JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Felles faglig klimastrategi

Nordisk fagbevegelse har en viktig rolle å spille i kampen mot klimaforandringene, er det enighet om. Men må det sterkere lut til enn «grønn kapitalisme» og strukturelle omstillinger?



18.06.2009
23:29
16.12.2013 10:38

nina.sandaas@lomedia.no

Klimatoppmøtet i København i desember nærmer seg med stormskritt og temaet er minst like viktig som det var for et år siden, selv om den økonomiske krisen har fått hovedoppmerksomheten i senere tid. I disse dager foregår forberedende forhandlinger mange steder. Danmark som vertsland og Sverige som EUformannskapsland vil ha sentrale funksjoner fram til og under møtet.

Nordisk Faglig Samorganisasjon (NFS), bestående av 15 landsorganisasjoner i de fem nordiske landene, satte for halvannet år siden ned en arbeidsgruppe med København-møtet for øyet.

Oppdraget var å meisle ut en felles holdning og en klimapolitikk for flere jobber og reduserte utslipp. Det har den bredt sammensatte arbeidsgruppen gjort til gagns. En grundig rapport ble lagt fram på en konferanse i Stockholm 3. juni.

Ifølge Bente Sorgenfrey, NFS-leder for 2009, vil rapporten i nær framtid bli sendt til miljø- og næringsministrene i de nordiske land. NFS ønsker å bidra konstruktivt til at København- møtet ender med et så godt resultat som mulig.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim åpnet konferansen og slo med en gang fast at klimaspørsmålet er en viktig sak for nordisk fagbevegelse. Den har i kraft av sin størrelse en betydelig innflytelse.

– Fagbevegelsen har en unik rolle som formidler av arbeidslivets krav til klimapolitikken. Vår makt og innflytelse manifesterer seg kanskje aller mest i kollektivavtalene. Gjennom disse kan vi fremme krav om klima som en del av partssamarbeidet og få virksomhetene til å gå i riktig retning, framholdt han.

Kvalheim viste til Sverige der de ansattes styrerepresentanter er sikret miljø- og klimakompetanse. Et eksempel til etterfølgelse, mente han, og tilla at all skolering av tillitsvalgte og verneombud burde utvides til å omfatte klima- og miljøspørsmål.

Mange er redd for at arbeidsplasser vil forsvinne og at konkurranseevnen taper på grønne løsninger, men det er det motsatte som skjer. De som omstiller seg, trygger sine arbeidsplasser, framholdt Kvalhaug. GM-konkursen er et illustrerende eksempel. En internasjonal undersøkelse viser dessuten at bedrifter som arbeider grundig med samfunns- og miljøansvar – «grønne vinnere» – lykkes bedre enn konkurrentene.

Fagbevegelsen vil i årene framover bli stilt overfor vanskelige valg, framgår det av rapporten. Dilemmaene består blant annet av følgende problemstillinger: Skal fagbevegelsen alltid gå for økt kjøpekraft/ økt lønn for medlemmene eller skal lønna tas ut som mer fritid? Skal vi stille miljøkrav til produksjonen der den foregår eller gå med på at den flytter ut? Aksepterer vi høyere pris for miljøvennlige produkter? Og kan vi godta miljøødeleggelsene fra egen arbeidsgiver?

Kravene til utslippskutt, forebygging og tilpasninger som klimaforandringene fører med seg, stiller næringsliv og samfunn overfor store påkjenninger. Når OECD-landene står for 40 prosent av verdens samlede utslipp av klimagasser, men har bare 18 prosent av verdens befolkning, er det her størstedelen av utslippskuttene må tas. Alle de nordiske land, unntatt Sverige, har problemer med å innfri forpliktelsene i Kyoto-avtalen med utelukkende nasjonale tiltak.

Omstillinger vil kreves for å fase ut energiintensive virksomheter, det vil si produksjon og konsum av varer og tjenester som har høyt energiforbruk per produsert enhet. Det handler om fly- og bilreiser, smelting av metaller, utvinning av olje/ gass, gruvedrift, kjemisk og petrokjemisk industri og treforedling. Det må til en endring både i produksjons- og forbruksmønstret.

Utviklingen i verdensøkonomien påskynder nå en slik omstilling; I Norge regner Norsk Industri med en stor avskalling av energiintensiv industri, både av midlertidig og permanent karakter. I år kan reduksjonen bli 20 prosent.

Fordelen er at Norden har gode forutsetninger for og erfaringer med den typen omstillinger til et «lavkarbonsamfunn» som må til. I land med god styringsevne og gode sosiale systemer som de nordiske er det mulig å gjennomføre omstruktureringer uten tap av arbeidsplasser på lang sikt.

For det vil åpne seg nye muligheter, for eksempel for produsenter av ny fornybar energi – vindkraft i Danmark, biomasseindustri i Sverige og Finland, solcelleindustri i Norge og jordvarme i Island. Potensialet for «grønne jobber» innenfor fornybar energi anslås til nærmere 100 000 i Norden.

To inviterte vitenskapsfolk helte kaldt vann i blodet på konferansedeltakerne. Philippe Pochet, forskningsleder ved ETUI som er forskningsinstituttet til europeisk fagbevegelse, mente at arbeidsplassene nå forsvinner i en mye raskere takt enn det oppstår nye «grønne jobber». Han provoserte også med å stille spørsmål ved om «grønn kapitalisme» – det vil si å opprettholde dagens levestandard i vesten men med lave utslipp av klimagasser – er nok eller rettferdig. Å redusere klimagassutslippene med 20 prosent til 2020 er ikke noe problem, men må de ned med 80 prosent til 2050, vil utfordringene stå i kø. Tanken er at ny teknologi/ innovasjon av en masse prosesser skal redusere klimagassene, men det vil ta tid før ny teknologi kan overføres til utviklingslandene. Slik teknologi innholder også profittaspekter. Hvem skal eie disse framtidsløsningene? Han mente videre at det er våre handlinger som bør avgiftsbelegges, ikke varer og produkter.

– Visjonen er basert på at vi kan stole på markedet og gå inn for kjøp/salg av utslippskvoter, men det er jo bedriftene og markedet som har ført oss inn i dagens miljø- og økonomiske krise, konstaterte Pochet.

Han foreskrev en annen resept på klimakrisen; et paradigmeskifte. Så lenge verdens befolkning og forbruket øker som i dag, er det tjenester som må utvikles. Ett konkret eksempel: Bildelingsfirmaer i stedet for flere biler i hver familie og ingen kjøpesentre utenfor byene. Økonomene som ber oss konsumere mer, må sende ut et omvendt budskap. Alt i alt vil det bli en mer rettferdig verden, mente Pochet. Folk må ville det, ønske det. Derfor anbefalte han at fagbevegelsen tar debatten om hva et rettferdig samfunn er og hva vi kan bli enige om. – Vi må bli enige om hva vi er uenige om. Bare slik kan vi komme videre.

Staffan Laestadius, professor ved Tekniska Högskolan i Stockholm, hadde helt ferske tall om det samlede CO2-innholdet i atmosfæren som nå er 138 prosent over forindustrielle verdier. Den samlede drivhuseffekten økte med 25 prosent fra 1979 til 1990 og med ytterligere 25 prosent fra 1990 til 2007. Vi er allerede ved grensen som er satt om en temperaturøkning på 2 grader, ifølge Laestadius.

80 prosent av all global energibruk kommer fra fossile brensel, og økningen har vært på 33 prosent de siste 17 årene. Det internasjonale energibyrået anslår en økning på 43 prosent fram til 2030, dersom dagens forbruk fortsetter.

– Vi kan bare glemme «green chic». I realiteten må vi redusere dagens CO2-utslipp med 1-2 prosent hvert år under resten av århundret. Det blir en stor politisk utfordring å mobilisere folk for et så tøft budskap. Dilemmaet handler kort fortalt om å velge mellom oss selv og nåtiden eller en framtid for våre barn, understreket Laestadius.

LO-Aktuelt nr. 11/2009

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.06.2009
23:29
16.12.2013 10:38



Mest lest

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Yngvil Mortensen

16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape gullkantet pensjon

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Per Flakstad

Hun ble nektet foreldrepermisjon med lønn. Slik gikk det da Fagforbundet og LO tok saken

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Jan-Erik Østlie

Alle får pensjon fra første krone neste år, ifølge Tajik

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

Ole Palmstrøm

Som anleggsarbeider så Bjørn ofte kollegaer i krise. Felles for dem var at de ikke skjønte det selv

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

Morten Hansen

Jernbaneansatte kan juble: Nå stopper Støre anbudskonkurransen på drift og vedlikehold

Alt i alt trappet Arbeidsmandsforbundet opp streiken åtte ganger.

Alt i alt trappet Arbeidsmandsforbundet opp streiken åtte ganger.

Jan-Erik Østlie

Vekterne streiket for å komme ut av lavlønnsfella. Slik er status ett år etter

PAPIRLØS: «Amir» har verken papirer på hvem han er, eller opphold i Norge. Dermed får han ikke lov til å jobbe.

PAPIRLØS: «Amir» har verken papirer på hvem han er, eller opphold i Norge. Dermed får han ikke lov til å jobbe.

Cathrine Kahrs

«Amir» vil jobbe, men får ikke lov

Ledige og permitterte under koronaen kan nyte godt av feriepenger på dagpenger neste sommer.

Ledige og permitterte under koronaen kan nyte godt av feriepenger på dagpenger neste sommer.

colourbox

Her ser du hvor mye feriepenger du kan få sommeren 2022 hvis du har vært permittert eller arbeidsløs i år


Flere saker