Av Ole Martin Larsen

Statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) skjøt tirsdag valgkampen i gang, da han la fram et forslag om å avskaffe den såkalte efterlønnen i løpet av få år. En forsmak kom allerede i nyttårstalen, men langt fra så vidtgående som i det endelige forslaget.

Det er ikke mulig å samle flertall i Folketinget, siden regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti, er imot, og opposisjonen sier nei. Derfor kan det bare gjennomføres etter et folketingsvalg der de to borgerlige regjeringspartiene kan samle flertall uten Dansk Folkeparti.

Valgkampsaken

Og derfor var Danmarks politiske kommentarer, eller kommentariatet som politikerne gjerne kaller dem, i går enige om at Løkke med utspillet har funnet saken han vil prøve å vinne det kommende valget på. Det skal senest finne sted i november, men statsministeren kan ifølge grunnloven utskrive nyvalg når som helst, med minst tre ukers varsel.

Flere meningsmålinger har vist at temaet kan ha potensiale til å bli en vinnersak, om Løkke har hell med å «vekke danskenes krisebevissthet» som kommentatorene formulerer det. Han viser ofte og gjerne til at hver gang fem dansker trekker seg fra arbeidsmarkedet, er det bare fire til å erstatte dem. Situasjonen er den samme over det meste av Europa, med fallende fødselstall og høyere levealder.

- Vi kan ikke finansiere velferden med lånte penger, lyder en av Løkkes standardfraser.

For sliterne

Efterlønnsordningen betyr at danskene kan trekke seg tilbake fra arbeidsmarkedet når de fyller 60, etter å ha innbetalt til ordningen gjennom en årrekke. Ordningen var i utgangspunktet tiltenkt mennesker som blir nedslitt av fysisk hardt arbeid. Men det lå også i kortene at det handlet om å skape plass til de unge på arbeidsmarkedet, i en tid med høy ungdomsledighet.

Politisk har ordningen vært betent siden daværende statsminister, sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen, utstedte en velgergaranti for å bevare ordningen i valgkampen 1998, og året etter inngikk forlik om å forringe den. Det regnes som en av hovedårsakene til at han tapte valget i 2001.

Siden har det nærmest vært politisk tabu å diskutere efterlønn. De iherdigste motstanderne av ordningen viser gjerne til «den golfspillende tannlegen» som eksempel, mens tilhengerne legger vekt på at det store flertallet på efterlønn er faglærte og ufaglærte arbeidere.

LO mobiliserer

Etter statsministerens nyttårstale har fagbevegelsen mobilisert med en rekke lokale aksjoner, og i forrige uke innkalte LO til nasjonalt stormøte om efterlønnen. Det finner sted i Odense 2. februar.

LES MER: Klar til kamp

- Fagbevegelsens største styrke er våre mange tusen tillitsvalgte som har et solid nettverk rundt omkring på landets arbeidsplasser. Dem vil vi nå aktivere, slik at vi får spredd debatten om efterlønnen helt ut, sa LO-leder Harald Børsting etter møteinnkallelsen.

Dennis Kristensen som er forbundsleder i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet, kaller forslaget «det mest asosiale og motbydelige vi hittil har sett fra regjeringen».

- Akkurat så brutalt og respektløst som vi hadde fryktet, lyder det fra 3Fs forbundsleder, Poul Erik Skov Christensen.

Med lua i hånda

Regjeringens forslag betyr at en person som er 53 i dag, må vente til vedkommende er 64 for å gå på efterlønn. Og alle som er under 45 i dag, må vinke farvel til ordningen. Til gjengjeld vil regjeringen innføre en såkalt seniorførtidspensjon.

- I stedet for å trekke seg tilbake fra arbeidsmarkedet med verdighet når man selv vurderer at det er nødvendig, skal folk nå stå med lua i hånda hos kommunen og tigge om en sosial ytelse. Det er uverdig og respektløst. Og regjeringen gjør seg ikke en gang den umake å forklare hva som skal skje med dem som får nei til seniorførtidspensjon, sier Harald Børsting i en kommentar.

LES MER: Reformudspil skaber massiv utryghed

Regjeringen mener at den økonomiske krisa gjør det nødvendig med en «tilbaketrekkingsreform». Venstresida argumenterer med at regjeringen har sløst bort det økonomiske oppsvinget før krisa med skattelettelser til de rikeste. Derfor vil det være urettferdig å overlate regningen til dem som sliter hardt på arbeidsmarkedet. I stedet må Danmark berge seg ut av krisa med et felles løft der alle bidrar.

Avisen Information kunne i går sitere flere fremtredende forskere for at både høyre- og venstresidas planer sender den største regningen til de svakeste, og vil skape voksende ulikhet i samfunnet.

LES MER: Der er to veje - begge fører til øget ulighed

Politiken spår i en redaksjonell kommentar at klassekampen atter er på vei til å bli en del av dagsordenen i dansk politikk – men på en helt annen måte enn før:

- Interessant nok har de borgerlige partiene vunnet de siste tre valgene på stemmer fra alle de provinsvelgerne som har fått minst ut av skattegavene. Samtidig har de røde partiene gått mest fram i de store byene, der velgerne er best utdannet og tjener best, skriver avisen.

LES MER: Klassekamp kommer tilbage på valgplakaten

Berlingske Tidende opplyser at flere hundre tusen dansker står til å miste i alt 32 milliarder kroner om regjeringens forslag blir gjennomført. Det handler om penger som ble innbetalt til efterlønnsordningen før 1999.

LES MER: Danskerne mister efterlønsmilliarder

Det skal nok bli en morsom valgkamp i Danmark – og kanskje for første gang siden 1998 – uten hovedfokus på innvandrere og flyktninger.