JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rammeavtale gir lønnshopp

Veidekkes internasjonale rammeavtale setter datterselskapet Noremco i en klasse for seg i Tanzania, sier konserntillitsvalgt Steinar Krogstad. – De betaler godt over lovbestemt minstelønn. Men den er så lav at Tanzanias LO krever mangedobling.

Steinar Krogstad og Halvor Langseth fra Fellesforbundet deltok begge på en reise til Tanzania i august. Formålet var å se til at Veidekkes internasjonale rammeavtale blir overholdt. Også Marion Hellmann fra Det internasjonale tre- og bygningsarbeiderforbundet (BWI), deltok på reisen.

– BWI har jo uttrykt at Veidekkes avtale er god. Den er en av avtalene som legges til grunn når organisasjonen nå utarbeider en ”oppskrift” på hvordan slike avtaler må se ut, sier Krogstad.

En lønn å leve av?

Minstelønna i Tanzania er 48.000 TZS (tanzanianske shilling) i måneden. Det vil si 250 kroner. Men det er store forskjeller. En formann på en byggeplass tjener ti ganger så mye, forteller Krogstad. Og en faglært snekker ligger på rundt 100.000 TZS. Noremco har lagt seg på en minstelønn på 75-80.000 TZS.

– Det er mange ufaglærte blant bygningsarbeiderne, men etter det vi så, ble en god del arbeid lagt i å gi folk en fagutdanning, og dermed høyere lønn, sier Krogstad.

Men Tanzanias LO mener minstelønna må heves. Det kreves 317.000 TZS for å forsørge en familie, sier fagbevegelsen. Noremcos nivå er altså heller ikke høyt nok. Men avtalen sier at lønnsnivået må endres hvis minstelønna stiger.

Alle på byggeplassen

BWI legger vekt på at også underentreprenører og prosjektansatte skal være omfattet av bestemmelsene i internasjonale avtaler. Dette er også nedfelt i Veidekkes avtale. – Så på den måten er avtalen en slags allmenngjøring av et nivå på lønn og HMS, sier Krogstad.

Den afrikanske fagbevegelsen har særlig pekt på at tilfeldig, såkalt ”casual” arbeidskraft, som ofte er dagarbeidere, også må være inkludert, både når det gjelder lønn og HMS. – Det var noe tilfeldig arbeidskraft på plassen, men etter loven skal du ansettes hvis du har jobbet seks dager på plassen, sier Langseth.

Underentreprenører er det heller ikke mange av på prosjektene i Tanzania. De som prøver seg har ofte dårlig utstyr og fagkunnskap. Derfor er det vanlig å heller ansette folk og anskaffe utstyr selv.

– Det er heller ikke mange større, internasjonale entreprenører i landet. De viktigste konkurrentene til Noremco, er kineserne, sier Krogstad.

HMS – på afrikansk

Avtalen gjelder også et forsvarlig arbeid med HMS. – Det ser litt annerledes ut enn i Norge. Foruten de vanlige sikkerhetstiltakene på byggeplassene, var stor vekt lagt på å bekjempe sykdommer som Malaria og HIV/AIDS. Det lå for eksempel en kurv der som vi trodde var ørepropper, men som viste seg å være gratis kondomer.

Annonse
Annonse