Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Noen dager senere måtte finansminister Kristian Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og sentralbanksjef Svein Gjedrem legge 350 milliarder kroner på bordet for å motvirke finanskrisen. Og i SSB regnet ekspertene så det sprutet på nye økonomiske prognoser. En av prognosene er 100 000 arbeidsløse.

Nivået på arbeidsløsheten vil være indikatoren på om finansminister Kristin Halvorsen lykkes eller ikke. Det er når folk mister jobbene sine at de økonomiske problemene virkelig blir prekære i hverdagen. De fl este klarer å håndtere boliglånet og andre løpende forpliktelser så lenge de er i arbeid. Når ledigheten rammer går det ikke bare utover den enkeltes økonomi, men hele verdiskapningen i samfunnet svekkes. Og de off entlige utgiftene øker. Det er også grunn til å være bekymret for om en allerede sterkt belastet NAV-etat vil klare å håndtere en galopperende arbeidsløshet.

Selv om dommedagsprofetier og børskrakk, nesten daglig veksler med rekordstore børsoppganger og jubeloverskrifter, er det all grunn til å tro at vi står overfor en mer langvarig periode med svak økonomisk vekst og økende ledighet. For den rødgrønne regjeringen er den store utfordringen å holde sysselsettingen oppe og hjulene i gang. I et samfunn som skriker etter investeringer i blant annet skoler, idrettsanlegg og infrastruktur er det åpenbart at en handelkraftig regjering har handlingsrom. Men det vil også sette krav til bidrag fra fagbevegelsen gjennom et inntektspolitisk samarbeid.

Hva vi kan forvente av ledersjiktet i norsk finans- og næringsliv er forutsigbart. I dag skriker de etter stadig flere offentlige milliarder. I morgen vil de igjen ha seg frabedt all innblanding fra myndighetene, enten det gjelder forsøk på regulering eller krav om lønns- og utbyttemoderasjon. De vet best, som alltid! For dem er det helt uinteressant hvordan vi har havnet i uføre. Det må det ikke være for den rødgrønne regjeringen og fagbevegelsen.