Stiller ikke krav om minstelønn
Nesten halvparten av norske bedrifter som hyrer inn utenlandske underentreprenører, krever ikke innsyn i lønns- og arbeidsvilkår som tilbys, viser en fersk Fafo-rapport.
Like mange lar være å stille krav om et bestemt minstenivå når utlendingene tar oppdrag i kongeriket.
– De lukker øynene og lar det stå til, sa forskningssjef Jon Erik Dølvik under presentasjonen av forskningsresultatene.
Nye arbeidskraftstrategier?
Fafo-rapporten "Grenseløst arbeidsliv?" er basert på en intervjuundersøkelse blant samtlige bedrifter med mer enn ti ansatte i bygg og anlegg, utvalgte industribedrifter, rengjøring og hotell og restaurant i perioden januar til april i år. Hensikten var å vise om og hvorvidt norske bedrifter har endret sine arbeidskraftstrategier etter EU-utvidelsen i mai 2004.
Tallene de seks forskerne la fram, vitner om en radikalt endret sammensetning av det norske arbeidsmarkedet, med en sterk voksende andel av utenlandske aktører, enten som individuelle arbeidsinnvandrere eller som tjenesteytere, altså alt fra enmannsbedrifter til bedrifter med mange ansatte. Og det til tross for økt og vedvarende fokus på sosial dumping
Toger inn i verftene
Særlig ved norske verft har utviklingen i de siste månedene eksplodert. Nesten fire av ti verft bruker arbeidskraft fra Øst-Europa. Over halvparten av Norsk Industris medlemsbedrifter (over ti ansatte) benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, 23 prosent av øst-europeisk arbeidskraft. 15 prosent av disse kommer fra Polen, 7 prosent fra Litauen, viser rapporten.
60 prosent av bedriftene som benyttet seg av østeuropeisk arbeidskraft, opplyste at det hovedsaklig dreide seg om stillinger som fagarbeidere - uten at det "dermed kan utledes at gjestearbeiderne faktisk var faglærte", påpeker forskerne. 3,4 prosent av de rekrutterte er folk med høyere utdanning (som ingeniører).
Del av den ordninære driften
Rapporten viser videre en klar dreining fra individuell ansettelse av øst-europeiske arbeidere til tjenesteyting, altså at utenlandske unterentreprenører hyres inn. I bygg og anlegg var 31 prosent av utenlandsk arbeidskraft individuelt ansatt, mens 54 prosent utførte en tjeneste for en norsk oppdragsgiver. I industrien er tallene 40 og 46 prosent.
Østeuropeiske arbeidstakere er blitt en del av bedriftenes ordinære drift. En av tre industribedrifter sier det - mot en av fire i byggebransjen. 46 prosent bruker dem for å ta produksjonstopper, altså for å rekke tidsfrister. Oppsiktsvekkende er også at 52 prosent av brukerbedriftene i industrien har bruk av utenlandsk arbeidskraft som fast del av deres ordinære arbeidskraftstrategier (45 prosent i bygg og anlegg).
Mangler arbeidskraft
Det er først og fremst tre motiver som er grunnen til at bedriftene benytter seg av østeuropeisk arbeidskraft: mangel på norsk arbeidskraft (91 prosent i bygg og anlegg, 77 prosent i industrien), ønsket om å redusere lønnskostnader (27 prosent i bygg og anlegg, 34 prosent i industrien) og økt fleksibilitet - særlig i arbeidstiden (26/27 prosent).
Svarene fra bedriftene at bruk av arbeidskraft fra de nye EU-landene faktisk virker etter deres hensikt: 71 prosent av brukerbedriftene i industrien sier at den har ført til mer fleksible arbeidstider. 59 prosent svarer at den har ført til reduserte lønnskostnader.
Krever ikke innsyn
Så var det de norske bedrifters krav om lønns- og arbeidsvilkår til dem som hyres inn - og kravet om innsyn, altså dokumentasjon. Som nevnt innledningsvis bryr halvparten av norske bedrifter som bruker arbeidskraft fra Øst-Europa seg ikke om hva arbeiderne får betalt og hvor lenge de jobber. Og de krever ikke innsyn i arbeidernes vilkår heller.
Blant bedrifter med tariffavtale stilte 43 prosent alltid eller ofte krav om bestemte lønnsvilkår, mot 35 prosent hos dem uten tariffavtale. Tallene er uavhengige av om bedriftene er tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon eller ikke, skriver forskerne.
Bryr seg ikke om allmenngjøring?
Til slutt to interessante "fotnoter": Etter allmenngjøringen innenfor byggfagene har bruk av enmannsbedrifter økt, altså tjenesteyter på østeuropeiske vilkår. Det mener 30 prosent av de spurte.
Nesten 40 prosent av bedriftene i bygg og anlegg som benyttet seg av tjenester fra Øst-Europa, oppga at de "sjelden eller aldri" hadde stilt bestemte krav om lønn eller bedt om innsyn i unternentreprenørene lønnsforhold. Under halvparten av brukerbedriftene (18 prosent) mente at allmenngjøringsvedtaket hadde ført til økte kostnader for dem.
"Det kan tyde på at en god del bedrifter ikke overholdt de nye bestemmelsene", skriver Fafo-forskerne.
Mest lest
GRAVFERD: – Eg hadde kjensla av å vere ferdig med ei gravferd, seier hovudtillitsvald Anne Marie Andersen om allmøtet på Park Hotell i Sandefjord. Andersen sit også i det norske og europeiske samarbeidsutvalet til Scandic-konsernet.
Tormod Ytrehus
Scandic nedbemannar med 1000 årsverk: – Den svartaste dagen i livet mitt, seier tillitsvald
SAMARBEIDSAVTALEN: Allerede i 1977 ble den første samarbeidsavtalen mellom Securitas og de tillitsvalgte undertegnet. Avtalen regulerer blant annet hvordan samarbeidet mellom bedrift og tillitsvalgte skal foregå lokalt, regionalt og sentralt.
Sissel M. Rasmussen
Rett før 100 flyplass-vektere skal sies opp, kutter Securitas samarbeidsavtalen med fagforeninga
DOM: Høyesterett har avgitt sin dom i saken mellom 61 renholdere og ISS.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Renholderne tapte pensjonsspørsmålet mot ISS i Høyesterett - mister særalderpensjon og AFP
NHO og administrerende direktør Ole Erik Almlid sier nei til lønnstillegg i år.
Nanna Aanes Wolden
NHO vil ikke gi en eneste krone i lønnstillegg: – Vi er i en ekstraordinær situasjon
GODT BETALT: Toppsjefene i Jernbane-Norge tjener godt. Fra venstre Geir Isaksen: (Vygruppen), Philipp Engedal (Flytoget) og Ingvild Storås (Baneservice)
Ole Palmstrøm /
Fortsatt fett å være jernbanesjef: Dette tjener toppene i jernbanen
NYANSATTE: Yara oppleves som en trygg og stabil arbeidsplass, mener prosessoperatørene Sture Rasmus Olsen og Marie Moen.
Sissel M. Rasmussen
Sture (21) og Marie (23) fikk fast jobb under koronakrisa: – Jeg trodde nesten det var tull
Skal du skjenke alkohol i Bergen, må du betale ordentlig lønn.
Sissel M. Rasmussen
Her må du betale ordentlig lønn for å få skjenket alkohol. Nå har Fellesforbundet en oppfordring til andre kommuner
Sigrun Vågeng forlater sjefsstolen i Nav i dag.
Morten Hansen
Sigrun Vågeng har styrt Nav gjennom kriser og kuttpolitikk. I dag forlater hun sjefsstolen
Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen provoserer både arbeidstakersiden og sine egne i NHO med utspillet om at offentlig ansattes bidrag i koronadugnaden bør være å bli langt færre.
Håvard Sæbø
Provoserer: Offentlig ansatte må akseptere at det blir færre av dem for å hjelpe samfunnet fremover, mener Norsk Industri-direktøren
DELE PÅ SKYLD: Høyesterett mener mannen som fikk utbetalt for mye fra SPK og Nav ikke må ta all skyld.
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Hvem skal ha regninga når SPK har utbetalt 170.000 for mye til en pensjonist? Dette sier Høyesterett i en fersk dom
Debatt:
Artikkelforfatteren imøtegår det han mener er påstander fra Oslo-kommentatorene som kun støttes av vindkraftlobbyen.
LO Media
«Kommentatorer i Oslo-pressen fremmer påstander som bare støttes av vindkraftlobbyen. Hva kan være grunnen?», skriver Hogne Hongset
Debatt:
Ole Palmstrøm
Industri-topp vil kutte i offentlig sektor. Merkelig timing, svarer NTL-lederen
LOVSTRIDIG: – Vi mener vi det er lovstridig å holde tilbake lønn, uansett om det foreligger en plikt til å benytte elektronisk verktøy eller ikke, sier hovedtillitsvalgt i Schindler AS, Alexander Jordnes.
Knut Viggen
260 heismontører får ikke utbetalt lønn. Nå går Schindler-konflikten til Arbeidsretten
Annika Byrde / NTB scanpix
NHO: Ekstra viktig å unngå konflikt i lønnsoppgjøret
Det er ikke slik en kriseorganisasjon skal være; at du må ha et enormt antall overtidstimer for å håndtere situasjonen, sier NTL-tillitsvalgte Marc Gayorfar.
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte har allerede 19.000 overtidstimer i år. Midt i stormen står kutt-bekjemper Marc Gayorfar
– Hvis arbeidsmarkedssituasjonen er som nå, vil vi utvide permitteringslengden, sier statsminister Erna Solberg.
Leif Martin Kirknes
Statsministeren vil ikke innfri krav fra LO: – Permitteringslengden blir uendret til august
De gamle regjeringspartnerne Ap, Sp og SV ligger for første gang i år an til et mindretall på gjennomsnittsmålingene.
Stortinget
Måling: Nå har de rødgrønne mistet flertallet
Ap-leder Jonas Gahr Støre krever i et brev til Stortingets presidentskap at Stortinget samles for å stemme over en utvidelse av permitteringsordningen.
Jan-Erik Østlie
Regjeringen sa nei til å gi permitterte dagpenger i 52 uker. Nå krever Støre at Stortinget kalles tilbake
Nestleder i SV, Kirsti Bergstø, har bestemt seg for å stille for Akershus foran neste stortingsvalg.
Adrian Nielsen
SV-topp vil tilbake til Stortinget – velger å bytte fylke
Debatt:
Folk som mottar uføretrygd og andre ytelser, må få en mye tydeligere stemme i hvordan vi utvikler NAV framover, skriver Raymond Johansen i dette innlegget.
Colourbox.com
