JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

90 kroner nok for utlendinger

– Ville det vært behov for å allmenngjøre norsk minstelønn om utenlandske verftsarbeidere hadde fått 90-100 kroner timen, spurte LO-advokat Håkon Angell. – Nei, svarte NHOs Nina Melsom under rettssaken i dag.



11.12.2009
19:16
16.12.2013 12:09

Svaret viser hvor langt Norsk Industri og NHO står fra Fellesforbundet og LO for "å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har". Formuleringen er tatt fra formålsparagrafen til den norske allmenngjøringsloven.

Situasjonen oppsto under vitneavhørene i rettssaken mot Tariffnemndas vedtak om å allmenngjøre minstelønna og flere andre bestemmelser i Verkstedoverenskomsten.

Norsk minstelønn for mye

LO-advokat Håkon Angell, partshjelper for Staten på vegne av LO, ville høre om Nina Melsoms personlige oppfatning av ordnede lønns- og arbeidsforhold for utenlandske arbeidere ved verftene i Norge. Melsom var NHOs representant under behandlingen av begjæringen om allmenngjøring.

– Gitt at timelønna til de utenlandske arbeiderne faktisk ville vært på 90-100 kroner, ville du da gått inn for allmenngjøring av norsk minstelønn? – Nei, det ville jeg ikke gjort, svarte Nina Melsom.

EØS-rett foran norsk lov?

– Selv om det står i den norske allmenngjøringsloven at deres vilkår skal være likeverdige med dem norske arbeidstakere har? – Ja, fordi da kommer EØS-retten inn, sa NHOs leder av arbeidsrettsavdelingen.

– For Tariffnemndas leder Ellen Mo var det tydeligvis veldig enkelt. For henne betydde likeverdige vilkår med de norske Verkstedoverenskomstens minstelønn. Jeg mener at norsk lov må leses i sammenheng med EØS-rett. Og den sier ingen ting om lønnsnivået for utsendte arbeidere, fortsatte Melsom.

Rimelig beskyttelse nok

Tidligere hadde NHO-advokaten snakket om at hun var opptatt av "ordnede lønns- og arbeidsvilkår for utlendinger for å gi dem en rimelig beskyttelse" og at "betalingen for kost og losji måtte ansees som en kompensasjon for lønn".

– Ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Hva legger du i det? – Det er vanskelig å si, men det trenger jo ikke være tariffavtalens minstelønn, svarte Melsom.

Sto langt fra hverandre

Vitneavhøret av arbeidsgivernes representant dreide seg først og fremst om hennes oppfatning av Tariffnemndas saksbehandling av Fellesforbundets og LOs begjæring om allmenngjøring. Svarene Nina Melsom ga, viste at hun og særlig nemndas leder Ellen Mo sto et godt stykke fra hverandre - både når det gjaldt lovfortolkninger og syn på arbeidslivet.

Krangelen om innsyn

Hun bekreftet fra vitneboksen det magasinett.org skrev på onsdag, nemlig at uenigheten mellom henne og det senere flertallet begynte 7. desember 2007, den dagen Norsk Industri begjærte innsyn i Fellesforbundets og LOs underliggende dokumentasjon av sosial dumping.

– Det var jeg som tok initiativ til at verftene skulle tilskrives av Tariffnemnda. Jeg ville også gi Norsk Industri innsyn i Fellesforbundets underliggende dokumentasjon (som timelister, lønnsslipper etc.) etter å ha sladdet personlige opplysninger, fortalte Melsom.

Stusset over saksbehandlingen

– Jeg trodde dette ville bli tatt opp på et møte i nemnda i januar 2008, men det ble det ikke. Istedenfor fikk medlemmene mail fra Tariffnemndas sekretariat om at Norsk Industri hadde fått innvilget delvis innsyn og at verftene hadde fått utsatt svarfristen. Jeg stusset veldig over denne saksbehandlingen, fortsatte NHO-advokaten.

– Mens Ellen Mo mente at det var veldig enkelt å ta stilling til spørsmålet om innsyn, syntes jeg det var vanskelig. Hun syntes vel at jeg problematiserte litt unødvendig.

Norsk Industri hadde info

Spørsmålet om Norsk Industris begjæring om nærmere innsyn i Fellesforbundets dokumentasjon er blitt tatt opp en rekke ganger under rettssaken. Det fikk LO-advokat Håkon Angell til å spørre Melsom:

– Hvor ligger egentlig problemet? Norsk Industri hadde jo fått en liste over verftenes underleverandører som drev med grov underbetaling, og verftene selv hadde jo oversikt over sine egne underleverandører. Det ville altså vært veldig enkelt for verftene å fått undersøkt om Fellesforbundets påstander var korrekte. Hvorfor ville Norsk Industri ha innsyn i lønnsslippene? Dette forstår jeg ikke.

Justisdepartementets vurdering

I juni 2008 stilte Tariffnemnda begjæringen i bero. Grunn: et flertall mente at flere av EF-domstolens avsigelser gjorde det nødvendig å få avklart om norsk allmenngjøring av tariffavtaler er i strid med EØS-avtalen. Lovavdelingen i Justisdepartementet ble bedt om sin vurdering.

– Heller ikke der fikk jeg sett et utkast til brevet som ble sendt til Justisdepartementet, bare en kopi av selve brevet som Tariffnemndas leder hadde sendt. Da departementets svar kom, syntes jeg at vi trengte en grundig gjennomgang av begjæringen i lys av EØS-rett, forklarte Nina Melsom.

For fort fram?

NHO-advokaten fortalte at Tariffnemndas leder var opptatt av fremdrift i allmenngjøringssaken.

– Det er naturlig nok ellers, men jeg syntes at saken var så komplisert at vi trengte mer tid. Jeg savnet at sekretariatet laget en større oversikt og at vi fikk belyst flere sider, sa hun. (Red. anm.: Saksbehandlingen tok ett år.)

40 eller 37,5 timers uke?

Melsom mente at det på et tidspunkt var flertall for å allmenngjøre en 40 timers arbeidsuke (som i arbeidsmiljøloven). Hun ville også ha en bredere gjennomgang av Laval-dommen. En dom Melsom ønsket velkommen.

– Jeg følte at det heller ikke var stemning for dette hos Ellen Mo. Og da det var usikkerhet rundt arbeidstiden, fikk nemndas medlemmer plutselig en mail fra henne med et forslag til lovforskrift hvor hun gikk inn for en 37,5 timers arbeidsuke. Hvorfor hun plutselig snudde i arbeidstidsspørsmålet, vet jeg ikke, sa juristen.

Kortene lagt?

– Da jeg kom til neste møte, følte jeg vel at kortene var lagt. For det legger jo visse føringer når nemndas leder sender ut et forslag til medlemmene som viser at hun har bestemt seg, påpekte Melsom.

– Jeg følte vel også at det fantes et flertall for allmenngjøring og satt med inntrykket at det hadde skjedd noe jeg ikke hadde vært med på, fortsatte hun. Nina Melsom var som kjent den eneste i Tariffnemnda som stemte imot allmenngjøring.

Uenige var de også om høringsfristens lengde da forslaget til lovforskrift skulle sendes ut. Melsom ville ha tre måneder, Tariffnemndas leder gikk inn for fire uker, ifølge Melsom. Den endelige fristen ble litt over seks uker.

Avtalt spill?

Nina Melsom mente at flere av Tariffnemndas medlemmer hadde bestemt seg på forhånd da begjæringen kom.

– Enkelte medlemmer var jo opptatt av at Verkstedoverenskomsten skulle allmenngjøres. Tore Lindholt (nøytralt medlem, red. anm.) sa blant annet at det skulle være dyrere for arbeidsgiverne å ta inn utenlandske enn norske arbeidstakere, understreket NHOs representant før hun nevnte en annen episode hun reagerte på:

Beklaget avgjørelsen?

Da Tariffnemnda avgjorde EL&IT Forbundets begjæring om allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofag 18. desember i fjor, mente hun "å huske at Ellen Mo gikk til LOs representant i Tariffnemnda, Ellen Stensrud, og beklaget at det ikke ble allmenngjøring".

– Det syntes jeg var underlig. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har fått en slik beklagelse, sa arbeidsgivernes representant fra vitneboksen.

Avstemningsresultatet ble 3:2 mot allmenngjøring. Nemndas flertall mente at dokumentasjonen av sosial dumping var begrenset og var usikker på om den var representativ for hele bransjen. For allmenngjøring stemte LOs Ellen Stensrud og Tariffnemndas leder Ellen Mo, mens NHOs Nina Melsom og de nøytrale medlemmene Anne Austbø og Tore Lindholt var imot.

– Her kan du lese hva NHO mente da Verkstedsoverenskomsten og Landsoverenskomsten for elektrofagene på syv petroleumsanlegg på land samt Fellesoverenskomsten for byggfagene skulle allmenngjøres i 2004, året da EU ble utvidet østover:

– Allmenngjøring lovstridig

– På mandag fortsetter rettssaken med vitneforklaringene til Tariffnemndas leder Ellen Mo, en eventuell tilleggserklæring til Nina Melsom (etter saksøkernes ønske) og vitneforklaringene til de øvrige nemndmedlemmene, samt nemndas sekretærer fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, Eli Mette Jarbo og Bodil Stueflaten.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
11.12.2009
19:16
16.12.2013 12:09



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

Marius Fiskum

Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

Stockthings/Colourbox

Dopapiret de sparte med ett enkelt triks tilsvarer reisen fra Hamar til Roma

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Amanda Iversen Orlich

Barnehageansatte Malin og Mette fortviler: – Det kommer stadig nye veiledere om hvordan vi skal gjøre jobben vår


Flere saker