Hermann Möhring/Magasinett.org

Bjørndalen luftet en del spennende tanker og ideer da forbundsstyret var samlet til to dagers møte på Thorbjørnrud. Og fikk enstemmig støtte. På sitt neste møte i desember vil forbundsstyret bevilge 15 millioner – som et foreløpig engangsbeløp. I tillegg kommer det penger for oversetting og trykking av informasjonsmateriell til ulike østeuropeiske språk.

Mer enn noensinne

Pengene som skal brukes til dette viktige arbeidet, er betraktelig mer enn Fellesforbundet noen gang har satt av i et enkelt år for noen aktivitet. Dette gjøres fordi forbundet ønsker å prioritere arbeidet mot sosial dumping, sa Kjell Bjørndalen.

Forbundslederen gjorde det klart at han var imot å stenge grensene for arbeidsinnvandrere.

– Å stenge grensene er ikke i samsvar med de idealer jeg og forbundet tror på. Det er ikke polske eller baltiske arbeidstakere vi vil til livs. Det er bakmenn, stråmenn, personer som utnytter mennesker på det mest nedrige vi skal til livs, understreket han.

Verner om den nordiske modellen

Det finnes særlig to grunner for hvorfor Fellesforbundet engasjerer seg så sterkt mot sosial dumping.

– Den ene er solidaritet med dem som blir utnyttet, ofte på det groveste. Den andre er at vi ikke aksepterer at vår samfunnsmodell med ordnede lønns- og arbeidsvilkår gjennom tariffavtaler skal bli undergravd, påpekte Bjørndalen.

Forbundslederen la ekstra vekt på at Fellesforbundet måtte tenke strategisk i sitt arbeid mot sosial dumping - og at problemene bør tas før de kommer til Norge. Altså at forbundet prøver å forebygge sosial dumping. For å kunne gjøre det, må Fellesforbundet ha representanter i for eksempel Polen eller de baltiske land, mener Bjørndalen.

Informasjonskontor i Polen

Han så for seg at Fellesforbundet oppretter et midlertidig informasjonskontor i Polen med en eller to ansatte og at kontoret markedsføres i polske aviser. Det bør kunne knyttes juridisk hjelp til kontoret, og de som jobber der, må snakke polsk. Det opprettes et samarbeid med fagbevegelsen i Polen etter anbefalinger fra Fellesforbundets europeiske samarbeidsorganisasjoner. Hensikten med kontoret er å informere om reglene i norsk arbeidsliv, lønns- og arbeidsvilkår og arbeidstakerrettigheter.

Men Bjørndalen stoppet ikke der. Han spurte forbundsstyret om det kunne være en idé å inngå samarbeid med noen kafeer i enkelte norske byer hvor polakker kan samles, hvor forbundet stiller pc til disposisjon og hvor Fellesforbundets representanter stikker innom for å bistå de polske arbeiderne og for å organisere dem.

Polske møtesteder

Han viste i denne sammenheng til organisasjonen ”Sons of Norway” i USA og lanserte tanken om en ”polske arbeideres klubb” hvor folk, både nordmenn og polakker, kan samles og prate med hverandre. Klubben bør styres av polakkene selv slik at de får et eierforhold til den. Bjørndalen lanserte også ideen om å engasjere polske kunstnere til arrangementene.

Effektiv gruppe

Men før dette eventuelt blir virkelighet, vil Fellesforbundet samle flere kompetente medarbeidere som forstår seg på arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping – fra både byggebransjen og verkstedindustrien, men også grønn sektor (skog- og landbruk) og eventuelt andre sektorer. Det skal være få mennesker som kommer med ideer, planlegger og setter dem om i praksis.

Bjørndalen lanserte flere mulige virkemidler i kampen mot sosial dumping:

– Konsulentfirmaer som har spesialisert seg på å gi informasjon til utenlandske bedrifter, er det mulig at de også er villige til å gi informasjon til arbeidere?

– Språkkurs i norsk etter initiativ fra Fellesforbundet – både i Norge og Polen. Bjørndalen mener at kurs i norsk er alfa og omega slik at de utenlandske arbeidere kan kommunisere med sine norske kolleger og får greie på sine rettigheter. Uten slik språkkunnskap har useriøse aktører lett spill, mener Bjørndalen.

– Det er et enormt behov for informasjon om det som foregår. Fellesforbundets tillitsvalgte gir ikke sjelden viktig info til Arbeidstilsynet. Derfor kunne det være en idé å finne (lovlige) metoder for å gi informasjon om sosial dumping og hvem som driver med den.

– Tolketjenester

– Informasjonsmateriell til de utenlandske arbeidere, både elektronisk og i papirform. Brosjyrene skal oppdateres jevnlig.

– Tettere samarbeid med de store byggherrene, kommuner, staten og seriøse norske eiendomsaktører.

– Hyppige kontaktmøter for Fellesforbundets avdelinger og bedriftsklubber – både for å utveksle erfaringer og for å sikre at klubbene ikke blir spilt ut mot hverandre (ved for eksempel innleie av utenlandske arbeidere).

– Jeg vil ikke at splid eller uenighet i egne rekker skal brukes av de useriøse til å så tvil om hva vi mener om sosial dumping, poengterte forbundslederen og lanserte flere mulige tiltak mot sosial dumping:

– Samarbeid mellom lokalavdelinger som har mange medlemmer med polsk og baltisk bakgrunnen (prøveprosjekt)

– Fellesforbundet bør også vurdere om det kan være mulig å registrere nasjonalitet eller språk til medlemmene med utenlandsk bakgrunn. Og forbundet vil se på forsikringsvilkårene deres.

– Fellesforbundet har tidligere sagt at det vil diskutere om det vil være hensiktsmessig å lage en forenkelt tariffavtale for utenlandske selskaper som arbeider midlertidig i Norge. Dette skal snart undersøkes nærmere.

For forbundslederen var det viktig ”at ikke noe tiltak skal være uprøvd i kampen mot useriøsitet og sosial dumping”. Og han viste til den forestående EU-utvidelsen fra 1. januar - med Romania og Bulgaria:

– Utfordringene blir ikke mindre.

Ambassaden takket nei

I utgangspunktet hadde Fellesforbundet tenkt å invitere den polske ambassaden til forbundsstyrets møte - for å snakke om arbeidsinnvandringen fra Polen til Norge, sett med polske øyne. For det er et faktum at Polen tappes for høyt kvalifisert arbeidskraft fordi de velger å ta seg jobb i andre land - som Norge.

Forbundet ville få ambassadens syn på arbeidsinnvandringen til Norge, hva som gjøres for at polske arbeidere ikke blir utnyttet på det groveste og det ville vite om det er noe Fellesforbundet og den polske i fellesskap kunne gjøre for å få bukt med utnyttelsen av mennesker.

Men ambassaden takket nei til invitasjonen. Den mente at den type spørsmål måtte besvares av det polske arbeids- og sosialdepartementet. Ambassaden fikk ikke noe svar på henvendelsen hjem og spurte til slutt Fellesforbundet hvorfor ikke de kunne reise nedover til Polen.

Forbundsstyret til Gdansk

Og det er nettopp dét Fellesforbundet har tenkt å gjøre. I februar reiser derfor hele forbundsstyret til Gdansk for å møte representanter fra polsk fagbevegelse og få et innblikk i fagbevegelsens rolle i Polen, dens innflytelse og arbeidsmetoder.

De skal dra på bedriftsbesøk og møte lokale tillitsvalgte. Og: de vil få en omfattende orientering om det polske arbeidsmarkedet, om inn- og utvandring og om lønns- og arbeidsvilkår.