Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Dette fremgår i boka ”Hva skriver pressen om seniorene”, en analyse av hvordan eldre arbeidstakere fremstilles i pressen. Prosjektet er utført ved Institutt for journalistikk (IJ) på oppdrag av Senter for seniorpolitikk og viser at det ofte er langt mellom ord og handling når det gjelder eldre arbeidstakere.

Ingen gamle gubber

Ifølge boka er en senior en ansatt som har passert 50 år, altså ingen gammel gubbe på vei opp til hornet på veggen. 50-åringen har fortsatt 20 år igjen i arbeidslivet før arbeidsgiver kan gå til oppsigelse med henvisning til arbeidsmiljøloven.

Muligens er definisjonen gjort for å gi et annet og mer positivt bilde av eldre arbeidstakere, nemlig som de mest erfarne på arbeidsplassen, de som har overblikket, representerer kontinuiteten og derfor bør stimuleres til å bli fremfor å utstøtes.

Aldersdiskriminering

Hovedtemaene i det studerte materialet gjelder spørsmålet om pensjonering og oppsigelse, seniortiltak og pensjonister i arbeid (70 prosent), mens 15 prosent gjelder påstått aldersdiskriminering og ni prosent om holdninger til seniorer. Boka er dermed intet oppslagsverk med argumentasjon for aktiv seniorpolitikk, men en oversikt over hva aviser og fagblad skriver om seniorer i arbeidslivet.

Dårlige tider svir

Undersøkelsen viser at seniortiltak er svært ømfintlig for endringer i konjunkturene. Slike seniortiltak er en fellesbetegnelse for positiv særbehandling med sikte på å få seniorer til å stå lenger i arbeid.

Mens medier skrev om pensjonister som fortsatt i jobben i 2007 og langt inn i 2008, snudde stemningen brått i oktober dette året. Da fikk bemanningsbyråene problemer med å skaffe jobb til seniorene, og avdelinger som var opprettet for å formidle senior-arbeidskraft, ble nedlagt. Mange kommuner som hadde etablert ordninger for seniorer, avviklet disse. Det ble for dyrt.

Langt mellom ord og handling

Åtte av ti ledere i aviser mener at det er riktig å stimulere eldre til å stå i jobb istedenfor å fortidspensjonere seg Samtidig nedbemanner norske mediebedrifter på en måte som bryter med de prinsipper som bejubles på lederplass, skriver Ivar Andenæs, forsker ved IJ. Der lokkes de eldste med flest goder for å slutte, som i Aftenposten, VG og Bergens Tidende. Ansatte i Aftenposten som gikk av med AFP, fikk gavepensjon i tillegg, og ansatte med mer enn 15 års ansiennitet, ble tilbudt to års lønn i sluttpakke.

Ung mot eldre

Når det er snakk om nedbemanning, står ofte de unge mot de eldre. De yngre mener at de eldre bør vike plassen, mens de eldre biser til at de har bygd opp mye av det bedriften nå har og at de derfor har rett til å bli i stillingen. Slikt skaper dårlig arbeidsmiljø og mye arbeid for den tillitsvalgte..