JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dansk valgkamp i gang

LO innkaller til nasjonalt stormøte og varsler krig mot reformforslag som den danske regjeringen bare kan gjennomføre etter en valgseier.



26.01.2011
09:51
16.12.2013 15:10

Statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) skjøt tirsdag valgkampen i gang, da han la fram et forslag om å avskaffe den såkalte efterlønnen i løpet av få år. En forsmak kom allerede i nyttårstalen, men langt fra så vidtgående som i det endelige forslaget.

Det er ikke mulig å samle flertall i Folketinget, siden regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti, er imot, og opposisjonen sier nei. Derfor kan det bare gjennomføres etter et folketingsvalg der de to borgerlige regjeringspartiene kan samle flertall uten Dansk Folkeparti.

Valgkampsaken

Og derfor var Danmarks politiske kommentarer, eller kommentariatet som politikerne gjerne kaller dem, i går enige om at Løkke med utspillet har funnet saken han vil prøve å vinne det kommende valget på. Det skal senest finne sted i november, men statsministeren kan ifølge grunnloven utskrive nyvalg når som helst, med minst tre ukers varsel.

Flere meningsmålinger har vist at temaet kan ha potensiale til å bli en vinnersak, om Løkke har hell med å «vekke danskenes krisebevissthet» som kommentatorene formulerer det. Han viser ofte og gjerne til at hver gang fem dansker trekker seg fra arbeidsmarkedet, er det bare fire til å erstatte dem. Situasjonen er den samme over det meste av Europa, med fallende fødselstall og høyere levealder.

- Vi kan ikke finansiere velferden med lånte penger, lyder en av Løkkes standardfraser.

For sliterne

Efterlønnsordningen betyr at danskene kan trekke seg tilbake fra arbeidsmarkedet når de fyller 60, etter å ha innbetalt til ordningen gjennom en årrekke. Ordningen var i utgangspunktet tiltenkt mennesker som blir nedslitt av fysisk hardt arbeid. Men det lå også i kortene at det handlet om å skape plass til de unge på arbeidsmarkedet, i en tid med høy ungdomsledighet.

Politisk har ordningen vært betent siden daværende statsminister, sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen, utstedte en velgergaranti for å bevare ordningen i valgkampen 1998, og året etter inngikk forlik om å forringe den. Det regnes som en av hovedårsakene til at han tapte valget i 2001.

Siden har det nærmest vært politisk tabu å diskutere efterlønn. De iherdigste motstanderne av ordningen viser gjerne til «den golfspillende tannlegen» som eksempel, mens tilhengerne legger vekt på at det store flertallet på efterlønn er faglærte og ufaglærte arbeidere.

LO mobiliserer

Etter statsministerens nyttårstale har fagbevegelsen mobilisert med en rekke lokale aksjoner, og i forrige uke innkalte LO til nasjonalt stormøte om efterlønnen. Det finner sted i Odense 2. februar.

LES MER: Klar til kamp

- Fagbevegelsens største styrke er våre mange tusen tillitsvalgte som har et solid nettverk rundt omkring på landets arbeidsplasser. Dem vil vi nå aktivere, slik at vi får spredd debatten om efterlønnen helt ut, sa LO-leder Harald Børsting etter møteinnkallelsen.

Dennis Kristensen som er forbundsleder i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet, kaller forslaget «det mest asosiale og motbydelige vi hittil har sett fra regjeringen».

- Akkurat så brutalt og respektløst som vi hadde fryktet, lyder det fra 3Fs forbundsleder, Poul Erik Skov Christensen.

Med lua i hånda

Regjeringens forslag betyr at en person som er 53 i dag, må vente til vedkommende er 64 for å gå på efterlønn. Og alle som er under 45 i dag, må vinke farvel til ordningen. Til gjengjeld vil regjeringen innføre en såkalt seniorførtidspensjon.

- I stedet for å trekke seg tilbake fra arbeidsmarkedet med verdighet når man selv vurderer at det er nødvendig, skal folk nå stå med lua i hånda hos kommunen og tigge om en sosial ytelse. Det er uverdig og respektløst. Og regjeringen gjør seg ikke en gang den umake å forklare hva som skal skje med dem som får nei til seniorførtidspensjon, sier Harald Børsting i en kommentar.

LES MER: Reformudspil skaber massiv utryghed

Regjeringen mener at den økonomiske krisa gjør det nødvendig med en «tilbaketrekkingsreform». Venstresida argumenterer med at regjeringen har sløst bort det økonomiske oppsvinget før krisa med skattelettelser til de rikeste. Derfor vil det være urettferdig å overlate regningen til dem som sliter hardt på arbeidsmarkedet. I stedet må Danmark berge seg ut av krisa med et felles løft der alle bidrar.

Avisen Information kunne i går sitere flere fremtredende forskere for at både høyre- og venstresidas planer sender den største regningen til de svakeste, og vil skape voksende ulikhet i samfunnet.

LES MER: Der er to veje - begge fører til øget ulighed

Politiken spår i en redaksjonell kommentar at klassekampen atter er på vei til å bli en del av dagsordenen i dansk politikk – men på en helt annen måte enn før:

- Interessant nok har de borgerlige partiene vunnet de siste tre valgene på stemmer fra alle de provinsvelgerne som har fått minst ut av skattegavene. Samtidig har de røde partiene gått mest fram i de store byene, der velgerne er best utdannet og tjener best, skriver avisen.

LES MER: Klassekamp kommer tilbage på valgplakaten

Berlingske Tidende opplyser at flere hundre tusen dansker står til å miste i alt 32 milliarder kroner om regjeringens forslag blir gjennomført. Det handler om penger som ble innbetalt til efterlønnsordningen før 1999.

LES MER: Danskerne mister efterlønsmilliarder

Det skal nok bli en morsom valgkamp i Danmark – og kanskje for første gang siden 1998 – uten hovedfokus på innvandrere og flyktninger.

Ordningen ble innført i 1978, mens Anker Jørgensen var statsminister. Den skulle dels tillate nedslitte å forlate arbeidsmarkedet før tid, dels gjøre plass for unge på arbeidsmarkedet.

Ordningen ble straks en langt større suksess enn ventet. I 1986 søkte over 100 000 om å få gå på efterlønn. Siden har tallet vært fallende. I 2007 var i alt 140 000 på efterlønn.

Regjeringens forslag forutsetter at 100 000 vil være på efterlønn i 2020, mens LO på bakgrunn av offisiell statistikk har beregnet at tallet kan være så lavt som 65 000.

Ordningen har vært gjenstand for flere reformer, senest ved Velferdsreformen i 2006 som Socialdemokraterne deltok i.

Regjeringens nåværende plan om å avskaffe efterlønnen krever enten tilslutning fra Socialdemokraterne eller at regjeringspartiene får nødvendige flertallet etter det kommende valget.

Efterlønnen er 100% brukerfinansiert gjennom frivillige innbetalinger og ekstraskatter. I fagbevegelsens øyne halter det, når regjeringen hevder at samfunnsøkonomien ikke kan bære efterlønnen. Dessuten at efterlønnerne er en gedigen arbeidskraftreserve, når mange opplever å få sparken den dagen de kan gå på efterlønn.

Kilder: Wikipedia.dk Leksikon.org. Se også Information.dk

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.01.2011
09:51
16.12.2013 15:10



Mest lest

Håvard Sæbø

Slik vil Støre-regjeringa endre Nav

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

Cathrine Kahrs

Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

Emmie Olivia Kristiansen

Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

Tri Nguyen Dinh

Sjøfolket har kjempet i 13 år: Nå blir det norsk lønn i Norge

Martin Guttormsen Slørdal

Støre holder løftet om å doble fagforeningsfradraget

Debatt

Per Flakstad

«Vi trenger en bred debatt om pengebruken i Rødt», skriver Rødt-medlem Erik

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Den nye regjeringen er klar – Støre presenterer et ungt og kvinnesterkt lag

Terje Pedersen / NTB

Alle AAP-mottakere får beholde stønaden ut året

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

Tormod Ytrehus

Robin (17) er Norges første bilpleie-lærling

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Tri Nguyen Dinh

Dette ønsker Støre-regjeringa å gjøre med arbeidslivet. Se hele oversikten

Børge Sandnes/Colourbox

Flere permitterte eldre må tilbakebetale dagpenger

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

Leif Martin Kirknes

MDG, Rødt og SV fremmer forslag om stans i tildeling av letelisenser på norsk sokkel

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Brian Cliff Olguin

Hadia Tajik er åpen for innleieforbud i Oslo-området

Jan-Erik Østlie

Ny måling: KrF i krise. Nå tviler også egne velgere på partiet

Jan-Erik Østlie

Dette er fagbevegelsens største seirer i regjeringas plattform

Helge Rønning Birkelund

Hadia Tajiks første offisielle oppdrag som arbeidsminister: – Naturlig å starte hos LO

NY ARBEIDSGIVER: De siste fem årene har renholderne  Nina Karlsen (f.v.), Lise Paulsen og Cecilie Myrland jobbet i ISS, men vasket for Forsvaret. Nå har den påtroppende regjeringen vedtatt at de skal bli ansatt i staten.

NY ARBEIDSGIVER: De siste fem årene har renholderne Nina Karlsen (f.v.), Lise Paulsen og Cecilie Myrland jobbet i ISS, men vasket for Forsvaret. Nå har den påtroppende regjeringen vedtatt at de skal bli ansatt i staten.

Katharina Dale Håkonsen

400 renholdere kan få staten som arbeidsgiver: – Vill gjetting om vi får det bedre

Colourbox

Disse får minimum 10.000 kroner i lønnsøkning

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

Roy Solstad/Werner Juvik

SV og Rødt sikrer stortingsflertall om norsk lønn for sjøfolk

Tormod Ytrehus

SAS-ansatte leverer inn uniformen i protest: – Ledelsen har gått til krig mot sine ansatte


Flere saker