Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Det viser en undersøkelse utført av forskerne Svein Erik Moen og Leif E. Moland i forskningsstiftelsen Fafo, på oppdrag fra Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Oppdraget besto av å kartlegge omfanget av midlertidige ansettelser og innleie av konsulenter i tre statlige virksomheter, NAV, Skatteetaten og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

Prosjektet ble ferdigstilt i fjor høst.

Mange intervjuer.

Det har ikke vært mulig for forskerne å få god oversikt over hvilke prosjekter og arbeidsoppgaver konsulentene er leid inn på.

– Dette fordi det føres lister over timer og kostnader, og ikke over antall konsulenter, sier de.

Å skille mellom vikarer, der en reelt skal vikariere for noen, og rene engasjementstillinger, krever et nitidig arbeid. Disse er derfor samlet i én bolk under midlertidige ansatte.

Analysen er basert på personalregistre og årsregnskap. I tillegg kommer intervju av toppledelse, linjeledere, tillitsvalgte, ansattes representant i innstillingsråd og hovedverneombud.

Omorganiserer.

Både NAV, Skatteetaten og FAD har nylig gjennomgått, og gjennomgår, omorganiseringer eller fusjoner. Gamle registersystemer er nedlagt og nye er opprettet. Data lenger tilbake i tid over antall ansatte har vært vanskelig å få tak i.

– Det varierer derfor i hvor stor grad vi kan tallfeste endring over tid, sier Moen.

Han sier at NAV ikke har historiske data på antall faste, kontra midlertidige ansatte.

– Vi får derfor data på ansatte kun på ett tidspunkt, og har valgt 1.9.2008, sier forskerne.

Fleksibilitet.

Omfanget av midlertidige tilsettinger og innleie av konsulenter varierer mellom de tre virksomhetene.

– Høyest konsulentbruk i forhold til de totale lønns- og konsulentutgiftene har NAV og FAD. NAV har den høyest bruken, sier Fafo-forsker Svein Erik Moen.

Antallet midlertidige ansatte er også høyest i NAV, mens det er lavest i Skatteetaten.

Konsulenter brukes mest i forbindelse med utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og organisatoriske endringer.

Motivene er først og fremst relatert til behovet for spesialkompetanse.

– Men det er også et underliggende moment. Et ønske om fleksibilitet, sier Moen.

FAD - korte prosjekter.

I Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har konsulentbruken variert mye. I 2006 var konsulentbruken på 45 millioner kroner, noe som utgjorde hele 34 prosent av lønnsutgiftene. I 2007 kostet bruken 20 millioner. Det tilsvarer 18 prosent av utgiftene. I 2008 er antall konsulenter det samme, men utgiftene har gått ned til 16 millioner.

Noe av årsaken til konsulentbruken er at departementet fra 2004 til slutten av 2006 hadde store prosjekter i forbindelse med utviklingen av bredbånd.

Departementet har bare en brøkdel ansatte i forhold til de to øvrige etatene som er undersøkt. 206 ansatte i september, inkludert midlertidige.

Flere av dem som ble intervjuet ved FAD tror at dette departementet skiller seg ut fra andre fordi de har en del korte prosjekter som innebærer mye utvikling.

Kostbart.

Konsulentbruken er svært kostbar, men ingen i FAD ga uttrykk for at arbeidsmiljøet ble dårligere.

En av informantene mente FAD fokuserer for mye på ad hoc-løsninger, en annen mente det var for lite fokus på å bygge kompetanse.

– FAD kan ikke sammenlignes med Skatteetaten og NAV, da disse er vidt forskjellige. FAD klarer ikke med sine 206 ansatte å utføre alle prosjektene ved hjelp av egne ansatte. Man kan jo spørre om det er nok ansatte i FAD, tatt i betraktning den høye konsulentbruken, sier forskerne.

Andelen midlertidige ansatte i FAD har økt fra 3 prosent i 2005 til 7 prosent i 2007.

– Sammenlignet med gjennomsnittet for offentlig sektor, er tallet på midlertidige ansatte fortsatt ganske lavt, forklarer Moen.

Skatt – IKT-konsulenter.

Skatteetaten har gjennomgått en stor omorganisering. Fra januar 2008 er etaten organisert i fem regioner.

Etaten har brukt en del konsulenter på omorganiseringen, men den største konsulentbruken er gått med til å utvikle nye IKT-systemer.

Denne etaten hadde i september i fjor 6205 ansatte, inkludert de midlertidige.

– Etaten har ikke lett tilgjengelige tall på hvor mange konsulenter som er engasjert, sier forskerne.

Derimot finnes tall på hvor mange som er midlertidig ansatte.

Problem.

I 2005 brukte Skatteetaten litt over 170 millioner kroner til konsulenttjenester. I 2007 i overkant av 277 millioner. Konsulentbruken økte fra 8 prosent i 2005 til 11 i 2007, men er i 2008 nede på 9 prosent.

– Ifølge en informant, foretrekker Skatteetaten å bruke en relativt stor andel konsulenter framfor å ha en egen stor IKT-avdeling, sier forskerne.

Det er et problem, ifølge flere, at det går med for mye budsjettmidler på innleie av dyre konsulenter. Det kan gå på bekostning av kjerneoppgavene.

Utgiftene til fast ansatte er blitt lavere. Det skyldes generell nedbemanning og stillingsstopp fra 2007.

Antallet midlertidige ansatte er også redusert til om lag det halve, og utgjør nå 2,1 prosent.

NAV – 48 % midlertidige.

NAV (tidligere Aetat og Trygdeetaten) er den desidert største etaten av de tre undersøkte, med sine 14 327 ansatte, inkludert folk på midlertidige kontrakter.

Det er kun fra andre halvår 2006 forskerne har tall fra NAV, grunnet sammenslåingen av de tidligere etatene. De lange, historiske sammenligningene er derfor umulig å dra.

Prisen på konsulentbruken i 2007 var på svimlende 1 milliard kroner. Dette tilsvarte 19 prosent av de totale utgiftene til lønn.

I 2008 ligger konsulentbruken enda høyere. Fra 1.9.2007 til 1.9.2008 ble det brukt svimlende 1,9 milliarder kroner til formålet. Hva denne summen utgjør i prosent, har det ikke vært mulig for forskerne å finne ut.

Når det gjelder midlertidige ansatte, er også NAV i tet. Hele 1110 saksbehandlere er på midlertidig tilsetting. Det utgjør 13 prosent.

På kontorstøttesiden er det enda verre – 48 prosent er midlertidige.

Ingen evaluering.

Til tross for at bruk av konsulenter ser ut til å øke i staten, har et fåtall virksomheter skriftlig strategi for å anvende disse. Det viser en undersøkelse Riksrevisjonen utførte i 74 statlige virksomheter i 2004.

NAV har en slik strategi, men har ikke foretatt noen evaluering av bruken, sier informanter.

Skatteetaten og FAD har verken strategi for konsulentbruk eller evaluering, ifølge ansatte Fafo har intervjuet.

Et annet relevant funn var at 30 prosent oppga at kompetanseoverføring mellom konsulent og virksomhet sjelden eller aldri var avtalt.

Riksrevisjonen påpeker derfor at det bør settes spørsmålstegn ved om ”statlige virksomheter har den nødvendige oppmerksomheten rettet mot overføring av kunnskap, slik at virksomhetene kan redusere behovet for konsulenter i framtiden”.

Økning.

– Det finnes ingen samlet oversikt over kjøp av konsulenttjenester i departementene, sier Moen.

Derfor kan ikke forskerne si noe sikkert om utviklingen.

Årsaken til den manglende oversikten er, ifølge fornyings- og administrasjonsminister, Heidi Grande Røys, at økonomireglementet ikke pålegger departementene å lage samlende oversikter.

– På basis av enkeltsaker antar vi det har vært en økning de siste årene, forklarer Moen.

Forskerne stiller spørsmål ved om et stort omfang av innleid arbeidskraft, enten det er innleide konsulenter eller midlertidige ansettelser, er uheldig for arbeidsmiljøet og for effektiv ressursbruk.