JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Elever får ikke nok rådgivning

Grunnlaget for å finne sin utdannings- og yrkesretning bør gjøres over flere år. Men på ungdomsskolen er kun et halvt årsverk per 250 elever satt av til rådgivning.

csd@lomedia.no

I februar kom Sintef med en rapport om rådgivningstjenesten på landets ungdomsskoler. Der kommer det frem at ressursene til rådgivning ikke har endret seg siden 1973. Samtidig har rådgiverens rolle blitt mye mer omfattende enn den var for 40 år siden. Ikke minst fordi de siste skolereformene ikke gjør det så enkelt å finne frem i jungelen av tilbud og retninger.

– Det nytter ikke å ta i et skippertak blant elevene en uke før søknadene skal sendes. Drømmesituasjonen ville vært å ha så gode ressurser at vi kunne gjort rådgivningsjobben systematisk. Da kunne vi gitt elevene en grundig innføring i hva arbeidslivet er, samt lære dem å kjenne slik at vi kunne hjulpet dem på rett vei, sier Hans Magnus Johansen, leder for Rådgiverforum i Norge.

Vil hjelpe

Johansen mener det er mer tid med elevene som er svaret på hvordan rådgiverne skal kunne redusere frafall og feilvalg i videregående skole. Og det må tilrettelegges for at rådgiverne skal kunne kurses slik at de er oppdatert til å kunne bistå elever med informasjon om alle yrkes- og studieretningene som elevene kan velge blant. Det mener Johansen ville redusere frafallet betraktelig.

– Det ideelle er å doble dagens ressurser. Da vil rådgiveren i langt større grad få den nødvendige kontakten med elevene, sier Johansen.

Også elevene i som er blitt spurt i Sintef-undersøkelsen etterlyser mer tid sammen med rådgiverne.

Gjøres tiltak

Men det gjøres grep allerede i dag. Et prosjekt som ble startet i fjor høst, og som tilbys ved enkelte ungdomsskoler, er arbeidslivsfag. Her får elevene i 10.-klasse muligheten til å «smake» på forskjellige yrkesfag fremfor å ta studiefordypning. Prosjektet er ikke ferdig evaluert, men mange har erfaringer med at faget hjelper dem til å velge riktig. Andre skoler opererer med god gammeldags arbeidsuke, noe som også kan hjelpe elevene å finne ut hva arbeidslivet kan tilby dem. I tillegg har ungdomsskolene innført faget Utdanningsvalg fra høsten 2008. Her jobber elevene systematisk med spørsmål om yrker og utdanningsvalg i framtida.

– I mitt fylke Telemark får elevene i 9.- og 10.-klasse hospitere en dag eller to på videregående som del av faget Utdanningsvalg. Da er de med på undervisningen i forskjellige fag, noe som har hjulpet flere til å finne ut hva de vil eller ikke vil, sier Johansen. Han mener at dette viser at ungdomsskolene tar frafalls- og feilvalgsproblematikken på alvor.

– Dette kombinert med mer rådgivning kunne redusert frafallet ytterligere. Vi vil nok aldri fange opp alle, men det vil i hvert fall gjøre situasjonen bedre, fastslår Johansen. Han oppfordrer også fagforeninger og forbund, inkludert EL & IT, til å ta kontakt.

– På denne måten kan vi få til gode samarbeid, og vi rådgivere kan lære mer om de fagene og yrkene. Det kan gjøre rådgivningen bedre, og vi kan gi elevene grundig informasjon om hvilke jobbmuligheter som venter dem når utdanningen er fullført, sier Johansen.

Annonse
Annonse