JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Felles faglig klimastrategi

Nordisk fagbevegelse har en viktig rolle å spille i kampen mot klimaforandringene, er det enighet om. Men må det sterkere lut til enn «grønn kapitalisme» og strukturelle omstillinger?


18.06.2009
23:29
16.12.2013 10:38

nina.sandaas@lomedia.no

Klimatoppmøtet i København i desember nærmer seg med stormskritt og temaet er minst like viktig som det var for et år siden, selv om den økonomiske krisen har fått hovedoppmerksomheten i senere tid. I disse dager foregår forberedende forhandlinger mange steder. Danmark som vertsland og Sverige som EUformannskapsland vil ha sentrale funksjoner fram til og under møtet.

Nordisk Faglig Samorganisasjon (NFS), bestående av 15 landsorganisasjoner i de fem nordiske landene, satte for halvannet år siden ned en arbeidsgruppe med København-møtet for øyet.

Oppdraget var å meisle ut en felles holdning og en klimapolitikk for flere jobber og reduserte utslipp. Det har den bredt sammensatte arbeidsgruppen gjort til gagns. En grundig rapport ble lagt fram på en konferanse i Stockholm 3. juni.

Ifølge Bente Sorgenfrey, NFS-leder for 2009, vil rapporten i nær framtid bli sendt til miljø- og næringsministrene i de nordiske land. NFS ønsker å bidra konstruktivt til at København- møtet ender med et så godt resultat som mulig.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim åpnet konferansen og slo med en gang fast at klimaspørsmålet er en viktig sak for nordisk fagbevegelse. Den har i kraft av sin størrelse en betydelig innflytelse.

– Fagbevegelsen har en unik rolle som formidler av arbeidslivets krav til klimapolitikken. Vår makt og innflytelse manifesterer seg kanskje aller mest i kollektivavtalene. Gjennom disse kan vi fremme krav om klima som en del av partssamarbeidet og få virksomhetene til å gå i riktig retning, framholdt han.

Kvalheim viste til Sverige der de ansattes styrerepresentanter er sikret miljø- og klimakompetanse. Et eksempel til etterfølgelse, mente han, og tilla at all skolering av tillitsvalgte og verneombud burde utvides til å omfatte klima- og miljøspørsmål.

Mange er redd for at arbeidsplasser vil forsvinne og at konkurranseevnen taper på grønne løsninger, men det er det motsatte som skjer. De som omstiller seg, trygger sine arbeidsplasser, framholdt Kvalhaug. GM-konkursen er et illustrerende eksempel. En internasjonal undersøkelse viser dessuten at bedrifter som arbeider grundig med samfunns- og miljøansvar – «grønne vinnere» – lykkes bedre enn konkurrentene.

Fagbevegelsen vil i årene framover bli stilt overfor vanskelige valg, framgår det av rapporten. Dilemmaene består blant annet av følgende problemstillinger: Skal fagbevegelsen alltid gå for økt kjøpekraft/ økt lønn for medlemmene eller skal lønna tas ut som mer fritid? Skal vi stille miljøkrav til produksjonen der den foregår eller gå med på at den flytter ut? Aksepterer vi høyere pris for miljøvennlige produkter? Og kan vi godta miljøødeleggelsene fra egen arbeidsgiver?

Kravene til utslippskutt, forebygging og tilpasninger som klimaforandringene fører med seg, stiller næringsliv og samfunn overfor store påkjenninger. Når OECD-landene står for 40 prosent av verdens samlede utslipp av klimagasser, men har bare 18 prosent av verdens befolkning, er det her størstedelen av utslippskuttene må tas. Alle de nordiske land, unntatt Sverige, har problemer med å innfri forpliktelsene i Kyoto-avtalen med utelukkende nasjonale tiltak.

Omstillinger vil kreves for å fase ut energiintensive virksomheter, det vil si produksjon og konsum av varer og tjenester som har høyt energiforbruk per produsert enhet. Det handler om fly- og bilreiser, smelting av metaller, utvinning av olje/ gass, gruvedrift, kjemisk og petrokjemisk industri og treforedling. Det må til en endring både i produksjons- og forbruksmønstret.

Utviklingen i verdensøkonomien påskynder nå en slik omstilling; I Norge regner Norsk Industri med en stor avskalling av energiintensiv industri, både av midlertidig og permanent karakter. I år kan reduksjonen bli 20 prosent.

Fordelen er at Norden har gode forutsetninger for og erfaringer med den typen omstillinger til et «lavkarbonsamfunn» som må til. I land med god styringsevne og gode sosiale systemer som de nordiske er det mulig å gjennomføre omstruktureringer uten tap av arbeidsplasser på lang sikt.

For det vil åpne seg nye muligheter, for eksempel for produsenter av ny fornybar energi – vindkraft i Danmark, biomasseindustri i Sverige og Finland, solcelleindustri i Norge og jordvarme i Island. Potensialet for «grønne jobber» innenfor fornybar energi anslås til nærmere 100 000 i Norden.

To inviterte vitenskapsfolk helte kaldt vann i blodet på konferansedeltakerne. Philippe Pochet, forskningsleder ved ETUI som er forskningsinstituttet til europeisk fagbevegelse, mente at arbeidsplassene nå forsvinner i en mye raskere takt enn det oppstår nye «grønne jobber». Han provoserte også med å stille spørsmål ved om «grønn kapitalisme» – det vil si å opprettholde dagens levestandard i vesten men med lave utslipp av klimagasser – er nok eller rettferdig. Å redusere klimagassutslippene med 20 prosent til 2020 er ikke noe problem, men må de ned med 80 prosent til 2050, vil utfordringene stå i kø. Tanken er at ny teknologi/ innovasjon av en masse prosesser skal redusere klimagassene, men det vil ta tid før ny teknologi kan overføres til utviklingslandene. Slik teknologi innholder også profittaspekter. Hvem skal eie disse framtidsløsningene? Han mente videre at det er våre handlinger som bør avgiftsbelegges, ikke varer og produkter.

– Visjonen er basert på at vi kan stole på markedet og gå inn for kjøp/salg av utslippskvoter, men det er jo bedriftene og markedet som har ført oss inn i dagens miljø- og økonomiske krise, konstaterte Pochet.

Han foreskrev en annen resept på klimakrisen; et paradigmeskifte. Så lenge verdens befolkning og forbruket øker som i dag, er det tjenester som må utvikles. Ett konkret eksempel: Bildelingsfirmaer i stedet for flere biler i hver familie og ingen kjøpesentre utenfor byene. Økonomene som ber oss konsumere mer, må sende ut et omvendt budskap. Alt i alt vil det bli en mer rettferdig verden, mente Pochet. Folk må ville det, ønske det. Derfor anbefalte han at fagbevegelsen tar debatten om hva et rettferdig samfunn er og hva vi kan bli enige om. – Vi må bli enige om hva vi er uenige om. Bare slik kan vi komme videre.

Staffan Laestadius, professor ved Tekniska Högskolan i Stockholm, hadde helt ferske tall om det samlede CO2-innholdet i atmosfæren som nå er 138 prosent over forindustrielle verdier. Den samlede drivhuseffekten økte med 25 prosent fra 1979 til 1990 og med ytterligere 25 prosent fra 1990 til 2007. Vi er allerede ved grensen som er satt om en temperaturøkning på 2 grader, ifølge Laestadius.

80 prosent av all global energibruk kommer fra fossile brensel, og økningen har vært på 33 prosent de siste 17 årene. Det internasjonale energibyrået anslår en økning på 43 prosent fram til 2030, dersom dagens forbruk fortsetter.

– Vi kan bare glemme «green chic». I realiteten må vi redusere dagens CO2-utslipp med 1-2 prosent hvert år under resten av århundret. Det blir en stor politisk utfordring å mobilisere folk for et så tøft budskap. Dilemmaet handler kort fortalt om å velge mellom oss selv og nåtiden eller en framtid for våre barn, understreket Laestadius.

LO-Aktuelt nr. 11/2009

18.06.2009
23:29
16.12.2013 10:38



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje


Flere saker