Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Kampen mot rasisme og høyreekstremisme sto sentralt på forbundsstyremøtet og landsstyremøtet i EL & IT på Sørmarka før jul.

Fokus på rasismefri soner har en enda lengre forhistorie og går tilbake til slutten av 1990-årene da Norge opplevde mye diskriminering på grunn av hudfarge, særlig i utelivsbransjen.

3-årig avtale

EL & ITs vedtak om å inngå en avtale om rasismefri sone, omfatter også forbundets ytre organisasjon.

Bergens-kontoret (Hordaland og Sogn og Fjordane) ble rasismefri sone allerede i fjor. Nå var turen kommet til forbundskontorene på Youngstorget. Forbundsleder Hans O. Felix, Lisbeth Gresdal (HK-klubben) og Bjørn Fornes (EL & IT Klubben) undertegnet den treårige avtalen som Birgit Misfjord, rådgiver i Inkluderings- og flyktningseksjonen i Norsk Folkehjelp hadde med seg.

Forpliktende

Rasismefri sone er et konsept hvor en virksomhet forplikter seg til å ta henvendelser om rasisme og diskriminering på alvor og tydelig markere at alle er velkomne uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn. Det gjøres blant annet med skilt og andre markører slik at alle som benytter seg av lokalene kan føle seg sikker på at stedet tar rasisme og diskriminering på alvor.

En rasismefri sone forplikter seg også til i stillingsutlysninger å oppfordre folk med minoritetsbakgrunn til å søke og kalle inn kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til intervju. Sonen forplikter seg også til å ta alle henvendelser om diskriminering på alvor og gjøre sitt beste for at slike situasjoner ikke skal oppstå.

Relansering

Norsk Folkehjelp relanserte Rasismefri Sone i 2010 og til nå er det i underkant av 120 slike soner rundt om i landet. Virksomhetene betaler en liten årskontingent for å delta og dra nytte av det viktige arbeidet. Blant samarbeidspartnerne er Postkom, NTL og Fagforbundet. Mange forbund og lokale foreninger har også erklært egne lokaler for Rasismefri Soner, blant dem lokale LO-avdelinger, Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund, NNN - og nå altså EL & IT Forbundet.