskatten blir minstefradraget, personfradraget og innslagspunktene for toppskatt bare justert med anslått lønnsvekst.
Samlet hevder regjeringen at endringene i inntekts- og formuesskatten vil gi økt skatt for de med bruttoinntekt over 600 000 kroner. For de aller rikeste blir skjerpelsene store. De med nettoformue over 100 millioner kroner får i gjennomsnitt en samlet skatteskjerpelse på vel 1,2 millioner kroner som følge av skjerpelsene i formuesskatten.
Fagforeningskontingent
Regjeringen holder løftet fra Soria Moria om å doble fradraget for fagforeningskontingent fra nivået i 2005. Neste år øker fradraget med 450 kroner, til 3 600 kroner.
Regjeringen legger opp til å bruke 92 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2009. Det er 14 milliarder mer enn hva vi bruker i år.
Det tilsvarer 4 prosent av den forventede avkastningen av oljefondets kapital, noe som betyr at handlingsregelen utnyttes fullt ut.
Når det legges opp til å pumpe mer penger inn i økonomien, omtales budsjettet som ekspansivt, fordi det legges opp til vekst.
Veksten kan gi økt prisstigning (inflasjon), noe som igjen kan påvirke Norges Banks rentefastsettelse. Norges Bank setter sin styringsrente ut fra et inflasjonsmål på 2,5 prosent. Inflasjon over dette tilsier normalt høyere rente.
Økonomene tror ikke at bruken av oljepenger neste år vil drive renten i været, fordi den internasjonale finanskrisen allerede har ført til at bankene må betale en høyere pris for å låne penger av hverandre enn det styringsrenten tilsier. (Kilde: NTB)
