«De usynlige palestinerne» og Israel
Det viktigste bidraget LO kan gi til fred i Midtøsten, er å oppmuntre sine palestinske venner til å akseptere andre løsninger enn tilbakevending til selve staten Israel, mener Conrad Myrland.
I LO-Aktuelt nr. 10/2009 satte Hans Henrik Fafner fokus på «De usynlige palestinerne» som arbeider i Israel. Artikkelen inneholdt en del interessante fakta som tilsynelatende er blitt borte i fagbevegelsens debatt om Midtøsten.
«Ved begynnelsen av den første intifadaen (opprøret) i 1987 kunne palestinerne her, og ikke minst fra Gazastripens store flyktningeleire, mer eller mindre reise fritt inn i Israel. De behøvde ikke arbeidstillatelse. I disse årene hadde opp til 250 000 palestinere jobb i Israel», skriver Fafner.
Artikkelen påpeker ikke tydelig hva som var årsaken da Israel innførte restriksjoner for palestinske arbeidere i 1987. Restriksjonene ble innført som en direkte reaksjon og et forsvarstiltak på vold fra militante palestinere. Det var vilkårlig vold rettet mot sivile jøder som også fikk Israel til å starte utbyggingen av sikkerhetsbarrieren i 2002.
Israel skulle ønske at situasjonen kunne vært som før 1987, med et fritt arbeidsmarked for palestinerne i Israel. Terror har foreløpig knust denne drømmen.
En eldre grønnsakshandler forteller til Fafner hvordan «flyktningene» i Al Fawwar i Hebron-området ble rikere enn sine fastboende palestinske naboer og «bygde store hus i leiren». Beboerne i Al Fawwar blir omtalt som flyktninger tross at de har bodd i området i over 60 år, blitt rikere enn sine naboer og bor i «store hus». Hvilke andre flyktninger har det så godt?
Det var selvsagt ikke hyggelig for ca. 700 000 arabere å bli flyktninger i forbindelse med krigen mellom jøder og arabere fra 1947 til 1949. Men det var ikke verre for dem enn det har vært for et stort antall andre flyktningegrupper. De fleste palestinerne flyktet bare noen få mil innenfor samme språk-, religion- og kultur-område.
De palestinske flyktningene må få et normalt liv på samme måte som jødene og de andre store flyktningegruppene har fått: Ved å bli integrert i landet de flyktet til eller i et tredjeland. Dette er desto mer naturlig siden deres plasser i hovedsak ble fylt av jødiske flyktninger fra arabiske land. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel siden 1945.
Det kanskje viktigste bidraget LO kan gi til fred i Midtøsten, er å oppmuntre sine palestinske venner til å akseptere andre løsninger enn tilbakevending til selve staten Israel.
Innflytting av fem millioner palestinere til Israel vil raskt føre til at jødene kommer tilbake til den tilværelsen de flyktet fra: En undertrykt minoritet uten en eneste flekk på verdenskartet som de kan kalle sin egen.
Den dagen palestinerne oppgir kravet om å få vende tilbake (et «krav» ingen andre flyktninger fra den tiden har fått oppfylt), vil israelerne oppfatte at palestinerne virkelig har akseptert å leve side ved side med en stat som har jødisk flertall.
Da kan det bli fred.
LO-Aktuelt nr. 11/2009
