Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Staten eier mye i norsk næringsliv, men LO-leder Roar Flåthen har ikke noe mot at staten kan bli enda større.

Han ønsker et nytt superfond som kan ta strategiske aksjeposter i store norske selskaper.

– Ifølge media er store deler av Orkla til salgs. Hvis Folketrygdfondet kunne kjøpt 10 prosent og et nytt statlig fond kunne kjøpt 10-20 prosent ville det gitt bedre balanse blant eierne, og det ville ikke blitt så lett å raide selskapet, sier Flåthen.

– Hvor stort bør et slikt statlig fond være?

– 10 til 20 milliarder kroner hadde vært en god start.

Flåthen ser nesten ingen alternativer til statlig kapital, hvis en stor aksjepost i et norsk børslokokomotiv blir til salgs.

– De norske private eiermiljøene er svake, og lite villig til å ta risiko, mener Flåthen, som synes statlig og privat kapital gir en god miks.

– Har du andre eksempler på hvor et slikt statlig fond kunne investere?

– Det kan være hjørnesteinsbedrifter i distriktene der det er gode grunner til å gå inn.

Forslaget om et nytt fond kommer fram i et brev LO har skrevet til næringsminister Trond Giske, med innspill til en kommende stortingsmelding om bedriftene staten eier.

LO ser for seg at det nye fondet enten kan være underlagt Folketrygdfondet eller etableres som et nytt statlig selskap.

Aktiv Giske

LO-lederen berømmer næringsminister Trond Giske for å stille opp med nye milliarder når de halvstatlige selskapene Yara og Hydro ønsker å gjennomføre store oppkjøp utenlands.

Statkraft fikk nylig 14 milliarder kroner i ny egenkapital fra staten, og nå har Flåthen store forventninger.

– Statkraft må nå være lokomotiv hjemme på vannkraft og bygge ut ny fornybar energi, krever Flåthen.

Vil prioritere nordmenn

I brevet til Giske advarer LO mot at det blir for mange utlendinger med styreverv i statsbedriftene.

– Mange av de utenlandske styremedlemmene kan ha en annen kultur enn vår. Dette kan gi utslag i synet på lederlønn og bedriftenes samfunnsansvar, sier Flåthen.

Han understreker at LO ikke vil utelukke utlendinger, men er klar på at staten bør velge norsk til styrene:

– Det er et kvalitetsstempel med hovedkontor i Norge og at styremedlemmene i hovedsak er norske, mener Flåthen.

Vil ikke «flytte» bedrifter

Forrige gang regjeringen la fram en eierskapsmelding – i 2006 - gikk det et lettelsens sukk gjennom LO. Meldingen begravde alle salgsplaner Bondevik-regjeringen hadde varslet, og i stedet skulle staten være en «aktiv og langsiktig eier».

Statsbedriftene ble plassert i fire ulike båser, alt etter hvor sterke føringer staten skulle legge for drifta.

I den første kategorien er selskaper med bare forretningsmessige mål, som Flytoget og SAS. Her ligger imidlertid også Mesta, produksjonsdelen med veiarbeiderne som ble skilt ut av Statens Vegvesen.

I kategorien med sterkest statlig styring ligger selskaper som skal fylle en klar samfunnsoppgave, som NRK og Norsk Tipping.

Tillitsvalgte i Mesta ønsker å flytte selskapet fra den mest «kommersielle» kategori til en kategori der selskapet blir tilkjent en viktigere samfunnsoppgave. Flåthen sier LO ikke vil fremme dette kravet overfor departementet.

– Hvis Mesta skal konkurrere i markedet, er det vanskelig å se for seg at selskapet skal flyttes til en annen kategori, sier han.

Også tillitsvalgte i Telenor ønsker at selskapet skal plasseres i en kategori med klarere statlige mål for selskapet, men Flåthen er ikke begeistret.

– Telenor må nok ligge i den kategorien det ligger, siden selskapet opererer i sterk konkurranse med andre, sier han.

Stødig stat

LO-leder Flåthen mener statlig eierskap i seg selv er positivt.

– Det gir langsiktighet, og det er avgjørende for å forvalte viktige naturressurser som for eksempel olje og vannkraft.

Han er overbevist om at det statlige innslaget gir trygghet i urolige tider.

– Det statlige eierskapet hjalp oss gjennom den økonomiske krisa, slår LO-lederen fast.