Lønnsoppgjøret 2026
Brudd: – Ett skritt nærmere streik
Partene må ha hjelp av Riksmekleren for å bli enige i lønnsoppgjøret.
Harald Solberg (t.v.) og Christian Justnes må ha hjelp av riksmekler Mats Ruland (i midten) i årets lønnsoppgjør.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
steinar.schjetne@lomedia.no
eline@lomedia.no
Torsdag ble det brudd i årets viktigste lønnsoppgjør, opplyser Fellesforbundet.
Også YS-forbundet Parat bryter frontfagsforhandlingene med Norsk Industri.
– Bruddet skyldes manglende framdrift og enighet om helheten. Nå trenger vi hjelp til komme videre, og du kan si at vi derfor er ett skritt nærmere en streik, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes.
Partene ber nå riksmekler Mats Ruland om hjelp for å finne en løsning. Så langt har ikke størrelsen på oppgjøret vært på bordet, ifølge Justnes.
Allerede onsdag skjønte han at forhandlingene beveget seg i retning av et brudd.
– Vi prøvde å få til en bevegelse i dag, men så at det ikke var noe grunnlag for å kunne bli enige, erkjenner han.
Flere brudd
Kort tid etter bruddet med Norsk Industri varslet Fellesforbundet om brudd også i forhandlingene om disse avtalene:
• Fellesoverenskomsten for byggfag. Meklingen starter 10. april
• Overenskomsten for byggeindustrien. Meklingen starter 15. april
• Riksavtalen, som omfatter lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i reiselivsnæringen. Meklingen starter 16. april
Veien videre
26. mars var fristen for å bli enige i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO). Det samme gjelder for YS-forbundet Parat og Norsk Industri.
Tirsdag etter påske starter den frivillige meklinga.
Allerede dagen etter, 8. april, skjerpes situasjonen ytterligere. Da går oppgjøret til tvungen mekling – med mindre partene blir enige.
Den endelige fristen for å komme til enighet, er midnatt natt til 12. april.
Meklingen kan riktignok fortsette på overtid. Men gjør den ikke det, er streiken et faktum.
Fellesforbundet har meldt plassoppsigelse for drøyt 35.000 medlemmer som går på tariffavtalen Industrioverenskomsten.
Dette er første skritt på veien for å kunne ta ut medlemmene i streik ved konflikt.
Medlemmene står klare til å streike hvis meklingen ikke fører fram.
Hvor mange som skulle blir tatt ut hvis oppgjøret ender i konflikt, blir trolig klart samme dag som meklingen begynner.
Satte fyr på oppgjøret
Både økonomi og prinsipper er til forhandling i et hovedoppgjør. Partene gir uttrykk for at begge deler utfordrende å bli enige om.
– Jeg kommer ikke til å gå inn på enkelte elementer i de diskusjonene, for dette er jo en helhet, og man er ikke enig om noe før man er enig om alt, sa leder Harald Solberg i Norsk Industri.
Fellesforbundets motpart var tidlig ute med å avslå kravet fra om forskuttering av sykepenger.
Utspillet satte fyr på lønnsoppgjøret før det begynte, men Justnes avkrefter at avvisningen har påvirket forhandlingene.
– Vi har hatt gode diskusjoner og satt ned en arbeidsgruppe som har jobbet spesifikt med forskuttering av sykelønn og korte velferdspermisjoner, sier han.
– Vi har gått inn i dette med en ambisjon om å forstå hverandres posisjoner på en best mulig måte. Det har vi fått til, men det er en avstand mellom oss, og det må vi jobbe videre med å løse, påpeker han.
Dette er kravene
Fellesforbundet prioriterer dette i årets oppgjør:
• Lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft.
• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.
• Forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger. Det innebærer at arbeidsgiver betaler dette også etter at arbeidsgiverperioden er over (16 dager) og selv tar jobben med å kreve pengene fra Nav.
• Velferdspermisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon.
• Bedriftene må synliggjøre på lønnsslipp hvor mye som er innbetalt til obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Det er en delegasjon med 17 representanter forhandler for Fellesforbundet.
Går i front
Det hviler et ekstra ansvar på Fellesforbundet, som forhandler først i det som kalles frontfagsoppgjøret.
Her forhandler konkurranseutsatt industri, og det de blir enige med arbeidsgiverne om, legger en norm for alle de oppgjørene som følger mot utover våren og sommeren.
3,2 prosent er et tall å merke seg i lønnsoppgjøret. Dette er anslaget som ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) har satt for prisveksten i 2026.
Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten.
Anslaget på 3,2 prosent var også utgangspunktet for forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri på Hotel Opera i Bjørvika i Oslo.
Aktuelt: – Lønnsoppgjøret blir mye tøffere nå
Nå: 0 stillingsannonser

