JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rasisme i Norge og FrPs rolle

Diskriminering: En komité i Europarådet leverte nylig en rapport der den slår fast at det er rasistiske undertoner i den politiske debatten i Norge. Samtidig har vi hatt en hjemlig debatt om snikislamisering, hijab og radikal islam som på sitt verste har fått fram noen av de verste holdningene i vårt samfunn.



24.04.2009
14:14
16.12.2013 09:43

Ingen bør være forbauset over at det blir slik. Men vi bør stille spørsmålet om hvorfor vi vedvarende har diskriminering og rasisme i Norge, og dermed hvorfor innholdet i debatten blir som det blir.

Norges kulturelle utgangspunkt er preget av at vi er et europeisk utkantsamfunn. Historisk har det store flertall av befolkningen vært relativt homogent kulturelt og religiøst med den protestantiske morallære som det bærende element. Vår historisk lille minoritet, samene, har inntil for få ti år tilbake vært aktivt diskriminert. Behandlingen av samene var på det verste rendyrket rasisme.

Denne tradisjonen i det norske storsamfunnet for etnisk, kulturell og religiøs renhet kom klart til uttrykk da Eidsvoll-mennene skrev vår grunnlov. Der la man ned forbud mot at jøder og den katolske ordenen jesuitter skulle få adgang til riket. Det tok Henrik Wergeland nesten 40 år å få slettet jødeparagrafen fra Grunnloven. Det tok andre liberale mennesker nye 100 år å få slettet forbudet mot jesuitter.

Under den andre verdenskrigen slo holdningene bak forbudet i 1814 ut i måten vi unnlot å hjelpe jødene på da nazistene satte inn jakten på jøder i Norge. Det som da skjedde, vil for alltid forbli en skamplett i vår historie. Samtidig hadde vi i forhold til folketallet mange nazister i Norge, og det var to hovedårsaker til at de ble mange. For det første var det noen som ble nazister fordi dette med arisk rase hadde appell, og for det andre var det noen som ble med fordi de skulle kjempe mot kommunisme og sosialisme.

Arbeidsinnvandringen på 1960 tallet begynte med folk fra Italia og Spania. De gikk på folkemunne under den nedsettende samlebetegnelsen degos.

På slutten av 1960 tallet og på 1970 tallet kom tyrkerne, pakistanerne og andre som vi trengte i vår industri og tjenesteytende næringer. Det var for mange greit nok selv om arbeidsinnvandrerne nå for det meste var muslimer. Men så kom også deres ektefeller og barn for å bosette seg i gode Norge. Det var ikke like greit for mange etniske nordmenn som hadde den protestantiske puritanismen og fremmedhet i forhold til religioner som islam som ballast

På toppen av alt dette kom alle flyktningene som rømte fra diktatur og undertrykkelse, krig, sult og død i latin-amerikanske, asiatiske, arabiske og afrikanske land.

Mangfoldet av minoriteter begynte å bli synlige både i gatebildet i hovedstaden og i stadig flere kommuner. Det har siden utfordret forestillingen om etnisk renhet i det norske samfunn.

Ved stortingsvalget i 1973 kom Anders Langes parti, forløperen til dagens FrP. Velgerne sjokkerte det liberale Norge og ga partiet 5 prosent og en representant, Anders Lange. Han var både en stor liberalist og en stor rasist. Han skrev for eksempel i sin Hundeavisen allerede i 1963: «Alle som går inn for sort flertallstyre i Sør Afrika, er forrædere av den hvite rase.» Forut for valgkampen i 1973 mottok Anders Lange (med Carl I. Hagen på 2.plass på Oslo lista) og hans parti økonomisk støtte fra det sørafrikanske apartheid regimet.

Så, siden 1973 har vi hatt et politisk parti som aktivt, om enn i ulike former, har holdt vedlike og i tillegg aktivt fremmet fremmedfrykt og rasisme i det norske samfunn.

Dette partiet som begynte som Anders Lange parti, hadde en periode under navnet Reformpartiet, men fremsto i 1977 som FrP med Carl I. Hagen som formann.

Det som deretter har vært et sikkert gjennomgangstema i partiets politikk har vært en kombinasjon av angrep på svake grupper i vårt samfunn som «latsabbene i Finnmark» og «enslige mødre» som utnyttet det sosiale støtteapparatet samtidig som partiet har gått til angrep på innvandrere og flyktninger og innvandrings- og flyktningpolitikken.

Vi har ikke hatt en valgkamp siden 1977 uten at disse temaene på en eller annen måte er blitt brukt og politisk utnyttet av FrP. Hver gang FrP har vært politisk presset i valgkamp har de spilt asylsøker- og innvandringskortet, og dermed spilt opp de rasistiske understrømningene i det norske samfunnet. Nå er tematikken ytterligere spisset ved uttrykket snikislamisering av det norske samfunn som partiformann Siv Jensen nylig tilførte vårt politiske språk. FrPs innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, utdypet i Aftenposten for 26. februar FrPs politikk ytterligere ved å komme med den absurde påstanden at innvandringens konsekvenser for det norske samfunn vil bli større enn hva han kaller den såkalte klimakrisen og fi nanskrisen. Ikke nok med det, Amundsen kom også med den rabiate påstanden at Oslo om 20 år vil ha et fl ertall av ikke vestlige innvandrere, kanskje et islamsk fl ertall. Denne FrP hetsen forsterkes daglig, og en målestokk er hva man kan fi nne på Siv Jensens egen Facebook. Der sammenligner en skribent innvandrerne med Iberia-sneglen og karakteriserer dem som en pest og plage. En annen sammenligner dem med nazistenes invasjon, en tredje skriver sterkt nedsettende om muslimer osv.

Dermed er FrPs melding gitt: I den denne valgkampen er det et lite mindretall på rundt 150 000 muslimer i Norge (av disse er ca 70 000 medlemmer av muslimske menigheter) der minst 9 av 10 er gode samfunnsborgere, som skal få smake FrPs rasistinspirerende politiske pisk. For som vi kan se på gallupene ligger det vedvarende en velgergevinst i denne hetsen, nemlig de velgere som lar seg lede av nettopp de rasistiske undertonene i norsk politisk debatt.

FrP vil derfor i årets valgkamp fortsette å gjøre sitt ytterste for å spille opp og politisk utnytte den underliggende fremmedfrykt og rasisme som det er lang tradisjon for i det norske samfunnet.

I tillegg kommer FrP, med økonomisk krise og økende arbeidsledighet som en del av vår politiske virkelighet, til å satse hardt på kritikk av penger til bistand og utviklingssamarbeid til beste for verdens fattige.

Samtidig skal vi huske på at denne tradisjonen ikke bare er norsk, men europeisk. FrPs Siv Jensen, Per-Willy Amundsen og andre talsmenn er de norske bærere av Glistrup-tradisjonen i dansk politikk, Le Pen-tradisjonen i fransk politikk, den ny-fasistiske tradisjonen i italiensk og østerriksk politikk og det nasjonale parti i Storbritannia. De heiser nå alle den politiske fanen for fremmedfrykt og rasisme, med hets rettet mot muslimer i europeiske land, inkludert Norge.

Det store spørsmålet er om de andre politiske partiene i Norge tør våge et politisk generaloppgjør med FrP i dette spørsmålet. Hvis ikke, vil Siv Jensen og FrP med sin nyliberalisme og klokkertro på markedets frie krefter kombinert med en systematisk stimulering av de rasistiske understrømningene i det norske samfunn, kunne få en dominerende innfl ytelse i norsk politikk i den neste fi reårsperioden.

LO-Aktuelt nr. 7/2009

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
24.04.2009
14:14
16.12.2013 09:43



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil sprenge sperregrensa


Flere saker