– En umulig praksis, mener statssekretær Libe Rieber-Mohn.

I de 50 ankesakene har Utlendingsnemnda (UNE) overprøvd Utlendingsdirektoratet (UDI), og innvilget opphold for afrikanske familier fordi de har jentebarn.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer nå å utarbeide en forskrift for å få sterkere styring av UNE.

– Når det viser seg at UNE mer eller mindre konsekvent overprøver UDI-vedtak som skyldes instruks fra regjeringen, må vi vurdere å utarbeide en presiserende forskrift. De overordnede linjene i innvandringspolitikken skal selvsagt legges av storting og regjering, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn.

91 prosent

Det er ikke asylsøkerne selv, men UNE som på eget grunnlag har vurdert risikoen for kjønnslemlestelse som stor i de 50 sakene, skriver Aftenposten.

I tillegg får nå nesten alle asylsøkere fra Somalia ja på sine asylsøknader, til tross for at regjeringen i fjor høst varslet en innstramming i asylpraksisen overfor somaliere. Siden innstrammingen har bare sju somaliske asylsøkere fått avslag. 91 prosent har fått opphold av UDI. Før innstrammingsplanen ble lagt fram fikk 84 prosent opphold. Av eritreiske asylsøkere får 93 prosent innvilget opphold.

I strid

Mange av familiene har født jentene etter at de kom til Norge.

– I mange av sakene dreier det seg om jentebarn som er født etter at det er søkt om asyl eller etter at UDI fattet vedtak i saken. Jentene fra de land UNE behandler saker fra, vil normalt bli kjønnslemlestet i perioden fra 0 til 10 år. Det er i den perioden risikoen for kjønnslemlestelse vil være størst, sier seniorrådgiver Jan Olav Barstad i UNE.

I oktober i fjor gjorde arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) det klart at UDI ikke rutinemessig skulle vurdere faren for kjønnslemlestelse.

UNEs praksis er følgelig i strid med regjeringens instrukser, men UNE er ikke bundet av hva regjeringen måtte mene. Innvilgningen av søknadene blir begrunnet med at Norge er forpliktet til å følge menneskerettighetene.

Politisk styring

– Kjønnslemlestelse er et grovt overgrep mot jenter som kan gi grunnlag for asyl. Men vi kan umulig ha en praksis der forvaltningen på eget initiativ skal utrede risiko for kjønnslemlestelse når dette ikke har vært en del av grunnlaget for asylsøknaden, sier Libe Rieber-Mohn.

Det skal nå settes ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom hele klagesaksbehandlingen i asylsaker. Målet er en sterkere politisk styring av praksisen.

Høyre reagerer

Høyres Bent Høie mener det er galt at frykten for omskjæring av jentebarn skal være med på å gi familier opphold i Norge.

– Ingen er uenig i at det er et meget alvorlig overgrep, men jeg er uenig i at det skal gi foreldrene rett til opphold. Vi har dessuten flere eksempler på at foreldre likevel har dratt til hjemlandet og fått barna kjønnslemlestet, sier Bent Høie. (ANB-NTB)