JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dansk valgkamp i gang

LO innkaller til nasjonalt stormøte og varsler krig mot reformforslag som den danske regjeringen bare kan gjennomføre etter en valgseier.



26.01.2011
09:51
16.12.2013 15:10

Statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) skjøt tirsdag valgkampen i gang, da han la fram et forslag om å avskaffe den såkalte efterlønnen i løpet av få år. En forsmak kom allerede i nyttårstalen, men langt fra så vidtgående som i det endelige forslaget.

Det er ikke mulig å samle flertall i Folketinget, siden regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti, er imot, og opposisjonen sier nei. Derfor kan det bare gjennomføres etter et folketingsvalg der de to borgerlige regjeringspartiene kan samle flertall uten Dansk Folkeparti.

Valgkampsaken

Og derfor var Danmarks politiske kommentarer, eller kommentariatet som politikerne gjerne kaller dem, i går enige om at Løkke med utspillet har funnet saken han vil prøve å vinne det kommende valget på. Det skal senest finne sted i november, men statsministeren kan ifølge grunnloven utskrive nyvalg når som helst, med minst tre ukers varsel.

Flere meningsmålinger har vist at temaet kan ha potensiale til å bli en vinnersak, om Løkke har hell med å «vekke danskenes krisebevissthet» som kommentatorene formulerer det. Han viser ofte og gjerne til at hver gang fem dansker trekker seg fra arbeidsmarkedet, er det bare fire til å erstatte dem. Situasjonen er den samme over det meste av Europa, med fallende fødselstall og høyere levealder.

- Vi kan ikke finansiere velferden med lånte penger, lyder en av Løkkes standardfraser.

For sliterne

Efterlønnsordningen betyr at danskene kan trekke seg tilbake fra arbeidsmarkedet når de fyller 60, etter å ha innbetalt til ordningen gjennom en årrekke. Ordningen var i utgangspunktet tiltenkt mennesker som blir nedslitt av fysisk hardt arbeid. Men det lå også i kortene at det handlet om å skape plass til de unge på arbeidsmarkedet, i en tid med høy ungdomsledighet.

Politisk har ordningen vært betent siden daværende statsminister, sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen, utstedte en velgergaranti for å bevare ordningen i valgkampen 1998, og året etter inngikk forlik om å forringe den. Det regnes som en av hovedårsakene til at han tapte valget i 2001.

Siden har det nærmest vært politisk tabu å diskutere efterlønn. De iherdigste motstanderne av ordningen viser gjerne til «den golfspillende tannlegen» som eksempel, mens tilhengerne legger vekt på at det store flertallet på efterlønn er faglærte og ufaglærte arbeidere.

LO mobiliserer

Etter statsministerens nyttårstale har fagbevegelsen mobilisert med en rekke lokale aksjoner, og i forrige uke innkalte LO til nasjonalt stormøte om efterlønnen. Det finner sted i Odense 2. februar.

LES MER: Klar til kamp

- Fagbevegelsens største styrke er våre mange tusen tillitsvalgte som har et solid nettverk rundt omkring på landets arbeidsplasser. Dem vil vi nå aktivere, slik at vi får spredd debatten om efterlønnen helt ut, sa LO-leder Harald Børsting etter møteinnkallelsen.

Dennis Kristensen som er forbundsleder i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet, kaller forslaget «det mest asosiale og motbydelige vi hittil har sett fra regjeringen».

- Akkurat så brutalt og respektløst som vi hadde fryktet, lyder det fra 3Fs forbundsleder, Poul Erik Skov Christensen.

Med lua i hånda

Regjeringens forslag betyr at en person som er 53 i dag, må vente til vedkommende er 64 for å gå på efterlønn. Og alle som er under 45 i dag, må vinke farvel til ordningen. Til gjengjeld vil regjeringen innføre en såkalt seniorførtidspensjon.

- I stedet for å trekke seg tilbake fra arbeidsmarkedet med verdighet når man selv vurderer at det er nødvendig, skal folk nå stå med lua i hånda hos kommunen og tigge om en sosial ytelse. Det er uverdig og respektløst. Og regjeringen gjør seg ikke en gang den umake å forklare hva som skal skje med dem som får nei til seniorførtidspensjon, sier Harald Børsting i en kommentar.

LES MER: Reformudspil skaber massiv utryghed

Regjeringen mener at den økonomiske krisa gjør det nødvendig med en «tilbaketrekkingsreform». Venstresida argumenterer med at regjeringen har sløst bort det økonomiske oppsvinget før krisa med skattelettelser til de rikeste. Derfor vil det være urettferdig å overlate regningen til dem som sliter hardt på arbeidsmarkedet. I stedet må Danmark berge seg ut av krisa med et felles løft der alle bidrar.

Avisen Information kunne i går sitere flere fremtredende forskere for at både høyre- og venstresidas planer sender den største regningen til de svakeste, og vil skape voksende ulikhet i samfunnet.

LES MER: Der er to veje - begge fører til øget ulighed

Politiken spår i en redaksjonell kommentar at klassekampen atter er på vei til å bli en del av dagsordenen i dansk politikk – men på en helt annen måte enn før:

- Interessant nok har de borgerlige partiene vunnet de siste tre valgene på stemmer fra alle de provinsvelgerne som har fått minst ut av skattegavene. Samtidig har de røde partiene gått mest fram i de store byene, der velgerne er best utdannet og tjener best, skriver avisen.

LES MER: Klassekamp kommer tilbage på valgplakaten

Berlingske Tidende opplyser at flere hundre tusen dansker står til å miste i alt 32 milliarder kroner om regjeringens forslag blir gjennomført. Det handler om penger som ble innbetalt til efterlønnsordningen før 1999.

LES MER: Danskerne mister efterlønsmilliarder

Det skal nok bli en morsom valgkamp i Danmark – og kanskje for første gang siden 1998 – uten hovedfokus på innvandrere og flyktninger.

Ordningen ble innført i 1978, mens Anker Jørgensen var statsminister. Den skulle dels tillate nedslitte å forlate arbeidsmarkedet før tid, dels gjøre plass for unge på arbeidsmarkedet.

Ordningen ble straks en langt større suksess enn ventet. I 1986 søkte over 100 000 om å få gå på efterlønn. Siden har tallet vært fallende. I 2007 var i alt 140 000 på efterlønn.

Regjeringens forslag forutsetter at 100 000 vil være på efterlønn i 2020, mens LO på bakgrunn av offisiell statistikk har beregnet at tallet kan være så lavt som 65 000.

Ordningen har vært gjenstand for flere reformer, senest ved Velferdsreformen i 2006 som Socialdemokraterne deltok i.

Regjeringens nåværende plan om å avskaffe efterlønnen krever enten tilslutning fra Socialdemokraterne eller at regjeringspartiene får nødvendige flertallet etter det kommende valget.

Efterlønnen er 100% brukerfinansiert gjennom frivillige innbetalinger og ekstraskatter. I fagbevegelsens øyne halter det, når regjeringen hevder at samfunnsøkonomien ikke kan bære efterlønnen. Dessuten at efterlønnerne er en gedigen arbeidskraftreserve, når mange opplever å få sparken den dagen de kan gå på efterlønn.

Kilder: Wikipedia.dk Leksikon.org. Se også Information.dk

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.01.2011
09:51
16.12.2013 15:10



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

HOVEDTILLITSVALGT: Lærer Christian Holstad Lilleng ble fratatt 6.000 i lønn ved tap av funksjonstillegg etter kommunesammenslåing mellom kommunene Haram og Ålesund. Han nekter å godta kuttet.

Privat

Lønnskutt for lærere: Viktig møte avgjør

Bjørn Inge Bergestuen/Frp

Frp skeptisk til feriepenger for dagpenge-mottakere


Flere saker