Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det viser professor Richard Wilkinsons forskning. I dag snakket han på et frokostmøte i regi av Manifest senter for samfunnsanalyse.

Helsedirektoratet i Norge har gitt ut flere publikasjoner som berører de samme problemstillinger. Så skulle da også Wilkinson møte eksperter i Helsedirektoratet etter Manifest-møtet.

Entydig

Richard Wilkinsons er en britisk professor i sosialepidemologi, og forskningen hans viser slående entydige resultater. Han har holdt på i 30 år og studert 20 land.

– Folk i samfunn med stor grad av likhet lever lenger, bruker mindre narkotika og elevene gjør det jevnt over bedre på skolen, sa han til en fullsatt Frokostkjeller på universitetsområdet i Oslo sentrum i dag.

Et annet poeng hos Wilkinson er at graden av inntektsforskjeller gjør noe med hele samfunnet, ikke bare de fattigste 10 eller 20 prosentene.

– Forskjellene har en sterk virkning på våre relasjoner til hverandre, ifølge professoren. Helsetilstanden og de sosiale problemene i hele samfunnet blir påvirket av dette.

Utjevning

Richard Wilkinson mener det ikke bare er utjevning som skal til, men også økonomisk vekst. Han viste til at i Norden tjener den rikeste femdelen av befolkningen fire ganger så mye som den fattigste femdelen. I land som Portugal og USA er denne forskjellen nærmere 8 til 1. Dette får betydelige utslag på forhold som levealder, barnedødelighet, tenåringsfødsler, fedme, skoleprestasjoner, hvor mange som sitter i fengsel, antall drap, sosial mobilitet, grad av tillit mellom mennesker, psykiske problemer og narkotikamisbruk. Land som England og USA kom gjennomgående dårligst ut.

Den britiske professoren viste plansje på plansje hvor de land som har størst likhet, som Japan og Norden, kommer best ut enten det gjelder tilliten til hverandre eller andel innsatte i fengsel. Om likheten i landene kommer av skatteutjevning (som i de nordiske landene) eller i utgangspunktet små inntektsforskjeller (som i Japan), var underordnet.

Muligheter

Når det gjelder den sosiale mobiliteten, altså den enkeltes mulighet for å bryte ut av et generasjonsmønster og kanskje få seg en helt annen utdanning enn sine foreldre, er den større i samfunn med stor grad av likhet.

I det store bildet er det ikke folks absolutte inntekter som er avgjørende, ifølge Wilkinson, men forholdet til andre i samfunnet.

Status

Et vesentlig moment hos den britiske professoren var statuskonkurransen i vestlige land. Han mener plasseringen i hierarkiet får stort fokus hvis ulikhetene er store. Noen blir betraktet som viktige, mens andre nesten ikke teller noe i det hele tatt. Jo større ulikhetene er, jo mer plagsom blir denne konkurransen om status.

Kritisk

Torbjørn Røe Isaksen (H) kritiserte Wilkinson for å legge ensidig vekt på utjevning, og understreket at man er avhengig av en økonomisk vekst for å ha en god levestandard. For å få en sunn økonomi mente han videre at man måtte ha noen forskjeller i samfunnet.

På sin egen blogg har Røe Isaksen uttrykt det slik: «Det er ikke noe problem i seg selv at noen blir rikere enn andre».

Han tolket Wilkinson slik at han mente at økonomisk vekst på en eller annen måte korrumperer samfunnet. Røe Isaksen ville ha både konkurranse og samarbeid. Høyrepolitikeren mente videre å kunne vise til at flere at de statene i USA som har størst likhet, også er blant de fattigste.

Røe Isaksen ble imøtegått av den brittiske professoren, mens Manifests Ali Esbati styrte debatten med sikker hånd.