Innsynsretten lovfestes
Flertallet i Stortingets arbeids- og sosialkomité vil gi de tillitsvalgte lovfestet rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår som gjelder bedriftens oppdragstakere og underentreprenører. Og de skal få lov til å benytte seg av rådgivere, sier saksordfører Per Rune Henriksen (Ap).
I dag la arbeids- og sosialkomiteen fram sin innstilling til endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven, da særlig
- de tillitsvalgtes innsynsrett i de ansattes lønns- og arbeidsvilkår hos oppdragstakere og underentreprenører som er underlagt allmenngjlringsforskriften - oppdragsgivernes solidaransvar ved manglende lønnsutbetaling hos underleverandører (såkalt påseer-ansvar) - forslaget om innstramming av reglene for innleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter - obligatorisk godkjenningsordning av bemanningsbedrifter
Odelstingsproposisjonen skal behandles og vedtas i morgen.
Fellesforbundet ble hørt
Mest omstridt under behandlingen var innsynsretten til de tillitsvalgte. Så sent som under komitéhøringen 15. mai argumenterte NHO sterkt imot, men flertallet i komiteen innstiller altså på at de tillitsvalgte skal få lovfestet innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår i bedrifter som er underlagt allmenngjøringsforskriften - som for eksempel byggefirmaer over hele landet og verkstedbedrifter på syv petrokjemiske landanlegg.
Flertallet i komiteen ønsker at denne retten lovfestes, men at de tillitsvalgte gis taushetsplikt. Opplysningene skal kun gis til Arbeids- eller Petroleumstilsynet. Fellesforbundet og LO mente at denne taushetsplikten sørget for at innsynsretten nærmest ble ubrukelig. De krevde derfor at de tillitsvalgte også skal kunne gi opplysningene til sitt forbund. Det fikk de gjennomslag for.
Ja til rådgivere
Saksordfører Per Rune Hendriksen fra Arbeiderpartiet forteller at flertallet går inn for at de tillitsvalgte skal kunne benytte seg av rådgivere. Begrunnelsen er at tillitsvalgte kan ha behov for bistand når de skal vurdere om for eksempel en utenlandsk arbeidsavtale er i samsvar med den allmenngjorte tariffavtalen eller ikke.
– Rådgiverne er imidlertid underlagt taushetsplikt, påpeker Henriksen. I forskriften til lov vil det bli nærmere forklart hva som menes med bruk av rådgivere og hvordan taushetsplikten kommer til å se ut.
Utvider arbeidsgiveransvaret
Per Rune Henriksen var i dag godt fornøyd med innstillingen.
– Dette blir kjempegreie. Bruk av rådgivere er en god løsning, sa han entusiastisk.
– Jeg er også fornøyd med at vi utvider arbeidsgiveransvaret etter allmenngjøringsloven. Den forplikter oppdragsgivere i større grad enn i dag til å kontrollere at oppdragstakere følger allmenngjøringsforskriften. Samtidig har vi ikke lukket døra for et eventuelt solidaransvar før lønn hvis det skulle vise seg å være nødvendig, fortsetter Henriksen.
Solidaransvar på vent?
Komiteen mener at det, på det nåværende tidspunktet, vil føre for langt å innføre et solidaransvar for lønnsutbetalinger. Solidaransvar betyr at en oppdragsgiver er ansvarlig for lønnsutbetalingene hvis ansatte hos underleverandører ikke får utbetalt den lønna de har krav på etter allmenngjøringsforskriften.
Departementets innvending: ”Et solidaransvar vil være et svært inngripende tiltak som kan komme til å påføre virksomhetene betydelige økonomiske og administrative byrder. Spesielt vil det kunne ramme små og mellomstore bedrifter.”
Kontrollordning for vikarbyråer
Arbeids- og Sosialdepartementet luftet i høringsnotatet tanken om det bør innføres en obligatorisk godkjennings- og kontrollordning for vikarbyråer/bemanningsforetak. Bakgrunnen var et ønske om å få bedre oversikt over aktørene i utleiebransjen og bedre mulighet til å ”kontrollere at lovpålagte forpliktelser til staten etterleves”. Med andre ord: at skatter og avgifter innbetales og at arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske arbeidstakere er i orden.
Økonomiske krav
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen går inn for en slik godkjennings- og kontrollordning for bemanningsforetak. Utover rene registreringskrav bør det også stilles økonomiske og organisatoriske krav til virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft.
Strammere innleieregler
Det har vært en betydelig økning av innleie av arbeidskraft fra de EU-landene til norske bedrifter. Samtidig har også antall useriøse aktører gått opp. Derfor ble det foreslått å stramme inn reglene for når innleie fra produksjonsbedrifter krever avtale mellom arbeidsgiver og de ansatte og deres tillitsvalgte.
Flertallet i komiteen mener at inn- og utleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter er underlagt et langt mer liberalt regelverk enn innleie fra vikarbyråer. Det gjør det lett å utnytte og omgå de langt mer restriktive innleiebestemmelsene fra vikarbyråer. Resultatet er blitt et økende antall tilfeller av sosial dumping i forbindelse med arbeidsleie.
Dokumentasjonsplikt
Arbeidsgiverne pålegges derfor en dokumentasjonsplikt. Den vil gi tillitsvalgte mulighet til innsyn i og kontroll med at det dreier seg om lovlig innleie fra en produksjonsbedrift.
