Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Etter noen ukers miljødebatt hvor mye har dreid seg om LOs holdning til klimaforliket på Stortinget, ønsker LO-lederen å vise at fagbevegelsen miljøengasjement er langt bredere.

- Debatten har bare fokusert på en del av klimautfordringene hvor vi har sagt det vi hele tiden har ment: Vi må ikke gjennomføre nasjonale tiltak som rammer verdens mest miljøvennlige industri. Flytter denne industrien til land med svakere miljøreguleringer enn Norge, øker utslippene. Da er det miljøet og klimaet som blir skadelidende. Det er en samlet internasjonal innsats som avgjør om vi lykkes i klimakampen. Men, la nå den delen av debatten ligge. Det er i hverdagen, ute på arbeidsplassene og privat, vi kan flytte på de små steinene som samlet gir store resultater, sier LO-lederen til FriFagbevegelse/LO-Aktuelt.

Tror på ny teknologi

Han viser blant annet til revideringen av hovedavtalen mellom LO og NHO hvor LO fikk gjennomslag for at det ytre miljø og klima skal være en del av samarbeidet ute på bedriftene.

- Og noe som er undervurdert i den offentlige debatten er betydningen av å ta i bruk ny teknologi. Bare tenk på belysningen i kontorer og offentlige bygg. Det er mye å hente på energisparing. Og det vil ikke bare frigjøre fornybar energi , det vil også begrense behovet for å importere miljøskadelig kullprodusert kraft, påpeker LO-lederen.

Roar Flåthen understreker også behovet for å satse enda sterkere på utbygging av kollektivtrafikk spesielt rundt de store byene. Han advarer også mot en utvikling hvor mer gods fraktes på vei.

- Vi må få bygd terminaler og den nødvendige infrastrukturen slik at gods kan fraktes på jernbane og til sjøs.

Men LO-lederens hovedbudskap er at det må oppleves lønnsomt og fornuftig å satse miljøvennlig. - Enten det gjelder å stimulere til utviklingen av nye løsninger, teknologi og produkter, eller forbedre eksisterende. Vi må bruke både avgifts- og kvotesystemet, og vi må ved bruk av anbud verdsette hensyn til miljø og klima, fastslår LO-lederen.

Tariff og miljø

Han avviser ikke at miljø også kan bli en del av framtidige lønnsoppgjør.

– Det er ingen ny politikk, sier han, og trekker fram både etter- og videreutdanning og tjenestepensjon som eksempler på reformer som en del av lønnsoppgjørene.

- Alle må ta ansvar, men lønnstakerne skal også ha sin del av verdiskapingen. Det kan ikke være slik at vanlige lønnsmottakere er de som gjennom lønnsoppgjørene skal ta hele ansvaret og betale for det.

Og selv om SSB gjennom sine framtidsprognoser har varslet økt kjøpekraft og høye lønnstillegg fram mot 2014, så er LO-lederen mer nøktern.

- Vi tar ett oppgjør av gangen. De økonomiske utsiktene kan snu nærmest over natta. Og internasjonalt har vi fremdeles mørke skyer over oss. Jeg tror jeg har sagt det i alle innlegg – små og store – at finanskrisen ikke er over. Det får vi bekreftet hver eneste dag i mediene, sier Flåthen. Og legger til at planleggingen av neste hovedoppgjør starter allerede i høst.

Telenorsjefens lønn

Ifølge VG tok Telenors toppsjef Jon Fredrik Baksaas ut 18 millioner kroner i lønn i 2010. I forbindelse med sammenbruddet i Telenors nett har det kommet krav om at det må ryddes opp i konsernsjefens lønn. Telenors styreleder mener derimot at opsjonsavtalen ikke kan reforhandles.

- Det er jo ikke bare Baksaas som har lønninger som går langt utover det vi kan forsvare, påpeker Flåthen.

– Og det er vanskelig å forstå at noen må tjene så mye for å kunne gjøre en god jobb. Samtidig må LO som organisasjon respektere inngåtte avtaler. Og vi er godt fornøyd med at regjeringen har grepet fatt i statlige lederlønninger. Nå får vi se hvordan de nye ordningene fungerer i praksis, sier han.

LO-leder Roar Flåthen er mer bekymret over sammenbruddet i telenettet og hva det innebærer av utfordringer for samfunnssikkerheten.

- Vi må lære av dette og tidligere tilfeller. Vi lever i et høyteknologisk samfunn som er helt avhengig av at infrastrukturen fungerer enten det gjelder for bank eller sykehus. Dette er en utfordring som politikerne må ta på alvor, sier en bekymret LO-leder.

Arbeid avgjørende for integrering

Innvandring har også vært et aktuelt tema de siste ukene med rapporter fra inkluderingsutvalget og Brochmann-utvalget som har sett på hvordan velferdsordningene påvirkes av innvandring. Arbeid er sentralt i begge utredningene.

- Skal vi lykkes med å integrere er arbeid helt avgjørende, mener også Flåthen, som er opptatt av å få flere kvinner med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet.

Samtidig har mange innvandrere i arbeidslivet også synliggjort at vi ser en klassedeling. Arbeiderpartiets sekretær Raymond Johansen advarte i forrige utgave av LO-Aktuelt mot at vi får et A- og B-lag i arbeidslivet.

- Det at du jobber med renhold eller i en annen servicebransje, betyr ikke at du tilhører et B-lag. Det som er viktig er om det er en bransje preget av seriøsitet, eller om det forekommer mye useriøsitet. Tariffavtale og fast ansettelse er avgjørende. For LO har det i alle år vært viktig å ha et lavlønnsperspektiv i vår lønnspolitikk, med blant annet garantibestemmelser, konstaterer Flåthen.

Han deler bekymringene til Raymond Johansen og krever en opprydning i offentlig sektor.

- Både staten og KS må ta sitt arbeidsgiveransvar på alvor. Og jeg mener at staten som sitter på pengene, må legge føringer overfor kommunene. Bruken av vikarer må begrenses til det vikarene er ment å dekke opp. Og grunnbemanningen må styrkes framfor å bruke vikarer, krever LO-lederen.

Han ønsker også å vurdere om organiseringen av Arbeidstilsynet kan endres slik at arbeidet mot sosial dumping og svart økonomi kan bli mer tydelig.

- Vi må styrke tilsynene og gi dem mer myndighet til å slå ned på lovbrudd.

Kampfly og gjenkjøp

Ingen vet hvor mye de 56 kampflyene som skal erstatte dagens F-16 kommer til å koste. LO-lederen påpeker at LO verken har valgt fly eller bestemt at det skal kjøpes kampfly.

- Men Norge er et lite land og trenger et høyteknologisk forsvar. Den debatten vi nå opplever hadde vi også rundt kjøpene av F-16. Og i en ideell verden hadde vi kunnet bruke disse pengene på andre ting. Nå forholder vi oss til at det skal kjøpes nye kampfly. Og da er den industrielle delen og gjenkjøp viktig for LO, sier Flåthen til FriFagbevegelse/LO-Aktuelt.

Han understreker at ringvirkningene ved store forsvarsinvesteringer har vist seg å være store for norsk næringsliv langt utover våpenindustrien.

- Det har gitt oss tilgang på teknologi vi ellers ikke hadde fått, mener en LO-leder som går sommeren i møte med stor tiltro til at regjeringen håndterer dette på en god måte.