..men ikke med graut
Interessen rundt LO-kongressen er mindre enn for fire år siden. Det må organisasjonen gjøre noe med.
torgny.hasaas@lomedia.no
For fire år siden ble Gerd-Liv Valla kronet som LO-leder under kongressen. LO-kongressen skapte et bilde av en nærmest usårlig LO-leder som hadde hele organisasjonen bak seg.
Rett nok var det stor motstand mot løsningen på pensjonsspørsmålet, og Valla fikk heller ikke minsket størrelsen på ledelsen slik hun ønsket. Men flertallet på kongressen stilte seg bak Vallas syn i pensjonsspørsmålet. Da Valla kvart på fem 12. mai 2005 erklærte LOs 31. kongress for avsluttet, framsto organisasjonen som sterkere enn noensinne.
Så kom valget, og kraften fra LO var avgjørende for å skyve de rødgrønne inn i regjeringskvartalet. Kampanjen «Du bestemmer – LO på din side», mobiliserte grunnplanet for regjeringsskiftet. Siden kom Valla-Yssensaken og mange spurte seg selv om hvilken innvirkning dette vil ha for LO.
Før LOs 32. kongress kan en oppsummere at aldri har LO hatt flere medlemmer. Overgangen fra Valla til Flåthen skjedde på en enklere måte enn pessimistene fryktet. Og alt ser ut til å være i sin skjønneste orden.
Men det er en liten dissonans i systemet. Det ser ikke ut til at årets medlemskampanje har vært like suksessfull som kampanjen for fire år siden. Entusiasmen for det rødgrønne prosjektet er dalende. LOs politiske innflytelse er ikke like åpenbar som for fire år siden. Det er heller ikke et like stort trykk på de politiske sakene som i 2005.
Det er to saker som peker seg ut hvor det blir politisk kamp. Det gjelder offentlig tjenestepensjon og oljeboring i nord. Spørsmålet om offentlig tjenestepensjon er rett ved å bli løst, meklingen foregår midt under kongressen.
Spørsmålet om oljeleting i Lofoten og Vesterålen kommer til å bli en konfrontasjon mellom motstandere og tilhengere, men resultatet blir nok det samme kompromisset som Arbeiderpartiet vedtok.
Det blir andre kamper også. Noen vil sikkert også prøve seg på en omkamp på tjenestedirektivet. Postkom vil kjøre fram kampen mot postdirektivet og for veto.
Men visse områder vil kongressen prøve å styre unna. For eksempel vil kongressen ikke tørre å gripe skikkelig fatt i de underliggende prinsippene som er årsaken til konflikten mellom Postkom og Transportarbeiderforbundet om medlemmene iBox.
LO-kongressens viktigste oppgave må være å skape entusiasme i organisasjonen. Det er mange viktige kamper som venter. Først er det valgkamp.
Sammenlignet med alle borgerlige regjeringsalternativer er den rødgrønne regjeringa en suksess. Et hvilket som helst borgerlig alternativ vil gi LO dårligere varer. Derfor er det viktig for LO å sørge for fire nye år for de rødgrønne. Å investere i en regjering til venstre i politikken er den beste investeringa LO kan gjøre.
Det verste som kan skje er at LO-kongressen går over i historien som et langt gjesp, at ingen egentlig husker hva som skjedde og at ingen av vedtakene vekker glede eller harme.
For som det heter i sagaen: «Drep meg, men ikke med graut!»
LO-Aktuelt nr. 8/2009
