Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

<table bgcolor =#FFFFFF width="210" align="right"> <tr> <td> <a href=" http://www.creomedia.no/loklimaplan/"><img src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/01680/klimastrategisk_pl_1680854a.jpg" </td> </tr> <tr> <td> <a href=" http://www.creomedia.no/loklimaplan/"><b>DOKUMENT: LOs klimastrategiske plan.</b> </td> </tr> <tr> <td> <a href=&rdquo;http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/article3894611.ece><b> Statusrapport for LOs klimaplan, november 2008.</b> </td> </tr> </table> 1. november i fjor lanserte Flåthen LOs klimastrategiske plan. En plan lederen i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, karakteriserte som ”i grove trekk veldig god og som gir LO et betydelig løft". Men både Haltbrekken og andre kommentatorer påpekte samtidig at det viktigste ville være hvilken tyngde LO ville legge i sitt klimaengasjement. «Roar Flåthen kan bli historisk som LO-leder hvis han gjør klima til sin fanesak,» skrev Dagbladets Erling Ramnefjell.

Har satt spor

Da vi møtte LO-lederen for en oppsummering ett år etter lanseringen av planen, var han ikke i tvil: Planen har satt spor etter seg i norsk klimapolitikk.

Flåthen framhever særlig satsingen på fornybar energi og forskning på dette temaet, bevilgningene til gassrensing og jernbanesatsingen i statsbudsjettet som eksempler.

– Med all vår vannkraft og satsingen på å utvikle fornybare energikilder er Norge et miljøfyrtårn i energipolitikken, mener LO-lederen.

– Men vi står også overfor et dilemma, legger han til.

– Skal vi komme videre og for eksempel elektrifisere den norske sokkelen, må vi mer kraft. Havvindmøller kan kanskje være ett bidrag.

Gledelig jernbaneløft

Behovet for et skikkelig jernbaneløft var et av temaene Roar Flåthen brukte mye tid og engasjement på da klimaplanen ble lansert. At regjeringen nå satser 1,3 milliarder på opprusting av jernbanen i forslaget til statsbudsjett for 2009, innkasserer den erfarne togpendleren som en betydelig gevinst:

– Det er god næringspolitikk og god miljøpolitikk – og helt nødvendig om vi skal få ned utslippene fra biltrafikken, mener han.

Bredt engasjement

Men Flåthen er opptatt av å markere at LOs klimaengasjement ikke bare utøves i de øvre maktsfærer. Han ramser opp LOs deltakelse i den nystiftede Jernbanealliansen, et nyutviklet klimakurs for medlemmer og tillitsvalgte, samarbeidsprosjekter med NHO for å bringe klimaarbeidet ned på bedriftsplan m.m.

– Vi jobber på mange områder for å sette klima på dagsorden også i hverdagen til folk, understreker Flåthen.

Vil til København

Også internasjonalt har LO brukt krefter på å lansere planen, og responsen fra den internasjonale fagbevegelsen har vært god, synes LO-lederen. Flåthen tror bestemt at fagbevegelsen vil være langt sterkere engasjert og mer synlig til stede når verdens toppledere neste år samles til nytt klimatoppmøte i København. For LOs del har han klare forventninger om en plass inne i selve konferansesalen:

– Vi har hevet klimafanen så høyt at jeg forventer at vi blir invitert til å delta i den offisielle norske delegasjonen, sier han.

Klimapolitikk i krisetid

– Hvordan vil den internasjonale finanskrisa påvirke mulighetene for å drive en offensiv klimapolitikk?

– Først og fremst gjelder det nå å sørge for at ikke den tredje verden blir aller hardest rammet av den internasjonale finanskrisa. Vi har kommet med innspill overfor regjeringen om at den må ta initiativ overfor Verdensbanken og FN for å sikre at ikke de aller svakeste blir de største taperne.

Dernest tror jeg den krisa vi nå opplever vil gi grunnlag for en kraftigere regulering og styring av kapital- og finansmarkedene. Grådighetskulturen har spilt fallitt. Krisa viser at de som har hevdet at markedet fungerer best uten kontroll tar feil. De samfunnene som har de sterkeste reguleringsmekanismene, er de som står seg best i disse dager.

I tillegg er det et politisk ansvar å sørge for at vi, tross økonomiske nedgangstider, greier å holde fokus på miljø- og klimaspørsmål. Det skulle bli ei dyr regning hvis de hensynene blir skadelidende.

Grønnere etter krisa?

Miljøvernminister Erik Solheim uttalte nylig den økonomiske krisa også innebærer en mulighet til å legge om samfunnet radikalt i grønn retning, på samme måte som dagens velferdssamfunn vokste fram etter krisa i 1930-åra. LO-lederen hopper ikke uten videre på SV-statsrådens grønne visjoner. Han minner om at i krisetider er det viktig rett og slett å holde hjulene i gang for å sikre folk arbeid og inntekt, men han kommer ministeren et stykke i møte:

– Vi kan ikke overlate bare til kapitalkreftene å vise vei ut av krisa. Kapitalen er rå. Det er ikke gitt at de kreftene er spesielt opptatt av miljøspørsmål, så her kreves også bevisste politikere, som Erik Solheim og andre.

Oljepolitikk med lilla skjerf

Kort etter at LOs klimaplan var lansert, ba LO-Aktuelt de viktigste miljøorganisasjonene gå gjennom planen og gi LO råd om hvilke saker som burde prioriteres. To saker gikk igjen: CO2-rensing og etablering av petroleumsfrie soner i de mest sårbare havområdene utenfor Nord-Norge.

Sist uke var LO-tillitsvalgte i oljebransjen samlet til konferanse i Stavanger. Der var petroleumsfrie soner nærmest å regne som et skjellsord, og det ble øst atskillig edder og galle over tilhengerne av slike soner. Fellesforbundets leder, Arve Bakke, advarte imidlertid forsamlingen om at de risikerer å komme i mindretall på LO-kongressen til våren. Han fryktet at kongressen kan utstyre LO med ”en slags lille skjerf-variant” av en oljepolitikk.

Vi spurte LO-lederen om han hadde noen trøstens ord til sin gamle kollega i Fellesforbundet.

– Ikke ut over at jeg ikke har noen planer om å kjøpe lilla skjerf, kommer det kjapt fra LO-lederen, før han legger ut på et langt resonnement om behovet for verdiskaping i nord, konsekvensanalyser før beslutningene tas og svært strenge konsesjonsvilkår, nødvendigheten av å skape ringvirkninger for lokalsamfunnene i Nord-Norge og hvor viktig det er at LO greier å diskutere seg fram til brede kompromisser som hele organisasjonen kan stå bak, før han konkluderer med denne programerklæringen:

– Det ville være en ulykke for landsdelen om ressursene på kontinentalsokkelen ikke blir utnyttet.

Gass som brobygger

– Er det god klimapolitikk å åpne flest mulig områder for oljeboring?

– Det kan du alltids spørre om, men på kort sikt ville verdensøkonomien kollapse hvis oljekranene ble skrudd igjen. Husk; olje er ikke bare drivstoff. Den er også råstoff i mange slags produksjon.

Norsk gass er dessuten et miljøprodukt av høy klasse, hevder LO-lederen.

– Den er brobyggeren mellom fossilt brensel og fornybare energikilder. I dag er det ikke solenergi og vindmøller som er alternativet til gasskraftverk. Det er enda flere kullkraftverk. Og det er i hvert fall ikke noe miljømessig framskritt. Ved hjelp av gassen kan vi skape oss et mulighetsrom for å gjøre oss gradvis mindre avhengige av fossilt brensel.

Tror fortsatt på CO2-rensing

– Et viktig element i klimaplanen er å gjøre Norge til et ledende land i utviklingen av klimavennlig teknologi, blant annet for CO2-rensing. Under lanseringen av klimaplanen advarte Cicero-forskeren Andreas Tjernshaugen om at det kanskje ikke vil være mulig å etablere noen verdikjede for CO2-fangst, rett og slett fordi ingen er villig til å betale for CO2-gassen som fanges. Er det på tide å innrømme at han hadde rett?

– Nei, det er altfor tidlig å trekke en sånn konklusjon. På global basis ville det være en katastrofe om vi ga opp arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og deponering av CO2. Tenk hvis vi skulle gi opp å rense alle de kullkraftverkene som bygges i Kina nå om dagen.

– Og du har fortsatt tro på at Norge kan bli teknologisk ledende på dette området?

– Jada. Mye av teknologien begynner å komme på plass, men vi har noen utfordringer igjen. Blant annet må vi få testet deponering av CO2-gassen som fanges.