Forsker Ola Flaten ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) tror ikke norsk landbruk engang har kommet halvveis til målet om 15 prosent økodrift i 2015.

– Jeg tror ikke de har en sjanse. Det er veldig langt opp til målet om 15 prosent. I fjor kunne vi registrere at bare 3,9 prosent av det totale landbruksareal dyrkes økologisk. Tar vi ekstra i og legger inn karensarealet - jordbruksareal som klargjøres for økodrift - snakker vi likevel bare om 5,1 prosent i 2008, sier forskeren til NTB.

Han påpeker at nettotilvekst til økoproduksjon er svært liten. Mens nye kommer til, faller mange fra etter «pliktårene» som kreves for driftstilskudd.

Et NILF-prosjekt fra 2007 viser ifølge forskeren at spesielt to forhold forklarer manglende interesse for økologisk drift og hvorfor mange slutter etter få år: Altfor mye reguleringer og byråkrati, og dernest svak lønnsomhet.

Iallfall én optimist

De fire første månedene i år ble det registrert 104 nye økobønder. Men i samme periode falt 80 fra, slik at nettotilgang var bare 24, viser ferske tall fra Debio, kontrollinstansen som på vegne av Mattilsynet godkjenner økologisk produksjon i Norge.

Ved utgangen av 2008 var det registrert vel 403.000 dekar økoareal, 3,9 prosent av det samlede landbruksarealet i landet. I tillegg er 118.700 dekar under omlegging. I alt hadde vi 2.702 bruk som drev økologisk ved årsskiftet.

Ved utgangen av april var det totalt registrert 5.755 økologiske salgsprodukter i Norge.

Selv om det er langt igjen til mål, og noen vil altså si lenger enn langt, er daglig leder i Debio, Gjermund Stormoen, likevel optimist. Han mener å se en økende interesse, og forventer at regjeringen følger opp Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for økodrift som ble lagt fram i januar.

– Men det er da også helt nødvendig hvis vi skal nå regjeringens eget mål om at 15 prosent av dyrket mark i Norge skal være økologisk innen 2015, sier Stormoen til NTB.

Bioforsk pusher

En av dem som jobber intenst med å få opp interessen, er Randi Berland Frøseth ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll. Likevel må hun, i likhet med kollega Ola Flaten, innrømme at det skal mer enn et krafttak til for å nå målet. Men også hun synes å spore økt interesse blant bøndene, og øyner håp for fremtiden.

– Vi henter også kunnskap fra andre land. Vi ser at når flere legger om, virker det forsterkende også her. Og det fører til et bredere fagmiljø som igjen virker forsterkende, sier Frøseth, som leder prosjektet «Motivasjon for økologisk korn.»

Prosjektet startet i fjor, skal gå over tre år og er et samarbeid finansiert av Statens landbruksforvaltning.

– Men det er langt igjen til vi er selvforsynt: i 2008 var halvparten av kornet i økologisk kraftfôr importert, sier Frøseth.

Sammen med Hedmark er det mest økologisk dyrkingsareal i trøndelagsfylkene. 20 prosent vekst i 2008 gjorde at Nord-Trøndelag kom opp i 67.409 øko- og karensdekar. Med det passerte de Sør-Trøndelag som med 67.153 var det nest største økofylket i Norge. Hedmark dyrker 57.468 dekar økologisk. (ANB-NTB)