Steile fronter i dansk lønnsoppgjør

Av Ole Martin Larsen

I en fersk undersøkelse med 941 medlemmer av fagforbundet 3F som deltakere, sier 71,2 prosent seg helt eller delvis enige i følgende påstand: ”Jeg er klar til å streike om det ikke lykkes å bremse opp for østarbeidere som arbeider på dårligere vilkår enn dansker”.

Må gjøre mer 24,7 prosent føler at deres egne jobber er truet av konkurransen fra østarbeidere, spesielt 3F-ere innenfor bygg og anlegg samt transport. Over 90 prosent mener at fagbevegelsen skal gjøre mer for å stoppe underbetaling av østarbeidere.

– Jeg er nødt til å komme med noe på dette området, siden 90 prosent av våre medlemmer synes det er det viktigste emnet i lønnsoppgjøret. Men jeg kan ikke forstå at vi overhodet diskuterer det, for det burde jo være gratis for arbeidsgiverne. Det handler i bunn og grunn om at de avtalene vi inngår, skal overholdes uten at arbeidsgiverne finner på krumspring og finurligheter for å omgå dem, sier Jan Villadsen, formann i 3Fs transportgruppe, til 3Fs Fagbladet.

Sikre arbeidsplasser – Medlemmene opplever konsekvensen av den urimelige konkurransen hver dag. De blir ikke bare presset på lønn og arbeidsforhold. Mange mister jobben, mens det fortsatt er massevis av underbetalte østarbeidere i landet. Derfor er det forståelig at de vil ha oss og arbeidsgiverne til å sikre danske arbeidsplasser, sier John Larsen, formann i 3Fs byggegruppe.

Villadsen har opprettet en egen blogg, der han diskuterer lønnsoppgjøret med medlemmene .

Forhandlingene på det dominerende industriområdet har nå kjørt en måned. Etter planen skulle det foreligge en avtale 12. februar. Men Berlingske Tidende opplyser, på bakgrunn av kontakt med en rekke personer tett på forløpet, at forhandlingene reelt ikke har rokket seg ut av stedet.

Frykter spekulasjon – Et psykologisk spill er i gang for øyeblikket, der ingen av partene gir seg. På lønnsmottakersida frykter sentrale iakttakere at arbeidsgiverne spekulerer i et politisk inngrep fra den borgerlige regjeringen som bare forlenger de nåværende tariffavtalene med to år. Akkurat som Schlüter-regjeringen gjorde i 1985. Om det bare er tom teatertorden, vil tida vise, skriver Berlingske Tidende i en redaksjonell kommentar.

I alt skal rundt 400 tariffavtaler for 600 000 på det private arbeidsmarkedet forhandles i hus. Men for øyeblikket er det bare arbeidsgiverforeningen Dansk Industri og kartellet CO-Industri som forhandler. Resultatet her vil danne basis for de øvrige forhandlingene – der resultatet til sist blir sendt til samlet uravstemning.

Lav oppslutning Stemmeprosenten er ofte lav. Loven krever en stemmedeltakelse på 40 prosent, før en avtale eller et meglingsforslag kan forkastes med simpelt flertall.

Normalt er 3F forbundet med flest nei-stemmer, mens HK pleier å ha stort ja-flertall som dermed oppveier 3Fs nei. Denne gangen er imidlertid HK høyt profilert med et krav om å avskaffe en gammel regel: Den sier at 50 prosent av HK-erne på en arbeidsplass skal være organisert i HK før forbundet kan kreve en tariffavtale. Kravet ble tidlig avvist av arbeidsgiverne. Om de ikke kommer på andre tanker, kan det også ende med et nei fra HK – og dermed større sannsynlighet for en storkonflikt.

Lønnsnedslag På motsatt side viste en måling blant 285 toppsjefer nylig at tre fjerdedeler av dem var klar til en storkonflikt på å holde lønna i ro, noe som har provosert mange. Den helt store provokasjonen kom slakterikonsernet Danish Crown med i slutten av januar, da det krevde at slakteriarbeiderne skal gå ned med 20 kroner i timen i lønn for å klare konkurransen med utlandet. Etterpå kom det fram at konsernet systematisk har snytt rumenske ansatte på et slakteri i Tyskland.

Carlsberg-bryggeriet meldte på sin side ut med at det ikke er plass til lønnstigninger i år. Det skjedde også i slutten av januar, og førte til at 900 ansatte la ned arbeidet i tre dager.

Sosial dumping avgjørende Arbeidsmarkedsforsker Flemming Ibsen, Aalborg Universitet, vurderer i Jyllands-Posten at det vil gi mange ja-stemmer i uravstemningen om kampen mot sosial dumping bærer frukt.

– Om arbeidsgiverne er i stand til å ta et ansvar på det punktet, er sjansen for et ja mye større. 3F er villige til å gå på kompromiss med reallønnsforhøyelser om de kan få oppfylt det kravet. Det har stor betydning, for 3F-erne vil si at det ikke nytter å forhandle tariffavtaler hjem om det er tomme avtaler, og polakkene stjeler jobbene våre, sier Ibsen.