Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

– Fagbevegelsen og arbeidstakerorganisasjonene kan oppleves som lite solidariske med de som er utenfor arbeidslivet gjennom IA-avtalen, heter det blant annet i rapporten fra SINTEF som publiseres i dag. Rapporten evaluerer IA-arbeidet i sin helhet. Den danner grunnlaget for forhandlingene om en ny IA-avtale som er påbegynt.

Burde forventet mer

SINTEF-evalueringen viser at det er spesielt delmål 2, om å rekruttere personer med redusert funksjonsevne som har vært det vanskeligste delmålet.

– De som opplever konflikt mellom egne forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse (jf. FFO sin definisjon av funksjonshemming) burde forvente at IA-avtalen kunne bidra med mer enn den har gjort. Det er også mulig at partene i arbeidslivet har god nok vilje, men for få konkrete strategier for å få det til. Det at virksomheten har vært åpne for å stille IA-plasser til disposisjon, tyder på at det er vilje, men det mangler fortsatt systemer som gjør dette realiserbart, mener forskerne på SINTEF.

Ledelsesansvar

Tillitsvalgte som får kritikk på dette området viser til at det er et ledelsesansvar.

– Arbeidstakerorganisasjonene og fagbevegelsen har vært lite aktive i forhold til å bidra til å få inkludert personer utenfor arbeidslivet, men mener selv de kun kan bidra til å påvirke holdninger. De mener det er ledelsen i virksomhetene som har ansvaret for ansettelser og at det derfor er deres oppgave, uttrykkes det i samtaler med forskerne.

For høye forventninger

Kun delmål 3, om å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen, er oppnådd. Forskerne på SINTEF mener at forventningene om måloppnåelse har vært for høye.

– IA-avtalen har nå, i midten av 2009, fått virke i over 7 år. Det er naivt å forvente en umiddelbar effekt av IA-avtalen, gitt erkjennelsen av at kultur- og strukturendringer tar tid. Myndighetene har vært utålmodige og har hatt forventninger om raske effekter på sykefraværet nasjonalt, skriver de.

Fortsatt potensiale

De mener avtalen fortsatt har potensial, også i en nedgangskonjunktur.

– Det vil være spesielt viktig å fokusere på at arbeidstakere ikke faller ut av arbeidslivet gjennom langvarige sykemeldinger og uføretrygding. Dette vil gi store utgifter på lengre sikt.

Forskerne advarer mot å nedprioritere arbeidet.

– Det er fare for at arbeidet med inkluderende arbeidsliv nedprioriteres når andre hensyn må tas. Det er særlig viktig at kommunal sektor følges opp, der sykefraværet er høyt, særlig innen helse og omsorg. Trangere budsjett bidrar til et vanskeligere inkluderingsarbeid. En ytterligere økning i sykefraværet og utstøtning ved denne type virksomhet, vil slå sterkt ut i de nasjonale tall da dette omfatter mange ansatte.

Bedre samarbeidet

En av konklusjonene fra SINTEF er at IA-arbeidet har positiv betydning for samarbeidet mellom hovedavtalepartene.

– Samarbeidet mellom hovedavtalepartene i IA-avtalen har økt gjennom arbeidet med avtalen, også på andre områder i norsk arbeidsliv. Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har fått nye arenaer for samarbeid, og de har gjennom avtalen klart å stå samlet mot myndigheten som flere ganger har prøvd å endre sykelønnsordningen.

Bekrefter LO-undersøkelse

Tillitsvalgtes opplevelse om manglende involvering i IA-arbeidet, slik den uttrykkes i LOs spørreundersøkelse bekreftes noe i rapporten. Den viser til at det er ikke nok å inkludere verneombud i IA-arbeidet.

– I virksomheter med IA-avtale uten plass-tillitsvalgte, er det naturlig at dette blir verneombudets rolle. Samtidig er det gjennom de tillitsvalgtes arbeidstakerorganisasjonene kommuniserer gjennom, og det er dermed fare for at viktig informasjon til arbeidstakerne i virksomheten glipper. Avtalen er ikke tydelig nok på de tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet, men det er også store forskjeller på innholdet i den tillitsvalgtes rolle i ulike sektorer og næringer.