Nooni

-Pling!

Jeg humret godt da komedien ”Du har mail ”med Tom Hanks og Meg Ryan kom på kino i 1998. Da var fortsatt epost nytt og spennende, og jeg spratt opp og sjekket eposten hver gang jeg hørte plingelyden. Det nye arbeidsverktøyet åpnet en ny verden. Jeg var plutselig en fleksibel arbeidstaker som også kunne levere selv om jeg var hjemme med sykt barn.

På fritiden gikk vi inn på 30 + og chattet med kjente og ukjente. Vi var også på pubtreff i hovedstaden, og gikk rundt med hver vår buttons med våre kallenavn.

– Nooni, sa jeg, men synes aldri guttene bak tastaturene var slik jeg trodde. Det oppsto aldri den samme søte romantikken som i filmen om bokhandlerne på Manhattan.

– Pling!

På første arbeidsdag i 2009 er det ikke like stas når det plinger. Epost er i dag blitt en så vanlig kommunikasjonsform, at både min epost på jobb og privat fylles opp i løpet av kort tid.

Jeg har ikke rukket å lese alle beskjeder, forespørsel, hilsener, innspill, innlegg, jule og nyttårshilsen og all verdens spam. Det tar nesten en dag bare å tømme postkassen på arbeidsplassen. Samtidig strømmer nyttårshilsener og mailer inn via Facebook, Skype, Nettby, Origo og andre nettsteder jeg er medlem av.

Ingen tvil om at verden har endret seg. Nå kan jeg snakke direkte via et lite vindu på PC’n med både min venninne i Canada og kompisen min i Egypt. Jeg kan til og med invitere dem inn i samme chatterom.

Verden er mindre men hvor ble den gode gamle samtalen av?

Jeg savner også julekortene. De med alle de søte nissebarna på!

Selv om det var noen som fortsatt sendte tradisjonelle julekort, var det mange som i år i stedet heller sendte julemail. Inkludert meg. I mailen fra familien vår var det både bilder, linker og masse tekst. Men det blir ikke helt det samme.

Det er nemlig ikke mye romantikk forbundet med e-post lenger. Jeg har mildt sagt fått et anstrengt forhold til den digitale postkassen. Den er min største tidstyv og irritasjonsmoment. Både på jobb og fritiden. Det er dessuten slitsomt å forholde seg til overfylte postkasser hvis man tilfeldigvis tar en PC-fri helg eller ferie.

Nå leser jeg nemlig også eposten via min mobil. Jeg er fortsatt avhengig av å sjekke epost. Både her og der. Jeg vurderer å anmelde han som fant opp eposten.

Mitt nyttårsforsett er i alle fall klart: Jeg skal sende langt mindre mail og i stedet prate med folk ansikt til ansikt, så langt det lar seg gjøre. Jeg skal også begynne å skrive tradisjonelle brev igjen. I alle fall til mora mi.

Dessuten har jeg tenkt å bli bedre venn med slettetasten i år. Nå leser jeg kun de få utvalgte.

Det er definitivt slutt på den tiden jeg løper bort når skjermen blinker.

Så herved er dere advart: Jeg kommer til å slette langt flere uleste mailer i 2009. Men mulig dukker det opp et julekort i posten i slutten av året.