JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

90 kroner nok for utlendinger

– Ville det vært behov for å allmenngjøre norsk minstelønn om utenlandske verftsarbeidere hadde fått 90-100 kroner timen, spurte LO-advokat Håkon Angell. – Nei, svarte NHOs Nina Melsom under rettssaken i dag.



11.12.2009
19:16
16.12.2013 12:09

Svaret viser hvor langt Norsk Industri og NHO står fra Fellesforbundet og LO for "å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har". Formuleringen er tatt fra formålsparagrafen til den norske allmenngjøringsloven.

Situasjonen oppsto under vitneavhørene i rettssaken mot Tariffnemndas vedtak om å allmenngjøre minstelønna og flere andre bestemmelser i Verkstedoverenskomsten.

Norsk minstelønn for mye

LO-advokat Håkon Angell, partshjelper for Staten på vegne av LO, ville høre om Nina Melsoms personlige oppfatning av ordnede lønns- og arbeidsforhold for utenlandske arbeidere ved verftene i Norge. Melsom var NHOs representant under behandlingen av begjæringen om allmenngjøring.

– Gitt at timelønna til de utenlandske arbeiderne faktisk ville vært på 90-100 kroner, ville du da gått inn for allmenngjøring av norsk minstelønn? – Nei, det ville jeg ikke gjort, svarte Nina Melsom.

EØS-rett foran norsk lov?

– Selv om det står i den norske allmenngjøringsloven at deres vilkår skal være likeverdige med dem norske arbeidstakere har? – Ja, fordi da kommer EØS-retten inn, sa NHOs leder av arbeidsrettsavdelingen.

– For Tariffnemndas leder Ellen Mo var det tydeligvis veldig enkelt. For henne betydde likeverdige vilkår med de norske Verkstedoverenskomstens minstelønn. Jeg mener at norsk lov må leses i sammenheng med EØS-rett. Og den sier ingen ting om lønnsnivået for utsendte arbeidere, fortsatte Melsom.

Rimelig beskyttelse nok

Tidligere hadde NHO-advokaten snakket om at hun var opptatt av "ordnede lønns- og arbeidsvilkår for utlendinger for å gi dem en rimelig beskyttelse" og at "betalingen for kost og losji måtte ansees som en kompensasjon for lønn".

– Ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Hva legger du i det? – Det er vanskelig å si, men det trenger jo ikke være tariffavtalens minstelønn, svarte Melsom.

Sto langt fra hverandre

Vitneavhøret av arbeidsgivernes representant dreide seg først og fremst om hennes oppfatning av Tariffnemndas saksbehandling av Fellesforbundets og LOs begjæring om allmenngjøring. Svarene Nina Melsom ga, viste at hun og særlig nemndas leder Ellen Mo sto et godt stykke fra hverandre - både når det gjaldt lovfortolkninger og syn på arbeidslivet.

Krangelen om innsyn

Hun bekreftet fra vitneboksen det magasinett.org skrev på onsdag, nemlig at uenigheten mellom henne og det senere flertallet begynte 7. desember 2007, den dagen Norsk Industri begjærte innsyn i Fellesforbundets og LOs underliggende dokumentasjon av sosial dumping.

– Det var jeg som tok initiativ til at verftene skulle tilskrives av Tariffnemnda. Jeg ville også gi Norsk Industri innsyn i Fellesforbundets underliggende dokumentasjon (som timelister, lønnsslipper etc.) etter å ha sladdet personlige opplysninger, fortalte Melsom.

Stusset over saksbehandlingen

– Jeg trodde dette ville bli tatt opp på et møte i nemnda i januar 2008, men det ble det ikke. Istedenfor fikk medlemmene mail fra Tariffnemndas sekretariat om at Norsk Industri hadde fått innvilget delvis innsyn og at verftene hadde fått utsatt svarfristen. Jeg stusset veldig over denne saksbehandlingen, fortsatte NHO-advokaten.

– Mens Ellen Mo mente at det var veldig enkelt å ta stilling til spørsmålet om innsyn, syntes jeg det var vanskelig. Hun syntes vel at jeg problematiserte litt unødvendig.

Norsk Industri hadde info

Spørsmålet om Norsk Industris begjæring om nærmere innsyn i Fellesforbundets dokumentasjon er blitt tatt opp en rekke ganger under rettssaken. Det fikk LO-advokat Håkon Angell til å spørre Melsom:

– Hvor ligger egentlig problemet? Norsk Industri hadde jo fått en liste over verftenes underleverandører som drev med grov underbetaling, og verftene selv hadde jo oversikt over sine egne underleverandører. Det ville altså vært veldig enkelt for verftene å fått undersøkt om Fellesforbundets påstander var korrekte. Hvorfor ville Norsk Industri ha innsyn i lønnsslippene? Dette forstår jeg ikke.

Justisdepartementets vurdering

I juni 2008 stilte Tariffnemnda begjæringen i bero. Grunn: et flertall mente at flere av EF-domstolens avsigelser gjorde det nødvendig å få avklart om norsk allmenngjøring av tariffavtaler er i strid med EØS-avtalen. Lovavdelingen i Justisdepartementet ble bedt om sin vurdering.

– Heller ikke der fikk jeg sett et utkast til brevet som ble sendt til Justisdepartementet, bare en kopi av selve brevet som Tariffnemndas leder hadde sendt. Da departementets svar kom, syntes jeg at vi trengte en grundig gjennomgang av begjæringen i lys av EØS-rett, forklarte Nina Melsom.

For fort fram?

NHO-advokaten fortalte at Tariffnemndas leder var opptatt av fremdrift i allmenngjøringssaken.

– Det er naturlig nok ellers, men jeg syntes at saken var så komplisert at vi trengte mer tid. Jeg savnet at sekretariatet laget en større oversikt og at vi fikk belyst flere sider, sa hun. (Red. anm.: Saksbehandlingen tok ett år.)

40 eller 37,5 timers uke?

Melsom mente at det på et tidspunkt var flertall for å allmenngjøre en 40 timers arbeidsuke (som i arbeidsmiljøloven). Hun ville også ha en bredere gjennomgang av Laval-dommen. En dom Melsom ønsket velkommen.

– Jeg følte at det heller ikke var stemning for dette hos Ellen Mo. Og da det var usikkerhet rundt arbeidstiden, fikk nemndas medlemmer plutselig en mail fra henne med et forslag til lovforskrift hvor hun gikk inn for en 37,5 timers arbeidsuke. Hvorfor hun plutselig snudde i arbeidstidsspørsmålet, vet jeg ikke, sa juristen.

Kortene lagt?

– Da jeg kom til neste møte, følte jeg vel at kortene var lagt. For det legger jo visse føringer når nemndas leder sender ut et forslag til medlemmene som viser at hun har bestemt seg, påpekte Melsom.

– Jeg følte vel også at det fantes et flertall for allmenngjøring og satt med inntrykket at det hadde skjedd noe jeg ikke hadde vært med på, fortsatte hun. Nina Melsom var som kjent den eneste i Tariffnemnda som stemte imot allmenngjøring.

Uenige var de også om høringsfristens lengde da forslaget til lovforskrift skulle sendes ut. Melsom ville ha tre måneder, Tariffnemndas leder gikk inn for fire uker, ifølge Melsom. Den endelige fristen ble litt over seks uker.

Avtalt spill?

Nina Melsom mente at flere av Tariffnemndas medlemmer hadde bestemt seg på forhånd da begjæringen kom.

– Enkelte medlemmer var jo opptatt av at Verkstedoverenskomsten skulle allmenngjøres. Tore Lindholt (nøytralt medlem, red. anm.) sa blant annet at det skulle være dyrere for arbeidsgiverne å ta inn utenlandske enn norske arbeidstakere, understreket NHOs representant før hun nevnte en annen episode hun reagerte på:

Beklaget avgjørelsen?

Da Tariffnemnda avgjorde EL&IT Forbundets begjæring om allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofag 18. desember i fjor, mente hun "å huske at Ellen Mo gikk til LOs representant i Tariffnemnda, Ellen Stensrud, og beklaget at det ikke ble allmenngjøring".

– Det syntes jeg var underlig. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har fått en slik beklagelse, sa arbeidsgivernes representant fra vitneboksen.

Avstemningsresultatet ble 3:2 mot allmenngjøring. Nemndas flertall mente at dokumentasjonen av sosial dumping var begrenset og var usikker på om den var representativ for hele bransjen. For allmenngjøring stemte LOs Ellen Stensrud og Tariffnemndas leder Ellen Mo, mens NHOs Nina Melsom og de nøytrale medlemmene Anne Austbø og Tore Lindholt var imot.

– Her kan du lese hva NHO mente da Verkstedsoverenskomsten og Landsoverenskomsten for elektrofagene på syv petroleumsanlegg på land samt Fellesoverenskomsten for byggfagene skulle allmenngjøres i 2004, året da EU ble utvidet østover:

– Allmenngjøring lovstridig

– På mandag fortsetter rettssaken med vitneforklaringene til Tariffnemndas leder Ellen Mo, en eventuell tilleggserklæring til Nina Melsom (etter saksøkernes ønske) og vitneforklaringene til de øvrige nemndmedlemmene, samt nemndas sekretærer fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, Eli Mette Jarbo og Bodil Stueflaten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.12.2009
19:16
16.12.2013 12:09



Mest lest

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Yngvil Mortensen

16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape gullkantet pensjon

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Gry Espeland og de ansatte ved Figgjo AS får nå likevel feriepenger på dagpengene de mottok i 2021.

Jan Inge Haga

Klubbleder Gry jubler for feriepenger på dagpenger: – Vi har ikke så mye fra før av

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

Jan-Erik Østlie

Øker snittprisen på strøm med 10 øre, vil det koste bedriften Stian jobber i 300 millioner mer i året

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

ENDRET PRAKSIS: Coop Hordaland vil ikke lenger betale deltidsansatte dobbel lønn for å jobbe de siste tre søndagene før jul. Illustrasjonsbilde.

Erlend Angelo

Coop-ansatte får dårligere betalt for søndagsarbeid enn før

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Jan-Erik Østlie

Alle får pensjon fra første krone neste år, ifølge Tajik

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Per Flakstad

Hun ble nektet foreldrepermisjon med lønn. Slik gikk det da Fagforbundet og LO tok saken

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

Ole Palmstrøm

Som anleggsarbeider så Bjørn ofte kollegaer i krise. Felles for dem var at de ikke skjønte det selv

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

Morten Hansen

Jernbaneansatte kan juble: Nå stopper Støre anbudskonkurransen på drift og vedlikehold


Flere saker