Partsmøtet som skal fornye isbjørnavtalen ble åpnet i Tromsø tirsdag. Mot vertslandet Norges vilje går de politiske forhandlingene om fornyelse og forsterkning av isbjørnavtalen for lukkede dører. En av grunnene er at isbjørnen er et sterkt symboldyr for effekten av global oppvarming..

– Dette er ikke i tråd med den norske politiske tradisjonen eller mine ønsker. Vi ønsket å være vidåpne for miljøorganisasjoner, urfolksrepresentanter og media. Men å lukke deler av konferansen var det eneste mulige å bli enige om. Det beklager jeg, sier miljøminister Erik Solheim (SV).

Norge alene

Det er de fem landene Norge, Russland, USA, Canada og Grønland/Danmark, som i 1973 signerte den såkalte isbjørnavtalen som møtes i Tromsø. Etter det NTB forstår, ble Norge stående alene i ønsket om et åpent møte. Canada er vært den mest ihuga motstanderen mot åpne dører.

For grønlenderne oppleves det også som følsomt å diskutere isbjørnforvaltning, til tross for at uttaket av isbjørn er halvert siden 2003 til en kvote på 130 dyr i år. USA og Russland har på sin side ikke har lagt veldig tungt skyts på bordet i ønsket om lukkede forhandlinger, men insisterer heller ikke på åpenhet.

Politisk farlig

Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge beklager avgjørelsen om å bare la de vitenskapelige delene av møtet være åpent.

– Dette viser at isbjørnen er et politisk farlig dyr. Når isbjørnlandene diskuterer isbjørnens framtid, er det uløselig knyttet til klimaendringene. Virkningene for isbjørnen er igjen et bilde på hvordan klimaendringene igjen påvirker oss. Derfor er det farlig å diskutere dette åpent, sier Hansson til NTB.

Han benyttet anledningen til å gi Erik Solheim en T-skjorte med isbjørntema – med en påfølgende oppfordring til statsråden om å få Norge med på en skikkelig innsats for isbjørnen og mot klimaendringene, skriver Nordlys.

Forpliktelse

Målet for møtet er å bli enige om å følge isbjørnens utvikling tettere og styrke samarbeidet om forvaltningen av isbjørnen. Uansett utfall av møtet i Tromsø vil den gjeldende avtalen fortsatt stå.

Et aspekt som kan forsterke ønsket om å dempe betydningen av møtet i Tromsø er det faktum at isbjørnavtalen av 1973 også forplikter landene til å ta vare på isbjørnens leveområder – den livsviktige og klimatruede iskanten. Her ligger en indirekte forpliktelse i en internasjonal avtale til å bremse den globale oppvarmingen.

Handlingsplan

I sitt åpningsinnlegg la Erik Solheim nettopp vekt på betydningen av å beskytte isbjørnens habitat.

– Isbjørnen kan bare være trygg i isen. For å eliminere trusselen mot isbjørnen, må vi stanse global oppvarming. Da isbjørnavtalen ble inngått i 1973 var jakt den største trusselen. Nå er det klima. Enkelte forskere spår en 30 prosent reduksjon i isbjørnstammene på få tiår dersom dagens utvikling fortsetter, sa Solheim som oppfordret landene til å enes om en handlingsplan for å bevare isbjørnen.

Han satte tre ønskemål for utfallet av Tromsø-møtet - at de fem landene sender et sterkt signal til klimatoppmøtet i København til høsten om at det er tvingende nødvendig å redusere farten på den globale oppvarmingen, at man blir enige om å fortsette arbeidet med å beskytte isbjørnens nærområder, og for det tredje er å søke tiltak mot langtransportert forurensning i polare strøk. (ANB-NTB)